– Olje og energidepartementet må gå gjennom konsesjonsvilkårene og legge inn en restriksjon på hvor mye som kan flyte ut av Norge når magasinnivået er på minimum, skrev tidligere direktør i Energi Norge, Einar Westre sist høst. Ingen lyttet. Søndag gjentok han overfor Nettavisen at krafteksporten gjennom utenlandskablene må reguleres.

– Utenlandskablene har gitt en urimelig høy netto eksport, uten at Norge har mulighet til å regulere handelen, selv når vannmagasinene nærmer seg et kritisk lavt nivå, sier Westre, som understreker at han er tilhenger av både EØS og selve det europeiske kraftmarkedet.

Investoren Øystein Stray Spetalen forsto allerede i 2014 at utenlandskablene ville føre til høyere kraftpriser, men selv om NVE så sent som i forrige uke meldte om kritisk lav vannstand flere steder i Norge, og selv om det nå meldes om en strøm av inkassokrav i kjølvannet av historisk høye strømpriser i Sør-Norge, har regjeringen ennå ikke stilt krav til EU om reforhandling av avtalene.

At EU nå vil sikre fyllingraden i gasslagrene, blir et argument for å sikre også norsk vannkraft, mener Westre:

– Premissene for regelverket er totalforandret. Nå har EU vedtatt å sikre gasslagre på 80 prosent fra oktober.

– Vi må gå til EU-kommisjonen og kreve at vi kan ta hensyn til magasinnivåene når risikobildet er som det er nå. Det finnes ingen andre løsninger. Hvis ikke har vi en åpen bunnplugg!

Problemet er bare at politikerne har bundet seg til en avtale som er nesten umulig å endre på.

– Politikerne er forvirret på et høyere nivå. Det finnes ikke noen avtaler å reforhandle, så vidt meg bekjent, bortsett fra en rammeavtale med Storbritannia for Englandskabelen, som oppstod på grunn av Brexit. Men det er fastlagt et utvekslingsprinsipp – flyten skal gå fra fra lav til høy pris, og reglene for hvordan markedet skal integreres, er nedfelt i forordningene om grensehandel (Reg. 714/2009 og 943/2019).

Han påpeker at mottakerlandene av norsk kraft har lagre de kan fylle opp. Norge har foruten olje og gass kun vannmagasiner som kun værgudene kan etterfylle. Her ligger muligheten, mener Westre:

– Det eneste som kan stoppe dette, er en svært anstrengt kraftsituasjon, der sannsynligheten for rasjonering er større enn 50 prosent. Da kan vi få svarte lamper og det som kalles SAKS-tiltak. Når vi er der, blir det rasjonering. Der bør vi ikke havne.

Dialog

Olje- og energiminister Terje Aasland ble forelagt Westres oppfordringer, og svarer i kjent stil at regjeringen vil gå igjennom erfaringene fra «denne spesielle vinteren» for å sikre at norsk fornybar kraft blir et konkurransefortrinn for norsk industri.

I en e-post til avisen skriver han videre:

– Når dette er gjort, ønsker vi å få til en dialog med Storbritannia og EU om import og eksport med hensyn til vår nasjonale forsyningssikkerhet. Dette er noe jeg selvsagt er opptatt av, og jeg har allerede nevnt problemstillingen i samtaler med mine utenlandske kolleger. Akkurat nå er det likevel konsekvenser for kraft- og energimarkedene av Russlands militære invasjon av Ukraina som står høyest på dagsorden i disse samtalene, sier Aasland.

Selvforskyldt

Westre er ikke i tvil om at Tyskland har stor skyld for den situasjonen de har satt seg selv og Norge i.

Skylda legger kraftveteranen primært på en brå overgang til fornybar kraft i Tyskland, som har begynt å stenge ned sine atomkraftverk uten å erstatte dette med annen stabil energi.

Tyskland faset rundt nyttår ut 4000 MW kjernekraft fra relativt nye kraftverk. Etter planen skal de resterende 4000 MW fases ut i løpet av året.

Kabelutvekslingen bryter med intensjonene (Kronikk av Westre, Energiteknikk, 22.11.21)

Alarm-beskjed fra kraftveteran: – Det finnes ingen andre løsninger (Nettavisen)

Les også:

Hvordan gikk det med Merkels energiwende?

Kjøp Kents bok her!