Gjesteskribent

Minnemarkering med navn på de savnede Chibok-skolejentene, de fleste kristne, som ble kidnappet av Boko Haram-opprørere i 2014, vises på femårsdagen for bortføringen i Abuja, Nigeria 14. april 2019. Av de 276 som ble kidnappet, er 112 fortsatt savnet. Foto: Afolabi Sotunde / Reuters /NTB Scanpix

  • Saleem Masih, en 22 år gammel kristen gårdsgutt ble torturert og drept for å ha brukt sin muslimske arbeidsgivers brønn …. Arbeidsgiveren insisterte senere på at han ikke hadde begått noen forbrytelse; det var den drapssiktede kristne som hadde «begått en forbrytelse ved å skitne» til vannet deres, og derfor ble hans straff – tortur og død – «rettferdiggjort». – CLAAS, 28. februar, Pakistan.
  • – Skal vi nekte for bevisene, om kidnappere som skiller muslimer fra vantro og tvinger kristne til å konvertere eller dø?» – Matthew Hassan Kukah, biskop av Sokoto bispedømme, Zenit.org, 12. februar 2020, Nigeria.
  • – De kristne mister alt de eier uten et faktisk juridisk grunnlag. De mister alt de kristne har arbeidet for opp gjennom historien.» – Fr. Slavomir Dadas, Aid to the Church in Need, 6. februar 2020, Tyrkia.
  • – En annen kristen jente på 14 år ble nylig bortført og gjengvoldtatt av noen muslimske ungdommer … bortførerne ikke bare voldtok henne, men fikk også signaturer og avtrykk av hennes tommel på noen papirer.» Selv om politiet gjenfant henne, frykter menneskerettighetsaktivister at «de mistenkte vil bruke de signerte dokumentene hennes til å produsere en falskt ekteskapsattest og et konverteringsbrev i et forsøk på å unnslippe bortføring og voldtekt.» Det er, som han sa, «et vanlig modus operandi for muslimer for å forvirre retten og unngå rettferdighet. » – Napoleon Qayyum, utøvende direktør for Pakistan Center of Law of Justice, Morningstar News, 12. februar 2020, Pakistan.

Nedslakting av kristne

Burkina Faso:

Søndag 16. februar raidet islamsk milits en kirke under gudstjeneste, og slaktet 24, inkludert deres pastor; 18 andre ble skadet og flere kidnappet. Terroristene brant ned kirken før de dro.

I en egen hendelse 10. februar, bortførte og slaktet militante muslimer en pastor, sønnen hans, to nevøer og en annen kristen prest. Ifølge nok en rapport 3. februar:

– Jihadister som hevdet å drepe ‘i navnet til Allah’, returnerte til åstedet for en tidligere grusomhet … og myrdet minst ti kristne menn på et landsbymarked; noen anslag har satt dødstallet så høyt som 50.

Angrepet fant sted i den samme lille byen «der Boko Haram-ekstremister begynte sine morderiske herjinger 28. april 2019, der de skjøt pastoren, sønnen og fire medlemmer av menigheten.» Da, som i andre tilfeller, truet de med å drepe alle som ikke ville konvertere til islam.

«De kristne sier at de er i en kamp for å overleve,» erklærte en annen rapport:

– Dusinvis av katolske prester er blitt drept; protestantiske pastorer og deres familier er blitt drept eller kidnappet av voldelige islamske militanter. Landsbyboere med kristne symboler blir utpekt og drept på stedet. Jihadister erstatter skoler med det som lokalbefolkningen kaller ‘arabiske’ skoler; kirker , butikker og helsestasjoner blir brent ned. «

Den demokratiske republikken Kongo:

Ifølge en rapport fra 6. februar, under et av flere orkestrerte angrep. slaktet militante muslimer en 60 år gammel pastor «etter at han nektet deres krav om å konvertere til islam»:

– Ngulongo Year Batsemire, Erkediakonen i Eringeti, gikk sammen med sin kone til deres jorder, da de ble omringet av medlemmer av De allierte demokratiske styrker (ADF), en islamistisk militant gruppe som har vært aktiv i den nordøstlige delen av DRC i mer enn to tiår, og som gjentatte ganger har angrepet kristne. Militantene krevde at pastor Ngulongo skulle fortelle dem hvor de kunne finne andre pastorer. De forsøkte deretter å tvinge ham til å konvertere til islam. Da tibarns-faren nektet å gi avkall på Jesus Kristus, martyrerte jihadistene ham. Hans kones liv ble skånet. Hun husker at militantene hadde ytret et lokalt uttrykk, kjent for å være brukt når noen var ute etter å drepe kristne, men skåne muslimer.

Ifølge en annen rapport, omtrent samme dag som pastoren ble myrdet og i løpet av de påfølgende 48 timene, slaktet jihadister «minst 74 sivile, mange av dem kvinner og barn, med kniver og skytevåpen» i ti forskjellige landsbyer, i begynnelsen av februar, i dette landet med et kristent flertall.

Kenya:

19. februar raidet muslimer tilknyttet til den islamske terrorgruppen al-Shabaab («ungdommen») en  buss på jakt etter kristne og drepte minst tre mennesker (en rapport sa fire); to andre ble skadet. Minst to kristne menn, Kevin Onyango og Peter Kilonzo, ble henrettet fordi de ikke kunne eller ville fremsi den islamske troserklæringen, shahadaen, som øyeblikkelig konverterer den som fremsier den til en muslim. En mann med muslimsk bakgrunn ble også drept for sitt heroiske forsøk på å forsvare de kristne (og derfor, i terroristenes øyne, begå apostasi). En lokal evangelist sier følgende:

– Vi ser en tilbakevending av planlagte voldelige angrep mot kristne … Fiendtlighet mot kristne har eskalert i Mandera i en alarmerende hastighet, utført av al-Shabaab-medlemmer. De er rettet mot kjøretøyer i offentlig tjeneste, der de skiller kristne fra muslimer Hvis de ikke finner kjøretøy, angriper de boplasser og dreper ikke-lokale, kristne mennesker. Vi er imidlertid stolte av de få modige muslimene som står opp og forsvarer kristne. I dette bussangrepet ble en av dem drept for å prøve for å stoppe pistolmennene fra å skyte de kristne som ikke var i stand til å si den islamske bønnen.

To måneder før dette angrepet ble 11 kristne også henrettet på lignende måte: jihadister raidet deres buss og beordret dem til å resitere shahadaen.

Mosambik:

I dette landet med en kristen majoritet (muslimer utgjør mindre enn 20% av befolkningen) har «fortsatte islamistiske angrep», dokumentert i en rapport fra 14. februar, «allerede krevd 500 liv og etterlatt tusenvis av fordrevne,» siden oktober 2017, og «det vises ingen tegn til å ta slutt.» Den 29. og 30. januar var det seks separate angrep «som forårsaket en generell flukt av befolkningen, og som forårsaket store ødeleggelser i landsbyene.» Den lokale biskopen Luiz Fernando Lisboa tok avstand fra angrepene og karakteriserte dem som «en tragedie», samtidig som han erkjente sin egen sårbarhet. Han la til:

– Jeg er ikke redd. Jeg prøver rett og slett å oppfylle min egen rolle, som er å støtte misjonærene som er der, i direkte ildlinje. De er ekstremt modige. De er oasen som folket trenger, [personer med tillit] som de kan be om hjelp. De har ikke forlatt sine stillinger, og derfor har jeg ingen rett til å være redd.

Pakistan:

Saleem Masih, en 22 år gammel kristen gårdsgutt, ble torturert og drept for å ha brukt sin muslimske arbeidsgivers brønn. Da arbeidsgiveren så hva Masih gjorde, anklaget han ham for å være en «skitten kristen» som «hadde forurenset vannet.» En rekke like opprørte muslimer samlet seg med «løfte om å lære ham en leksjon, «slepte de ham til storfe-gården deres, hvor de bandt hendene, lenket føttene hans og fortsatte å torturere ham med trestokker og jernstenger.»

