Sakset/Fra hofta

Hans-Dieter Kettwig, toppleder for Enercon, og miljøvernminister i Sachsen-Anhalt, Claudia Dalbert (De Grønn)) Foto: Ronny Hartmann/dpa-Zentralbild/Scanpix

Krisen i den tyske vindkraftbransjen blir dypere, og nå rammer milliardtapene også den største aktøren i den grønne bobleøkonomien. Enercon står bak over halvparten av de av de ca 30.000 vindmøllene som er strødd ut over landskapet i Tyskland. Etter tap som anslås til 5 milliarder kroner varsler giganten innstramminger, og hele 3.000 arbeidsplasser skal bort ifølge Focus.de.  Enercon-sjefen Hans-Dieter Kettwig skylder på politikerne som «Trakk ut pluggen».

Full kollaps i tysk vindkraft-utbygging

Byggingen av vindturbiner i Tyskland har praktisk talt stoppet helt opp i løpet av 2018 og 2019, noe Document har omtalt tidligere her. Dette gjør at Enercon er tvunget  kutte 250-300 arbeidsplasser på hovedkontoret, men som mange andre aktører som melker penger ut av vindkraft-boomen, har ikke selskapet så mange egne ansatte. Kuttene vil først og fremst ramme underleverandørene, som i stor grad er basert i næringssvake områder, og hvor de fleste er 100 prosent avhengige av oppdrag fra Enercon. Dermed kan EU-elitens «grønne industrieventyr» stå overfor en bølge av konkurser.

Enercon er selve symbolisert vindkraftbransjens framvekst i Tyskland, og nå risikerer selskapet å bli symbolet på boblen som brast. Det er flere grunner til det spektakulære sammenbruddet i tysk vindkraft: De generøse vindkraftsubsidiene er i ferd med å løpe ut, og gir store underskudd trass de skyhøye kraftprisene i Tyskland. Den folkelige motstanden har vokst kraftig og blitt mer profesjonell, og vindkraft-aktørene som har levd høyt på det grønne hysteriet, trekkes i økende grad for retten.

Kuttene i subsidier har ligget i kortene lenge.

Subsidieringen gjennom «grønne sertifikater» kom i gang som  stimulans for å få igang vindkraft-utbyggingen, som man mente skulle skape et «grønt skifte». Meningen var at  industrien etterhvert kunne stå på egne ben, men tall helt tilbake til 80-tallet viser at dette aldri har vært mulig: Når subsidiene opphører for vindkraft-industrien, starter også prosessen med å la underleverandører gå konkurs, selge vindparkene ut til stråselskaper, som deretter slås konkurs så ansvaret for vedlikehold og opprydning pulveriseres.

Men kanskje det viktigste enkelttiltaket, er regjeringspartienes forslag om at nye vindkraftverk skal ligge minimum 1 kilometer fra bebyggelse – et tiltak som har blitt nødvendig etter massive klager om helseproblemer og redusert livskvalitet for naboene til monstermaskinene, og ny «grønn bølge» mot vindkraft. Den samme folkelige motstanden vokser fort også her i Norge, noe vi har omtalt her.

Vindturbiner bygges ikke for å høste vind og produsere strøm til folket. De bygges for å høste subsidier og produsere profitt for blårussen – derfor satser Equinor så hardt på havvind. Og gjett hvem som rydder opp når kollapsen når Norge? Da har de ansvarlige fordampet til et skatteparadis, og grunneieren kan fort bli sittende med svarteper på flere titalls millioner i oppryddingskostnader.

«De Grønne» med intense protester

Partilederen for partiet De grønne, Annalena Baerbock, er natuligvis i harnisk og sier disse nye føringene vil gjøre det umulig å bygge ut vindkraft på land i Tyskland. Det truer igjen hele Merkels «energiwende», en politikk som Erna Solberg helt ukritisk har adoptert, og vil implementere i Norge. Dette til tross for at 40 år med vindkraft-satsinger viser tydelig at sol- og vindkraft aldri kan erstatte fossilkraft, vannkraft eller atomkraft. Det er teknologisk umulig, og er et vanvittig kostbart blindspor.

Det eneste man oppnår med å satse på vindkraft, er å destabilisere kraftforsyningen, samtidig som energiutgiftene eksploderer – og jo flere vindturbiner man bygger, desto verre blir problemene. Resultatene fra både Australia og Tyskland viser at selv en uhemmet satsing på vindkraft, gjør ikke avhengigheten av kullkraft mindre, noe som innebærer at disse landene nå må opprettholde to kraftsystemer. Ett basert på vindkraft. og ett som balanserer kraftforsyningen når det plutselig slutter å blåse.

En unødvendig og kostbar satsing, uten effekt.

Å ha to kraftforsyninger parallelt blir naturligvis over dobbelt så dyrt, og det var fullstendig unødvendig, siden det gamle, nedbetalte og rimelig kraftsystemet fungerte helt fint. Problemet for befolkningen og næringslivet som betaler for dette forfeilede energi-eksperimentet, er at «grønne» krefter uten teknologisk innsikt har kuppet samfunnsdebatten, og politikere uten anstendighet har kuppet lommeboka deres med tvangstanken klimakrise. Paris-avtalen «gir oss ikke noe valg» er mantraet – et mantra bare vestlige land sløser bort penger på, mens alle andre bygger kullkraftverk så fort de kan.

Den «grønne industrien» truer nå tyske politikerne med å flytte til utlandet, hvor det fortsatt finnes et marked – slik solkraft-produsentene gjorde for noen år siden, og slik Statkraft gjorde i mars. Vi kan ikke lenger stole på Tyskland,» sier finansdirektør i Enercon, Thomas Cobet.

Økonomisk sett er fortsatt Enercon GmbH solid, og med høy egenkapital, men vindkraft-industrien er en snylter som lever av subsidier: Når subsidiene er sugd tørre i et land, må de flytte til andre land hvor problemene med vindkraft ennå ikke har gått opp for folk og myndigheter. Som i India, eller lille Pottit-Norge.

 

Forhåndsbestill Halvor Foslis nye bok til spesialpris her!