Milliardær og Høyre-mann Anders Kiær tordner mot naturvernere, byråkrater og rikspolitikere.

– At vi ikke skal tåle noen naturinngrep for å få flere vannmagasiner, synes jeg er helt uhørt, sier han til Dagens Næringsliv.

Skogeier, bonde og kraftutbygger Anders Kiær (65) veksler mellom hvesing og latter når han snakker om norsk energi- og distriktspolitikk.

– Det er rett og slett for dårlig politisk håndverk, mener han.

Kiær er også ordførerkandidat for Høyre i Rendalen kommune, og tidligere medlem av partiets sentralstyre. Han er svært kritisk til hvordan stortingspartiene har tilnærmet seg energiomstillingen.

– Politikerne ønsker seg et grønt skifte og har vedtatt en politikk for det, uten å skjønne at man må ha kraftoppdekning i andre enden. Vi har knelt for en miljøside som har vært pådriveren for et grønt skifte, men som ikke selv har skjønt hva som trengs av råvarer.

Kiær mener vi må akseptere flere naturinngrep. Han frykter at utvinningen av kritiske mineraler vil overlates til autoritære regimer.

– Nåde deg hvis du vil lage en gruve i Norge, for det kan jo bli noe knust stein utenfor. At vi kan dille og holde på slik vi gjør, det har noe med velstandsnivået vårt å gjøre. Vi er ikke realitetsorienterte, sier han.

Kiær har drevet med småkraftproduksjon siden 1980-tallet og tidligere vært styreleder i småkraftforeningen. Hans opplevelse er at det er ubegripelig vanskelig å få tillatelse til å bygge ut vannkraft.

Kiær sier han for noen år siden fikk avslag av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) på tre av tre vannkraftprosjekter i Nord-Trøndelag, der han hadde sikret finansiering på 200 millioner kroner.

– En periode hadde jeg som hobby å lese begrunnelsene for alle avslagene som kom på NVEs nettsider, men jeg ble så frustrert at jeg måtte slutte med det. Politikerne må skjønne at når du ikke har nok elektrisk kraft, da er verdien av mer kraft mye større enn bevaring av en mosedott eller lignende, sier Kiær.

Han legger skylden for kraftkrisen på myndigheter og miljøaktivister.

– Myndighetene og miljøsiden er blant hovedårsakene til kraftkrisen. Norsk kraftpolitikk bør gås grundig etter i sømmene og ristes skikkelig løs, sier han, og legger til at han ikke har veldig høye forhåpninger til energikommisjonens rapport, som kommer 1. februar.

Politikere, media og kirken har blitt et talerør for islam og klimaekstremisme

Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen mener Kiær overdriver.

– Det er ikke umulig å få tillatelser til hverken vannkraft eller gruver i Norge, men prosjektene og miljøkonsekvensene må være godt utredet og beskrevet, slik at man kan vise at inngrepet og den samlede belastningen kan forsvares. Kiær bør heller gjøre jobben skikkelig, fremfor å fremme useriøse påstander, sier Gulowsen.

Inga Nordberg, direktør for energi- og konsesjonslovgivningen, sier NVE veier fordeler og ulemper med kraftutbygging mot hverandre, i tråd med lovene som er besluttet på Stortinget.

– Hvorvidt denne vektingen skal endres, handler om politiske valg som er opp til våre folkevalgte, sier hun.

På NRK-debatten i fjor høst sa investor Øystein Stray Spetalen at det å bygge ut mer kraft i Norge var et nytteløst tiltak, fordi utenlandskablene har kapasitet til å sende ut hele det norske kraftoverskuddet. Han mente prisen fortsatt ville bestemmes av en krafttørst tysker i den andre enden.

Øystein Stray Spetalen og Charlotte Spetalen.
Foto: Terje Pedersen / NTB

ACER-avtalen har fratatt Norge råderett over kraften, var Spetalens hovedpoeng.

Det vil kreves store mengder kraft for elektrifisering av eksisterende industri samt etablering av ny industri som batterifabrikker og datasentre, ifølge en fersk rapport fra Statnett.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) mener dette er riktige og viktige satsinger.

– Vi kunne lagt Norge i et vakuum, men vi vil heller videreutvikle de fantastiske mulighetene vi har og ta i bruk naturressursene våre på en god og bærekraftig måte. Med tiden skal olje og gass spille en mindre rolle ved at vi får opp eksportandelen på alt annet, sier han.

– Olje- og energiministeren må instruere departementet og NVE på en helt annen måte, om man faktisk skal skjønne at samfunnsnytten av mer kraft nå er langt større enn mange av de enkeltelementene som er blitt trukket frem for å nekte mer kraftutbygging, svarer Kiær.

Kiær mener havvind er for dyrt, og at oppgraderinger av vannkraften ikke er nok. Han er positiv til mer vindkraft på land, men konstaterer at det har sine svakheter.

– Når det er kaldt og effektbehovet er størst, da er det ofte vindstille også. Vi har mye areal og få mennesker, så at vi ikke skal tåle noen naturinngrep for å få flere vannmagasiner, synes jeg er helt uhørt. I dag bør terskelen være meget høy for ikke å gi tillatelse til utbygging, avslutter Kiær.


Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

 

Kjøp Mesteren og Margarita her.

 

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!  Du kan også kjøpe den som e-bok her.

Kjøp De helliges leir!  Du kan også kjøpe den som e-bok her.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.