Før han døde av sine sår 28. februar, fortalte Masih familien at han hadde blitt «torturert bare for å være kristen.» Arbeidsgiveren insisterte senere på at han ikke hadde begått noen forbrytelse; det var den drapssiktede kristne som hadde «begått en forbrytelse ved å skitne til» vannet deres, insisterte morderen, og derfor var hans straff – tortur og død – «rettferdiggjort.»

Masihs far bekreftet også at sønnen hans ble myrdet «for ingenting annet enn å være kristen.» Voldelige og morderiske utbrudd av muslimer når «skitne kristne» drikker eller bruker «deres» vann er ikke uvanlig.

I 2004 ble Javed Anjum, en annen ung kristen, fanget og torturert i fem hele dager, før han ble drept for å ha dristet seg til å drikke vann fra en madrassa. Selv den mest beømte og beryktede saken om kristen forfølgelse i Pakistan, den om Asia Bibi – som ble slått, utsatt for falske anklager om blasfemi, og fengslet i nesten et tiår – begynte etter at hun, da en gårdsarbeider, også drakk av en brønn, noe som  fikk hennes muslimske kolleger til å rase.

Massakren av Nigerias kristne

Stadig flere kristne blir drept og kirker brent av militante muslimer (Fulani-gjetere, Boko Haram, generiske terrorister). 21. februar gikk over hundre tungt bevæpnede jihadister fra Boko Haram til angrep på Garkida i Gombi i Adamawa State, en overveiende kristen landsby. Ifølge en rapport åpnet de «sporadisk og vilkårlig ild og satte fyr på kirker og hus og drepte mange mennesker …»

«Minst fem kirker ble ødelagt, inkludert to gudshus tilhørende kirkesamfunnet The Brethren, en anglikansk kirke, samt en kirke og et eget kontor for Living Faith Church

Mulige bortføringer ble rapportert. Jihadistene hadde plutselig dukket opp fra skogen etter fredagsbønnen. De kom med 60 motorsykler; med to terrorister bevæpnet med AK47 og RPG på hver, fulgt av rundt 20 pickuper påmontert maskingevær. «Garkida er for tiden i brann,» rapporterte en lokal kilde. «Mange mennesker er drept og husene deres dekket av røyk.»

Ifølge en rapport fra 18. februar, brant de muslimske Fulani-gjeterne som slaktet 32 ​​kristne i løpet av slutten av januar i et angrep på tre kristne landsbyer (rapportert her), også fire kristne kirker:

– Disse kirkene inkluderer Kauna Baptist Church og Church of Christ in Nations (COCIN) i landsbyen Rubio, og COCIN Church og Anglican Church i Marish. Selv om andre bygninger  også ble ødelagt, demonstrerer ødeleggelsen av disse kirkene et spesielt hat mot kristendommen. Til tross for dette insisterer den nigerianske regjeringen på at det ikke er noen religiøs motivasjon bak Fulani-militante angrep i Nigerias Midtbelte-region.

1. februar ble Michael Nnadi, en 18 år gammel teologistudent ved Good Shepherd Seminary i Kaduna, funnet drept. Sammen med tre andre seminarister som senere ble sluppet fri, ble han bortført av ukjente, men antatt militante muslimer. «Michael var en ung og begavet seminarist,» forteller en av lærerne på seminaret.

– Han var en foreldreløs som ble oppdratt av bestemoren. For bare noen uker siden, etter et år med åndelig forberedelse, hadde han blitt kledd i prestekjole. Det ser ut til at hans eneste forbrytelse var hans ønske om å tjene Gud. Sikkerhetsstyrkene og regjeringen har sviktet ham.

