Det er ikke klimaendringer som setter skogene i brann

Mediene driver ren skremselspropaganda om de mange skogbrannene som har rammet Europa og Canada nå. Klimaendringer får som vanlig skylden. Men er det virkelig flere skogbranner enn vanlig, og er disse brannene virkelig forårsaket av klimaendringer?

Nei, skriver Bjørn Lomborg i en kronikk i Wall Street Journal. Han har gjort noe så kjedelig som å sjekke fakta og statistikk, noe som klimahysterikere sjelden gidder. De foretrekker å beskrive det som foregår som starten på apokalypsen.

Ifølge Lomborg har prosenten av klodens skogsområder som brenner, sunket siden 2001.

Since the early 2000s, when 3% of the world’s land caught fire, the area burned annually has trended downward.

I 2022 brant kun 2,2 prosent av skogsområdene i verden. Tallene for 2023 er ikke klare, siden året ikke er ferdig, men klimaet har neppe endret seg så voldsomt siden i fjor.

Men ifølge regimemediene har vi i årevis hatt en skogbrannkrise, og vi blir fortalt omtrent at verden har tatt fyr.

Instead, the media acts as if the world is ablaze. In late 2021, the New York Times employed more than 40 staff on a project called “Postcards from a World on Fire,” headed by a photorealistic animation of the world in flames.

Når det gjelder brannene i Canada, har både Justin Trudeau og Det hvite hus gitt klimaendringer skylden. Når både Trudeau og Det hvite hus konkluderer likt, kan man nesten garantere at konklusjonen er gal.

Det er tross alt varmere i USA enn i Canada. Kanskje årsaken til at Canada nå opplever flere skogbranner enn USA, skyldes at en langt høyere andel av skogsområdene i Canada er statseide. Private skogeiere må ta vare på sin egen eiendom, og iverksetter tiltak for å forhindre at deres verdier brenner opp.

Den siste IPCC-rapporten gir ikke klimaendringer skylden for de globale områdene som brenner, men antyder vagt at værforhold kan ha hatt en effekt enkelte steder. Og det er selvsagt akkurat disse områdene Biden-regimet, Trudeau og mediene fokuserer på.

Hittil i 2023 har både Afrika og Europa opplevd færre skogbranner enn vanlig. Det siste virker jo utrolig, hvis man har fulgt regimemediene de siste ukene. Men dette bekreftes av GWIS (Global Wildfire Information System).

Weekly burnt areas in Europe, skjermdump GWIS

Heller ikke hysteriet rundt skogbrannene i Australia er basert på fakta. Det var bare to delstater som opplevde en ekstraordinær mengde skogbranner, mens antallet skogbranner var svært lavt i resten av landet.

Områdene som rammes av skogbranner i Australia, har dessuten halvert seg siden årtusenskiftet.

Since the early 2000s, when 8% of Australia caught fire, the area of the country torched each year has declined. The 2019-20 fires scorched 4% of Australian land, and this year the burned area will likely be even less.

Det er nesten pinlig feil å hevde at en bedre klimapolitikk er den eneste måten å stanse brannene på, slik klimaforskeren Michael Mann nylig hevdet, mener Lomborg.

Planlagt brenning, forbedret soneinndeling og forbedret arealforvaltning er en mye raskere, mer effektiv og billigere løsning mot brann enn klimapolitikk, som selv med størst mulig tiltak ikke vil påvirke mengden av USA som rammes av skogbranner på 50–80 år.

In the case of American fires, most of the problem is bad land management.

Allikevel er områdene som brenner i USA, redusert til 20 prosent av nivået på 1930-tallet, og 10 prosent i forhold til starten av 1900-tallet.

Greske myndigheter sier at de fleste brannene virker påsatt. En skogbrann starter ikke bare fordi det er 40 grader. I Australia i 2020 ble 183 mennesker arrestert for å ha påsatt branner.

Branner kan starte ved lynnedslag og vulkanutbrudd, men også ved at brannen blir påsatt, eller at folk er uvørne ved bruk av ild i tørre områder. Varmt vær kan ikke starte en brann, da trengs det så sterk varme at jorden uansett er ulevelig for både mennesker og dyr.

Så det er på tide å roe ned panikken og innse at «global koking» ikke er noe vi bør frykte med det første, og heller sørge for at skogområdene blir bedre tatt vare på, slik at ikke de skogbrannene som oppstår, spres over store områder.

Les også: