Olje- og energiminister Terje Aasland avdekker mangel på egen kompetanse rundt kjernekraft, eller lyver han bare for åpen scene når han presses på ting han ikke har greie på? Foto: Lise Åserud / NTB

Han virker desperat nå, Terje Aasland. Flere og flere skjønner at hav­vind­eventyret kommer til å koste Norge og nordmenn dyrt. De første 23 milliardene som ble bevilget i sommer, er bare en flik av det hele. Når Aasland presses på kjernekraft, brister det for ham.

De er tatt i å lyve titt og ofte etter at de overtok regjerings­kontorene høsten 2021. «Nå er det vanlige folks tur» er en bløff på lik linje med «nødvendigheten av et grønt skifte» og «industri­eventyret havvind», og vi snakker altså om regjeringen Støre.

Da Terje Aasland i Nettavisen nylig ble presset på de ekstreme milliard­uttellingene nordmenn står overfor knyttet til havvind­prosjektene, og kjernekraft ble nevnt – klarte ikke Aasland å holde seg, og han løy da han skulle begrunne hvorfor regjeringen Støre vil sortere vekk kjernekraft.

– Det er ingen utvikling! Det er ingen industrielle aktører som kommer til å delta. Det er noen finansielle institusjoner som kan bringe kjerne­kraft­verk hit til Norge. Det er noen som setter det opp – utenlandske firmaer – og så er det kanskje noen operatører som kommer til å være her. Men det er ingen industriell dimensjon i kjerne­kraft­satsingen, sa statsråden til Nettavisen.

Les også: Vindkraft: 100 prosent absurd penge- og arealbruk

Små modulære kjerne­kraft­verk produserer mye mer stabil energi med lite plass­behov og ingen subsidier, sammen­lignet med vindkraft og havvind. Foto: Rolls-Royce SMR

Ber ikke om subsidier, men tilgang

Norsk Kjernekraft AS, som adresseres av Terje Aasland i artikkelen fra Nettavisen, har i høst tegnet avtaler med seks norske kommuner som ønsker kjernekraft utredet hos seg, herunder min hjemkommune Halden.

Fordelene med små modulære kjernekraftanlegg er mange, og det er lite plass som kreves for å få opp en enorm produksjon av strøm.

For et anlegg som produserer fem ganger mer strøm enn vind­kraft­anleggene på Fosen, trenger man inntil 400 mål. Da kan man produsere 10 TWh strøm i året. På Fosen produseres 1,9 TWh i året på 82.000 mål.

I Halden er det planer for fire SMR-reaktorer à 300 megawatt på 400 mål. Der kan det fullt utbygd bli rundt 300 ansatte, og det skal leveres strøm til 640.000 husstander. Da blir det rart å høre fraværet av kunnskap Terje Aasland legger for dagen:

– Det er ganske små kraftverk. 300 megawatt er ikke mye. Hvis du hadde satt opp et slik i Grenland, er det ikke nok til å dekke den økte etterspørselen som Yara trenger der, som er 550 megawatt, sier han.

Norsk Kjernekraft AS ber ikke om subsidier fra staten, slik vindkraft­utbyggerne, batteri­fabrikkene, server­parkene og hydrogen­fabrikkene gjør. Nei, de ber kun om tilgang til å bygge anleggene og sende strømmen ut i nettet.

Når Terje Aasland snakker om at kjernekraft ikke representerer noen utvikling, snakker han enten mot bedre vitende eller han er så desperat nå på å få gjennomført «grønt skifte» med milliard­subsidiering av vindkraft, at han ikke lenger klarer å skille mellom sant og usant.

Selv om selve reaktorene skal produseres i utlandet (i likhet med flere av komponentene i havvind­turbiner) skal mye reaktor­bygging skje i Norge.

Det er derfor ren løgn fra Terje Aasland at kjerne­kraft­verkene utelukkende skal bygges av utenlandske aktører.

Les også: Tysk vindkraft-kollaps truer giganten Enercon

Vil skape en ny industri i Norge

Norsk Kjernekraft AS legger opp til et omfattende og tett samarbeid med lokal leverandør­industri og er allerede i dialog med store norske industri­aktører som ønsker å bidra med byggingen av kraft­verkene.

Dette skaper mange arbeidsplasser i de distrikts­kommunene som etablerer SMR. I tillegg ønsker bedriftene Norsk Kjernekraft er i kontakt med, å opparbeide seg kompetanse som de kan bruke inter­nasjonalt.

Og grunnen er at kjernekraft er i sterk vekst i USA og i Europa. Våre naboer i Sverige vil sette opp farten sammen med flere andre EU-land, fordi man har erkjent at vindkraft ikke vil kunne bidra med tilstrekkelig og stabil energi.

Dermed kan delvis norskbygde reaktorer, som kan være ferdige i løpet av fire år før de serie­produseres på ned mot tre år, bli «et industri­eventyr» minst på linje med «hav­vind­eventyret» fra regjeringen Støre. Med statlig drahjelp i form av tilgang kan slike reaktorer være i drift i Norge om under ti år.

