Det iranske regimet fører krig mot alle kvinner som ikke vil bøye seg. De vil knekke deres vilje med vold. Undertrykkelsen av iranske kvinner burde vært øverst på 8. mars.

To dager før 8. mars offentliggjorde Amnesty en rapport som viser at mullahene fører krig mot kvinner. De hater de frie kvinnene. De forstår at hvis kvinnene kan slå ut håret er det over med deres makt.

I januar i år vakte det stor oppmerksomhet da den 34 år gamle kurdisk-iranske aktivisten Roya Heshmati fikk en straff på 74 piskeslag for å ha vist seg uten hodeplagg i offentligheten. I etterkant fortalte hun i sosiale medier at hun ble pisket av en mannlig tjenestemann i nærvær av en dommer i et rom hun beskrev som et «middelaldersk torturkammer.»

Men av en eller annen merkelig grunn viser ikke NTB bilder fra sosiale medier. De ligger på twitter og det er når man ser disse vakre kvinnene at man forstår mullaenes ondskap.

Det er nå kommet en hevngjerrighet inn i deres angrep på kvinner. De benytter overvåkingsteknologi for å spotte kvinner som kjører uten hijab eller chador.

De beslaglegger bilene deres. Det svir.

Tusenvis av kvinner har fått bilene sine beslaglagt fordi de kjører uten det obligatoriske hodesjalet. Andre er blitt tiltalt og dømt til pisking, fengsel eller andre straffer som bøter eller plikt til å delta på moralkurs.

Vitnesbyrd og dokumenter

Organisasjonen har samlet inn vitnesbyrd fra 41 kvinner, en jente og fire menn i løpet av februar i år. I tillegg har Amnesty gått gjennom offisielle dokumenter, inkludert rettsdommer og påtaleavgjørelser. Dokumentene indikerer at et stort antall statlige etater er involvert i forfølgelsen av kvinner, som altså bare vil kle seg som de vil, og bruke sin ytrings og trosfrihet. (…)

Iranske myndigheter terroriserer nå kvinner og jenter ved å utsette dem for konstant overvåking og politiforfølgelse, de forstyrrer deres daglige liv og forårsaker dem enorm psykisk belastning, forteller Diana Eltahawy, Amnesty Internationals visedirektør for Midtøsten og Nord-Afrika.

Offisielle kunngjøringer viser at moralpolitiet har beordret konfiskering av hundretusenvis av kjøretøyer med kvinnelige sjåfører eller passasjerer helt ned i niårsalderen.

Årsaken er at de ikke har hatt det påbudte hodesjalet. Ifølge vitnesbyrd blir det brukt bilder fra overvåkingskameraer eller rapporter fra sivilkledde agenter som patruljerer gatene. De bruker en politi-app for å rapportere bilskilt til kjøretøyer med kvinnelige sjåfører eller passasjerer som ikke overholder kravene.

Kvinner som er blitt tatt, og deres slektninger har mottatt truende tekstmeldinger og telefonsamtaler, som instruerer dem til å melde seg til moralpolitiet for å overlevere kjøretøyene deres som straff. Amnesty International har gjennomgått skjermbilder av 60 slike tekstmeldinger som er utstedt til 22 kvinner og menn siden i fjor.

De siste månedene har myndighetene også stanset mange tilfeldige biler for å kontrollere kvinnelige sjåfører. Alle som får anmerkninger, blir tvunget til å kjøre til politistasjoner der bilene deres blir beslaglagt. Hvis de nekter, blir det beordret kranbiler.

Kvinner opplever å bli stanset hvor som helst – også midt på travle og livsfarlige motorveier.

Truende prosesser

Både kvinner og menn forteller om krevende og langdryge prosesser for å få beslaglagte biler tilbake. De beskriver nedverdigende behandling fra tjenestemenn, som også truer med straff som pisking, fengsel eller reiseforbud.

Kvinner sier de blir nektet tilgang til offentlig transport, flyplasser og banktjenester dersom de ikke bærer det obligatoriske hodesjalet. Kvinnene forteller at de også vurderes på lengden og passformen på klærne.

Amnesty understreker at det er vanskelig å fastslå det eksakte omfanget av rettsforfølgelser fordi myndighetene ikke offentliggjør statistikk over dette. Politisjefen i Qom-provinsen, Mohammad Reza Mirheidary, viste i januar til 1986 straffesaker i forbindelse med brudd på den obligatoriske kleskoden i Qom alene siden mars 2023. (NTB)

Mullahene nøyer seg ikke med å piske og voldta. De vil også oppdra kvinnene og tvinger dem til å ta moralklasser. Det er ingenting som får iranere til å hate islam mer enn disse klassene. Mullaene har av-islamisert Iran. Den dagen det er slutt på regimet er det også slutt på islam i Iran. Det kan bli en dobbel revolusjon.

I rapporten forteller for øvrig flere kvinner at de har måttet delta i «moralklasser» og vise at de unngår enhver «kriminell» oppførsel i opptil ett år som en forutsetning for at straffesaken mot dem skal kunne avsluttes.

En kvinne forteller at hun måtte skrive et brev som uttrykte at hun var «omvendt».

På 8. mars var det to kvinner som la ut film av at de danset på en kjent offentlig plass. Det skulle ikke regimet ha noe av: Kvinner har ikke lov å danse, de har heller ikke lov å bevege seg ute alene i det offentlige rom.

To unge kvinner ble arrestert i Teheran etter publiseringen av en video der de danset for å feire det persiske nyttåret, melder et iransk nyhetsbyrå.

Klippet av de to kvinnene som danset nær Tajrish-torget, et populært samlingssted for unge mennesker i den iranske hovedstaden, gikk viralt i sosiale medier.

– Statsadvokaten i Teheran beordret arrestasjon av to kvinner som brøt sosiale normer ved å danse på Tajrish, melder det statlige nyhetsbyrået Tasnim lørdag.

Kvinnene var utkledd som Hadji Farouz, en rødkledd folkloreskikkelse som med dans og sang annonserer Nowruz, det persiske nyttåret som begynner 20. mars.

Den islamske loven som praktiseres i Iran, forbyr ulike former for dans og at kvinner er alene i offentligheten.

De siste månedene har mange videoer av kvinner som danser på offentlige steder gått viralt i Iran, etter at en masseprotestbevegelse rystet landet i slutten av 2022 etter at Mahsa Amini døde i politiets varetekt i september samme år.

Amini var en 22 år gammel iransk-kurdisk kvinne som ble arrestert av moralpolitiet i Teheran, fordi hun ikke respekterte den strenge kleskoden som gjelder i den islamske republikken. (NTB)

Det er en systematisk sadisme i regimets behandling av alle som motsetter seg at man ser for seg at slutten på regimet kan bli blodig.

 

 

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.