Noen vil kanskje undres over at document.no bruker plass på individuelle storyer, som den om 15-åringen som ble misbrukt av en politimann. La oss forklare, med noen ord om hvordan vi oppfatter embete og ansvar, og hva som gjorde saken betydningsfull:

Legendariske rabbi Baal Shem Tov gikk på gaten og en mann støtte kraftig mot ham. Mannen ble irritert og lot det også regne noen saftige gloser. Ikke noe «unnskyld» der i gården. Litt senere støtte mannen på Baal Shem Tov i en annen sammenheng, og da det gikk opp for ham hvem han hadde forulempet, ble han svært beklemt. Han bukket og skrapte og visste ikke hvordan han skulle få bedt om unnskyldning nok. Rabbineren svarte: -Jeg kan ikke godta dine unnskyldninger. Det var ikke meg du forlempet. Det var Hvermansen, og dermed alle mennesker. For du visste ikke hvem jeg var.

Mannen gikk bedrøvet bort.

Det ligger en dyp innsikt i denne tilsynelatende enkle historien. I det offentlige rom støter vi hele tiden mot mennesker vi ikke kjenner, og derfor skal vi behandle dem med respekt. Det kan være en klok rabbiner, eller et menneske som har gjennomgått mye, og som vi kan gjøre urett. Mulighetene er legio. Det er hele tiden denne usikkerheten med hvem vi har med å gjøre. Derfor er den ukjente også synonym med Mennesket.

Dette gjelder i enda større grad offentlig ansatte, som er satt til å tjene og styre over folk. De er tillagt et stort ansvar og myndighete for å utøve jobben. Tilbake svarer de med respekt.

Det var derfor ikke bare et tillitsbrudd mot jenta, den 32 år gamle politimannen begikk. Det var et minst like stort tillitsbrudd mot uniformen han bar, yrket og staten han tjener. Går man tilbake i historien vil man se at brudd på yrkesetikk er blitt hardt straffet, også av autoritære regimer.

Baal Shem Tovs moral er den samme som tømmermannens: det du gjorde mot en av disse små, det gjorde du mot meg. Det er samme tankegang. Du vet ikke hvem du møter.