Har du tatt deg tid til å studere nærmere hva alle de vettløse besser­wisserne i LO, NHO, på Stortinget, i vindkraft­bransjen og miljø­organisasjonene helst aldri snakker om, nemlig de formidable arealene som beslaglegges til vindkraft på toppen av alle subsidiene?

Vi vet veldig mye om de ekstreme økonomiske uttellingene Norge står overfor, knyttet til subsidiering av vindkraft på land og hav. Utgiftene øker og øker, og det ser altså ut til at utbyggerne selv får lov til å regne ut hva de trenger av penger, mens Støre-regjeringen nikker samtykkende.

Men har du tenkt over den absurde arealbruken kontra hva vi her i landet sitter igjen med av strøm­produksjon fra vindkraft?

La meg ta et konkret eksempel:

I min hjemkommune Halden foreligger det planer for tre-fire kjerne­kraft­reaktorer i et samlet anlegg av typen SMR (se fakta nedenfor). Anlegget kan gi rundt 600.000 husstander strøm. Dette anlegget kan komme til å kreve 400 mål (1 mål = 1000 kvadratmeter).

Et kjernekraftverk som produserer 10 TWh strøm i året, vil normalt kreve mellom 200 og 400 mål.

Vindkraftverkene Storheia og Roan på Fosen produserer 1,9 TWh i året på 82.000 mål. Hvis vi antar at arealbruken på Fosen er representativt for areal­behovet til vindkraft, trenger man altså 82.000 mål x 10 TWh / 1,9 TWh = 432.000 mål for å produsere 10 TWh med vindkraft, som for et kjerne­kraft­verk tar opp 200–400 mål plass.

Men hva sier regjeringen Støre: «Kjernekraft inngår ikke i Arbeider­partiets planer.»

Les også: Det siste han ønsket seg, var en befolkning som kunne tenke selv

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har en egen virkelighets­oppfatning også for kjerne­kraft. Foto: Beate Oma Dahle / NTB.

Ingen ukjent teknologi

Kjernekraft er ikke en ukjent teknologi i Norge, slik regjeringen Støre hevder. Allerede på slutten av 1950-tallet bygde vi reaktorer her i landet. Institutt for Energi­teknikk (IFE) rundet av sine forsknings­reaktorer så sent som i 2018. I Halden og på Kjeller, der forsknings­reaktorene til IFE lå, er det fortsatt et fagmiljø.

Dagens reaktorer av typen SMR kan ikke sammenlignes med anleggene i Tsjernobyl, Harrisburg, Fukushima eller hva kjernekraft­motstandere ønsker å koble atomkraft til.

Norge ynder å vise til FN og EU i de aller fleste spørsmål knyttet til hva vi innbyggerne, næringslivet og hele samfunnet vårt må innrette oss etter, for å redde kloden.

Men når både EUs vitenskaps­panel og FN har gjennomført omfattende analyser som viser at kjernekraft har klare fordeler og ikke større ulemper enn fornybart, da snakkes det ikke om dette på Stortinget og i norsk presse, som er de to hoved­katalysatorene for hysteri knyttet til klima.

Kjernekraft er den tryggeste energi­kilden vi har, og avfallet kan trygt deponeres under bakken. I tillegg viser analysene at kjerne­kraft har de laveste utslippene av klima­gasser og den laveste negative påvirkningen på natur og miljø.​

Les også: Nederland vurderer nysatsing  på kjernekraft

Norsk natur sprenges i filler, for at «klimaet skal reddes». Foto: Privat.

Plass har vi nok av?

Når vi ser på Fosen-regne­stykket ovenfor med hensyn til arealbruk, er det den ene biten av saken.

Her ser det ut til at man fra Stortinget sier: «Plass har vi nok av». Og bor det folk i nærheten av en vindkraft­park, får de dagliglivet sitt ødelagt av støy.

«Money talks», og fra Fornybar Norge – ledet av Åslaug Haga – heter det seg at man kan innkassere 900.000 kroner per vindturbin årlig i kommune­regnskapet.

Hun legger ofte til hvor miljø­vennlig det hele er, og Haga koster dessuten på seg å si: «Når anleggs­perioden er over, tilbakeføres det hele til naturen».

Én ting er den istykker­sprengte naturen, mange steder rene perler i global sammenheng, som «dynges ned» med anleggsveier, platåer laget av betong og vind­turbiner som både gir støy og forurensning.

Det foreligger nå så uendelig mange rapporter på hva slags forurensning det er snakk om. Dette på toppen av alle fuglene som slås i hjel i tusenvis av propell­bladene, som ytterst på bladet kommer opp i en hastighet av 300 kilometer i timen.

Men plass har vi nok av?

Les også: Motvind avdekker nettverkene i norsk politikk

 

Hykleri av verste slag

Gang etter gang før årets kommunevalg så vi fra miljø­organisasjoner og de som jobber med natur­turisme mane folk til å stemme på politiske partier lokalt «som vil naturen vel».

Organisasjonene hadde gjort under­søkelser blant folk som aktivt bruker naturen, rundt hva de fryktet mest å tape av natur­verdier og opplevelser. Enten det var lyd, lys, artsrikdom eller annet omtalte de nevnte organisasjonene aldri noensinne vindkraft­parkene, som hadde treff på de fleste av de ti punktene natur­elskerne hadde listet opp at de var redde for å miste.

Så spør du deg selv hvorfor?

Svaret er at hos de nevnte miljø­organisasjonene finner man politiske forbindelser, personlige og organisatoriske forhold direkte knyttet til partier som SV, MDG, Venstre, Arbeider­partiet m.fl., der man i ekstrem grad ivrer for mer vindkraft.

At det da ligger «noen bitte små snuble­steiner» der ute, knyttet til den voldsomme areal­bruken og natur­ødeleggelsene, for nær sagt ikke å produsere strøm i det hele tatt, sammenlignet med kjernekraft, og til og med i rykk og napp når det blåser lite eller for mye, det plager ikke natur- og miljø­forkjemperne, fordi «partiene deres ivrer for å redde klimaet».

Idiotien er til å ta og føle på.

Les også: Hjørnesteinsbedrift i Farsund sier opp 30: Strømpriser viktig årsak

For å få en ny økonomisk natur- og norsk­vennlig energi­politikk, må det store utskiftninger til blant politikerne på Stortinget. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB.

Opprydning på Stortinget i 2025

Kjernekraft kunne skapt mer strøm på rundt 1/1640-del av plassen vindkraft bruker. Slike anlegg kan plasseres i nærheten av store industri­konsentrasjoner eller byer, slik at behovet for å føre strøm langt via linjer reduseres radikalt. Dette er et regnestykke som helt sikkert er kjent også på Stortinget, men som «våre fremste tillits­valgte» ikke tar inn over seg.

I debatten om fornybar energi forsvinner ofte tanken på hvor mye areal som går med til forskjellige former for energi­produksjon.

I debatten om at «jorden koker», «menneske­skapt CO2 dreper jorda» etc., fremført av fanatikere innen miljø­bevegelsen og deretter etterapet av Al Gore, FN, paven, Greta Thunberg, Jonas Gahr Støre og Erna Solberg, spør man seg heller ikke om penger.

Hva koster galskapen? Hva kan det komme av at man ødsler milliarder i statlige subsidier over vindkraft­anlegg som andre nasjoner trekker seg fra å utvikle videre og/eller har dårlige erfaringer med?

Kjernekraft­industrien ber ikke om statlige subsidier, de ber kun om tilgang til elnettet.

Så har vi altså allerede flust med vannkraft, som vi selger ut av landet mens det snakkes om «kraftmangel» her hjemme. Dette samtidig som et flertall på Stortinget vil elektrifisere vekk energien vår til ingen nytte på sokkelen!

Vi har mer vi kan bygge ut i eksisterende vannkraft­vassdrag uten å ødelegge vernede vassdrag. Allikevel blar Jonas Gahr Støre, Erna Solberg og deres haleheng på Stortinget villig vekk opp milliarder på milliarder i subsidier og kaller vindkraft til havs for «et industri­eventyr».

Det finnes ikke fornuft i dette, men allikevel er det fortsatt rundt 20 prosent som vil stemme på Arbeider­partiet per dags dato, og rundt 25 prosent på Høyre – to partier med en like ekstremt rabiat tilnærming til «grønt skifte».

Ærlig talt:

Hvis du nå ikke skjønner hvor fryktelig galt dette bærer av sted, kan du ikke ha evnen til ta inn over deg at vår felles pengekasse tømmes helt unødvendig for milliarder til «grønn omstilling» mens naturen vår kvestes, og dette altså mens det finnes alternative energikilder som vannkraft og kjernekraft.

Stem nytt ved neste stortingsvalg, i 2025! Dette kan ikke få fortsette lenger!

 

Fakta SMR:

* Små modulære reaktorer (SMR) er en betegnelse som ofte brukes om en ny kategori kjernereaktorer som skiller seg fra tidligere reaktorer ved at de har en modulær oppbygning og er basert på en enhetsstørrelse som er vesentlig mindre enn dagens kjernereaktorer.

* IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået) definerer små modulære reaktorer som kjernereaktorer med en ytelse mindre enn 300 MWₑ som er utformet med modulær teknologi, slik at konstruksjonen av et kraftverk kan baseres på bruk av prefabrikkerte moduler.

* SMR omfatter ulike typer reaktorer, både nedskalerte reaktortyper som er i bruk i dag og nye tredje- og fjerdegenerasjonsreaktorer som er under utvikling.

* At reaktorene er små, gjør dem også mer fleksible. Kraftverket er ikke lenger avhengig av å bli tilkoplet et overføringsnett med høy kapasitet. Samtidig vil reaktorens modulære konstruksjon gjøre det mulig å kople flere enheter sammen for å gi en økning av kapasiteten hvis det er nødvendig.

* Forbedret sikkerhet er oppnådd gjennom passive sikkerhetssystemer. Kjøling av reaktorkjernen kan ofte skje med naturlig sirkulasjon og konveksjon, hvorved en unngår å være avhengig av aktive pumper og kjøleanlegg.

* Dessuten kan reaktorene lettere innkapsles, og mange av dem er laget for å kunne plasseres i undergrunnen, hvorved en oppnår en bedre sikkerhet mot for eksempel terrorisme. Flere av SMR-ene som utvikles nå er hurtigreaktorer som er konstruert slik at en større del av kjernebrenselet brennes opp og dermed minsker mengden med radioaktivt avfall.

Faktakilde: Store norske leksikon

 

Kjøp «Et varslet energisjokk»!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.