Les også: Tysklands grønne energikrise forverrer seg

Regjeringen Støre virker besatt av vindkraft­hysteriet, og ser ikke ut til å bry seg om hva slags strømpriser nordmenn og norsk næringsliv ligger an til å få. Foto: Pixabay

Aasland går med ryggen inn i framtiden

Rundt oss kan vi se at flere store inter­nasjonale energi­selskaper legger vekk sine planer for havvind. I England var det, da første auksjons­runde for havvind ble utlyst, svært få som meldte interesse.

Da kilowattprisen av den britiske stat ble garantert til 3 kroner per kWh, kom imidlertid aktørene tilbake til bordet. Det vil altså si at hvis noen skal tjene penger på strømmen, ligger 3 kroner per kWh i bunnen, og deretter kommer alt annet på toppen av det hele.

Det kan bli kaldt i mange engelske hjem dersom dette blir prisene framover.

Terje Aasland og øvrige i regjeringen Støre, som så langt ikke snakker om utbyggingen av vannkraft og i all hovedsak snakker ned kjernekraft, er altså helt forblindet av vindkraft.

Hvis Norge skal bygge ut 30 gigawatt havvind på norsk sokkel, er det en investering som etter Sintefs grove beregninger er på 1000 milliarder kroner. Det er bare hjemme­markedet, og påstandene fra Aasland er at dette vil være en enorm fremtids­mulighet for norsk leverandør­industri hva angår vindkraft.

At kilowattprisen blir liggende langt høyere enn det vi var vant til av vann­kraft­priser i Norge, der en kilowattime koster 10-15 øre å produsere, plager ikke Aasland. Kjernekraft, som NVE mener kan produseres for 78 øre per kWh, er heller ikke noe Terje Aasland verdsetter særlig høyt.

Per i dag mangler titusener av folk, deriblant ingeniører, på å få gjennomført noe «grønt skifte». Godt betalte jobber i olje- og gass­bransjen fortsetter å være attraktive, og jobber i «grønn sektor» virker foreløpig lite forlokkende på folk.

Norske bedrifter som jobber opp mot Norsk Kjernekraft AS, ser på kjerne­kraft­utviklingen i Norge som en mulighet til å vokse i det de ser som et potensielt stort marked. Bedriftene ønsker altså det samme for kjernekraft som Aasland ønsker for havvind, og i likhet med olje og gass kan kjernekraft være akkurat det kloden trenger for å kunne holde hjulene i gang.

At FN og EU går god for at kjernekraft ikke har flere ulemper enn annet fornybart, biter ikke på Terje Aasland. Han er regelrett besatt av vindkraften!

Les også: Britene med storsatsning på kjernekraft

Valgfrihet til å satse på næring og jobb, annet enn innen den Arbeiderparti-definerte grønne bransjen, ser ikke ut til å være til stede. Foto: Marius Helge Larsen / NTB

Næringslivet og ansatte må få velge selv

Regjeringen Støre bør åpne for alle muligheter, og la industri­aktørene selv velge hvor de vil satse. Det finnes virkelig ikke garantier for at Aasland, Støre og andre får rett i sine spådommer rundt «havvind­eventyret».

Ser vi rundt oss, for eksempel til Tyskland, der de har faset ut kjernekraften, er de avhengige av norsk gass, norsk vannkraft og det å fyre med kull og olje.

Da vindkraftparkene vokste frem i Tyskland, hardt subsidiert av den tyske staten, var det altså ikke tilstrekkelig stabil energi, og det ble dyrt for forbrukerne – så dyrt at Tyskland nå må subsidiere egen industri med enorme beløp for at den ikke skal sakke ytterligere akterut.

Selv om studier fra Det inter­nasjonale pengefondet (IMF) viser at kjernekraft skaper langt flere og bedre betalte arbeids­plasser enn fornybart, biter ikke dette på Aasland og Støre. Vi skal tvinges inn i vindkraft­hysteriet, og folk skal tvinges inn i jobber i «grønn sektor».

«Valgfrihet» er nemlig et fremmedord i Arbeider­partiet.

Les også: Økende støtte til kjernekraft i Sverige

Billigere strøm, verken mer eller mindre

I tillegg til mange arbeidsplasser og potensial for industri­utvikling, bidrar kjernekraft med økt forsynings­sikkerhet, noe regjeringen bør verdsette høyt i lys av advarslene fra NVE og Statnett om framtidig påstått effekt­underskudd.

Terje Aasland bør derfor være minst like opptatt av å sikre pålitelig strøm­tilførsel til innbyggere og industri som å skape en mulig eksport­industri av havvind, hvilket heller ikke i den sammenheng synes å være særlig troverdig.

Og når det gjelder strømpris: Kjernekraft gir mer strøm i nettet og reduserer behovet for utenlands­kabler. Det gir billigere strøm til forbrukerne, verken mer eller mindre, og da burde løsningen for Aasland og Støre være enkel:

Sett opp små SMR-reaktorer der behovet er til stede ved industri­områder og større byer. Dropp de lange førings­linjene og tilhørende diskusjoner når det skal føres strøm milevis tvers over landet.

Men først og fremst: Ikke forsøk å tvinge det norske folk og norsk næringsliv inn i «vindkraft­tyranniet», som færre og færre har tro på.

Kjøp Kents bok her!