I en homilie (preken) i Michaels begravelse sa Matthew Hassan Kukah, biskop av Sokoto bispedømme: «Vi har ingen bevis for hva som skjedde mellom Michael og hans drapsmenn. Men for oss kristne er denne døden en metafor for skjebnen til alle kristne i Nigeria, men spesielt Nord-Nigeria, «der muslimer utgjør flertallet, og hvor «ødeleggelse av kristendommen blir sett på som et av deres viktigste oppdrag», sa han om Boko Haram og dens mange sympatisører i nord. «Skal vi nekte for bevisene, om kidnappere som skiller muslimer fra vantro og tvinger kristne til å konvertere eller dø?» Biskopen fortsatte:

– Forfølgelsen av kristne i Nord-Nigeria er like gammel som den moderne, nigerianske staten. Deres erfaringer og frykt for nordlig, islamsk dominans er dokumentert i Willinks-kommisjonens rapport helt tilbake fra 1956. Det var også grunnen til at de dannet en politisk plattform kalt, Den ikke-muslimske ligaen. Vi må alle tilstå, i all ærlighet, at i årene som har gått har ikke den nord-muslimske eliten utviklet et moralsk grunnlag for tilstrekkelig maktfordeling med sine kristne, medregionister. Vi betaler prisen for å benekte dette. Ved å nekte kristne land for å bygge kirker i de fleste nordlige stater, ved å ignorere den systematiske ødeleggelsen av kirker i alle disse årene, ved å nekte kristne tilstrekkelig rekruttering til, representasjon i og forfremmelser i statens sivile tjenester, ved å nekte deres innfødte og lokale barn stipend, ved å gifte seg med kristne kvinner eller ved å konvertere kristne mens de truer muslimske kvinner og potensielle konvertitter med døden, gjør de det umulig å bygge et harmonisk fellesskap. … «Skal vi nekte for bevisene, om kidnappere som skiller muslimer fra vantro og tvinger kristne til å konvertere eller dø?»

På sin side anklaget Femi Fani-Kayode, Nigerias tidligere minister for kultur og turisme, den «onde Barack Obama» og hans administrasjon for å ha stått bak forfølgelsen av kristne og for å ha skapt det generelle kaos som har plaget Nigeria. 12. februar sa den tidligere ministeren følgende:

– Det Obama, John Kerry og Hilary Clinton gjorde mot Nigeria ved å finansiere og støtte [nåværende president Muhammadu] Buhari i presidentvalget 2015 og hjelpe Boko Haram i 2014/2015 var ren ugudelighet, og de har blodet til alle de drepte av Buhari-administrasjonen, hans Fulani-gjetere og Boko Haram de siste 5 årene på sine hender.

… – Jeg takker bare Gud for Donald Trump. Hadde han vært president i Amerika i 2015 ville ting vært veldig annerledes, Jonathan [Goodluck Jonathan, en kristen, som var Nigerias president 2010-2015] ville ha vunnet, Boko Haram ville ha vært historie og Fulani-gjeterne ville aldri ha sett dagens lys.

Hatkriminalitet mot kristne

Pakistan:

2. februar åpnet lokale muslimer, ledet av Muhammad Akram og Muhammad Liaqat, ild mot en gruppe kristne fordi de bygde en liten kirke på sitt eget land i landsbyen, som har nesten 150 kristne som har behov for en kirke. De væpnede muslimene kom først og prøvde med makt å ta den kristen-eide eiendommen, blant annet ved å rive kirkens grensevegg. Ifølge rapporten skjedde dette:

– Da Gulzar Masih [den kristne eieren] hørte om dette, stormet han og sønnene hans til tomten for å hindre at muren ble revet, de muslimske angriperne åpnet ild og tre mennesker (kristne) ble hardt skadet. Azeem, sønn av Gulzar, ble skutt i hodet, Sajjad ble skutt i armen og Razaq ble angrepet med en øks …. De andre mistenkte avfyrte pistolene sine i luften og slapp unna.

Egypt:

3. februar ble en kristen prest som reiste til kirken i Alexandria, tatt i bakhold og «nesten myrdet» av en muslim som var blitt benådet og sluppet utav fengsel. Ifølge rapporten blokkerte mannen «prestens bil og begynte å angripe ham med steiner. Heldigvis ble bare bilen skadet. Den benådede, med kallenavnet Kareem Madi, har en historie med å angripe kristne – særlig kvinner og jenter.

To uker tidligere ble også to andre kristne tilfeldige ofre i to separate hendelser, begått av muslimske menn med kjent hat mot kristne. Kvinnen fikk strupen skåret over, og mannen fikk skåret øret av seg. Rapporten legger til:

– Disse hendelsene er en påminnelse om at selv om Egypt kanskje opplever færre kristne drepte enn tidligere år, eksisterer fortsatt tankesettet som oppmuntrer til angrep på kristne [sic]. Det er et tankesett som blir oppmuntret av regjeringen [,] av dens politikk som betrakter kristne som annenrangs borgere, og av islam som den offisielle religionen i landet.

Tyrkia:

Etter at lokalbefolkningen avbrøt gravferden til en kristen kvinne – delvis ved å rope: «Allahu Akbar!» [«Allah er den største!»] – på kirkegården til Santa Maria katolske kirke i Trabzon 18. januar, ble hennes grav senere vandalisert. Da mannen hennes kom på besøk den 14. februar, var gravens trekors brutt og brent. Presten i kirken som den avdøde kvinnen var medlem av, fader Andrea Santoro, ble selv martyr i 2006 da en 16-åring, som også ropte «Allahu Akbar,» skjøt presten i bakhodet mens han var knelende i bønn inne i kirken.

«De kristne mister alt de eier, uten et faktisk juridisk grunnlag,» sa Fr. Slavomir Dadas i en rapport fra 6. februar om den forverrede situasjonen for kristne i Tyrkia. «De kristne mister alt de eier uten et faktisk juridisk grunnlag. De mister alt de kristne har arbeidet for opp gjennom historien.» Selv om prestens ord var fokusert på det kuperte området i Tur Abdin – et gammelt religiøst og kulturelt senter for kristne der trakassering og forfølgelse har blitt normen – hadde diskursen hans relevans for hele nasjonen:

– De kristne føler seg ikke velkomne i sitt eget hjemland og må tåle hyppig trakassering. Det største problemet, særlig i Tur Abdin, er at folk ikke lenger kan se for seg en fremtid i regionen. Det sies at der var nesten 50 000 kristne som bodde der for rundt 50 år siden. Da jeg nylig besøkte området, snakket de bare om 2500 kristne …. De ser ut til å bli sett på som et problem, fordi området i seg selv regnes som en kristen region. Dette er ikke akseptabelt i et muslimsk land … Landsbyene var en gang bebodd av 200 til 300 familier, de fleste av dem kristne. I dag bor to eller tre kristne familier i en landsby … De er voktere for kulturarven og troen der.

Pakistan:

For å rettferdiggjøre ekteskap med en 14 år gammel kristen jente som tidligere var blitt bortført, tvunget til å konvertere til islam og gifte seg med en muslimsk mann, 3. februar, under en høring om saken om Huma Younus, slo høyesterett Sindh, i Karachi, fast at menn kan gifte seg med mindreårige jenter når de har fått menstruasjon, i direkte samsvar med sharia eller islamsk lov. «Døtrene våre er usikre og mishandlet her i landet,» sa Humas mor. «De er ikke trygge noe sted. Vi forlater dem på skoler eller hjemme, men de blir kidnappet, voldtatt, ydmyket og tvunget til å konvertere til islam.»

Ekteskap med mindreårige jenter er ulovlig ifølge loven om begrensning av ekteskap for barn i Sindh, en lov høyesterett ignorerte for ta parti med muslimer mot kristne. Napoleon Qayyum, administrerende direktør for Pakistan Center of Law of Justice, kommenterte denne hendelsen slik:

– En annen kristen jente på 14 år ble nylig bortført og gjengvoldtatt av noen muslimske ungdommer … Offeret er en student i niende klasse, og ble bortført av fire eller fem gutter på vei til et lokalt undervisningssenter 16. januar 2020 . Bortførerne ikke bare voldtok henne, men fikk også signaturer og avtrykk av hennes tommel på noen papirer.

Selv om politiet gjenfant henne, frykter menneskerettighetsaktivister at «de mistenkte vil bruke de signerte dokumentene hennes til å produsere en falskt ekteskapsattest og et konverteringsbrev i et forsøk på å unnslippe bortføring og voldtekt.» Det er, som han sa, «et vanlig modus operandi for muslimer for å forvirre retten og unngå rettferdighet. Dessuten blir jentene også tvunget til å avgi falske uttalelser i retten om at de har endret sin religion av fri vilje og hadde giftet seg etter eget valg,” la Qayyum til. «Jenter som tilhører minoritetssamfunn bukker ofte under for press og omtanke for familiens sikkerhet, noe som har ytterligere preget mennene som tilhører majoritetstroen.»

Uganda:

– Den 20. februar fikk jeg noen truende meldinger om at kirken min kommer til å bli ødelagt på grunn av konvertering av muslimer til kristne,» rapporterte en pastor.

– Noen av medlemmene mine har sluttet å delta i kirken av frykt for sine liv i et mulig angrep fra muslimene. Å sende bort en hjelpeløs familie er ingen god idé, men å miste kirkemedlemmer er heller ikke bra. Vi som kirke er i et dilemma.

Tidligere hadde kona, moren i familien, konvertert til kristendommen og begynte å dele evangeliet med noen få av sine barn, som igjen delte det med sine eldre søsken. I løpet av et år vendte så alle ni barna, mellom 5 og 20 år, seg til kristendommen. Men «da jeg delte Kristi kjærlighet til mannen min,» forklarte kvinnen, «ble han så rasende på meg at han slo og sparket meg, og skadet ribbeina mine på venstre side.»

– Jeg fikk behandling, men jeg fortsatte å be og dele Jesus med ham. Etter to måneder dukket Jesus opp for mannen min i en visjon, noe som førte til at han ble omvendt til kristen tro. Han sluttet da å delta i bønnene i moskeen.

Da et av deres yngste barn i all uskyldighet fortalte farfaren at familien hadde gått i kirken, tilkalte farens «sinte far ham til et møte der moskeens eldste og klanlederne ville bestemme hans straff for å ha forlatt islam. Under sharia (islamsk lov), er frafall ofte straffbart med døden, ”legger rapporten til. I stedet flyktet familien til og «søkte tilflukt i kirken,» forklarte kona, «hvor vi har vært bosatt siden desember 2019.»

Jihad på Valentins-dagen

Som det skjer hvert år, gjorde flere muslimske land det til et poeng å utgi proklamasjoner og trusler om straff for alle som feirer valentins-dagen. En dag islamske ledere i stor grad fordømmer som en vestlig høytid med kristne røtter. Dette var for eksempel tilfellet i forskjellige regioner i Indonesia, verdens mest folkerike muslimske land: I Aceh, «De som [blir fanget] som feirer Valentinsdag, bryter islamsk sharialov som er anvendt i Aceh, og de kan piskes,» advarte guvernøren av Vest-Aceh. Tilsvarende forsøkte det «indonesiske Ulema [Islamic Scholars] Council i Vest-Java og ordføreren i Bandung å forby Valentinsdag-feiringer i alle videregående og videregående skoler,» mens deres kolleger i Tarakan erklærte Valentinsdagen «ulovlig.»

Likeledes i Iran. «11. februar i år advarte ‘Senter for reduksjon og kontroll av skadelig sosial oppførsel’ ved Påtalemyndighetens kontor i Qom, virksomheter som fremmer ‘antikulturelle symboler som Valentins-symboler’ med å stenge dem fra en til seks måneder, hvis de ikke overholder forbudet mot dette. Uttalelsen fra Påtalemyndigheten oppga også et nummer publikum kunne ringe for å rapportere ‘overtredelser.’

Raymond Ibrahim, forfatter av den nylige boken, Sword and Scimitar, Fourteen Century of War between Islam and the West, er seniorstipendiat ved Gatestone Institute, en Shillman-stipendiat ved David Horowitz Freedom Center og en Judith Rosen Friedman Fellow på Midtøsten Forum. Ibrahims bakgrunn gjør ham spesielt egnet til å forstå islam og Midtøsten. Han er født i USA av egyptiske (koptiske) foreldre og snakker og leser arabisk og engelsk, og har inngående kunnskap om både islamsk og vestlig mentalitet. 

Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!

Finn flere titler på forlagssiden!

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: