– Fellesskapet trenger mer penger, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på NRK Debatten torsdag kveld. Samtidig publiserte NTB denne pressemeldingen: Norfund investerer 220 millioner i vindparker i Sør-Afrika. Det budskapet går nok neppe strømskadede norske bedrifter og folk hus forbi. Vedum fikk nok en dårlig sak i fanget, og fattige afrikanere kommer aldri til å se resultatene.

Timingen var nok tilfeldig, men ikke desto mindre ekstremt uheldig for Vedum og resten av det norske klimaborgerskapet som nettopp har bestemt seg for å hente inn ekstra skatt fra norsk vannkraft og norsk fiskeoppdrett. Økningen i grunnrenteskatten for havbruksnæringen ble grundig forklart av Ragnar Larsen i torsdagens artikkel Rødgrønt strupetak på kysten, og ytterligere underbygget av Sp-ordfører i Salangen Sigrun Wiggen Prestbakmo, i gårsdagens debatt.

– Store deler av industrien langs kysten vil rammes. Lokalsamfunnene vil stå igjen som taperne, mente hun. (NRK)

Hvordan henger dette så sammen med norske penger til vindparker i Sør-Afrika?

La meg først vise pressemeldingen, in extenso:

Utviklingsselskapet Norfund investerer 220 millioner kroner fra det nye klimainvesteringsfondet i tre vindparker i Sør-Afrika.

Vindparkene skal bygges av det franske selskapet EDDF Renewables, melder Norfund i en pressemelding.

Når kraftverkene er i drift, vil de levere mer enn 1.400 GWh per år. Gitt Sør-Afrikas nåværende energimiks, der kull er den største energikilden, kan prosjektet hindre mer enn 1,3 millioner tonn CO2-utslipp per år – tilsvarende de årlige utslippene fra 700.000 bensinbiler i Norge, heter det i pressemeldingen.

– Jeg er glad for å se hvordan Norfund raskt bidrar til å fylle noe av det enorme behovet for mer kapital for å fremskynde overgangen til fornybar energi i Sør-Afrika gjennom det nye klimainvesteringsfondet. Dette er viktige bidrag til den globale innsatsen for å begrense klimakrisen, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) om investeringen.

Klimainvesteringsfondet ble operativt i mai i år, og skal etter planen bygges opp til 10 milliarder kroner over fem år. (NTB)

Her følger så, i uprioritert rekkefølge, sju grunner til at norske penger ikke bør gå til vindkraftprosjekter i Sør-Afrika:

For det første er det ikke første gang vi får høre om norske millioner til vindturbiner i Sør-Afrika. I november i fjor skrev NRK om det samme prosjektet: Satser nesten 400 millioner på vind i Sør-Afrika: – Har en betydelig klimaeffekt. Der ble sjefen for Norfund, sitert på følgende:

Nå vil fondet bidra til å gjøre energimiksen i Sør-Afrika litt renere. 392 millioner kroner skal brukes til å bygge fire vindparker på til sammen 587 Megawatt. Det er dobbelt så mye som det største vindkraftverket i Norge: Storheia i Trøndelag (288 MW).

– Det å kunne bidra til å levere stabil strøm er viktig for jobbskaping, for fattigdomsbekjempelse og for kritisk infrastruktur, sier Thorleifsson.

– Men er det butikk også?

– Vi tror dette blir en lønnsom investering for oss, og en langsiktig investering. Vi gjør ikke dette som bistand, sier Thorleifsson. (NRK)

For det andre er dette nok et eksempel på hvordan NORAD-sjefen, den tidligere SV-politikeren Bård Vegard Sollhjell, har fått med seg sine gamle naive eller kyniske politikervenner (stryk det som ikke passer) på at norske skattebetaleres penger skal sendes utav landet, angivelig i tro på at det vil redde fattige og strømløse afrikanere.

En fersk rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) finansiert av Norad viser at de totale energi-investeringene i Afrika må dobles årlig for å oppfylle Paris-avtalen. Altså ikke bare dobles, men dobles hvert år frem mot 2030. Afrika har store forekomster av kull og gass, men siden denne naturlige og billige overflodsenergien er erklært som en «klimatrussel», fokuserer rapporten på kostbar, ineffektivt og kompliserende «fornybar energi». Og gjett hvem som skal betale? (Kent Andersen, Document, 21.06.22)

For det tredje så må i det minste du som leser dette tro om igjen! Pengene kommer ikke til å gi fattige sør-afrikanere mye å glede seg over. Korrupsjon og nepotisme var melodien til landets forrige skandale-befengte ANC-president, Jacob Zuma. Den nåværende, tidligere fagforeningsleder Cyril Ramaphosa, er også anklaget for korrupsjon. Og dette er bare som små sjokoladepletter på det som skulle være nordiske sosialdemokraters nye sosialdemokratiske paradis, Sør-Afrika. Kriminaliteten og korrupsjon, særlig blant den lille, men styrtrike ANC-eliten hører til dagens orden.

Det er heller ikke spesielt tillitsvekkende å se at Norfunds partnere i det franske energiselskapet EDF har null-utslipp som mål, og at deres partner i Cross Boundary Group har spesialisert seg på å bringe «renere og billigere kraft til afrikanske selskaper». Begge selskapenes ledere er er sterkt engasjert i det av herrene Brende og Schwab-styrte World Economiv Forum, av Charles Ortel omtalt som World Evil Forum. Eksempler her, og her.

For det fjerde er det klassisk norsk energikolonialisme å prøve å pådytte Sør-Afrika og andre afrikanske land vindkraft, med det som hører til av land-ekspropriasjon og fete konsulenthonorarer til en skog av vestlige konsulenter og en liten gruppe lokale business-høvdinger med de rette politiske kontaktene. Sør-Afrika står foran et arbeidsledighets-sjokk, skriver den sør-afrikanske avisen Business Tech torsdag 29.september.

Arbeidsledighetstallene for Sør-Afrika ligger på rundt 36 prosent, men kan komme til å stige til over 40 prosent innen tiåret er omme. Ill: Business Tech

For det femte har vindkraft på land ingen stor suksessrate. Spør tyske bedrifter og forbrukere om de ble fornøyd med omleggingen til fornybar kraft i Tyskland, det såkalte ‘Energiskiftet’ (Energiwende), godt beskrevet i Kent Andersens klassiker fra 2016 om vindkraftens mangler, for ikke å si forbannelser.

For det sjette har ikke Norfund heller hatt noen umiddelbar suksess med sine «investeringer» i Afrika. Forklaringen på anførselstegnene rundt investeringer bør fremgå av det følgende:

• Slik kapret svindlerne Norfunds millioner – E24 om svindel som involverte en nordmann og et selskap i Tanzania/Zambia
• Finanstopper kan tape milliarder – truer med søksmål mot statlige Norfund (Dagens Næringsliv, 12.09.19 – betalingsmur)
• Riksrevisjonen finner Norfunds IT-sikkerhet sterkt kritikkverdig: Hadde fortsatt svakheter i august i år (E24, 15.12.20)

Den sjuende og kanskje viktigste grunnen til at Sør-Afrika ikke bør gå på Norfunds limpinne kan vi lese i sør.afrikanske Business Tech, torsdag:

Administrerende direktør forklarte konsekvensene for Sør -Afrikas kraftnett dersom Eskom skulle tvinges til å overholde minimumsutslippsstandarder, og la til at på toppen av å måtte trekke 16.000 Mw kraft fra nettet, vil stadie 15 i planene for strømsrasjonering/-utkobling – resultere i at 100.000 jobber ville gå tapt. (Business Tech, journalistens oversettelse)

Norges og Europas insistering på at plantenæringen CO2 vil gjøre verden verre, gjør i virkeligheten fattige (og korrupte) land som Sør-Afrika enda fattigere!

Konklusjon:

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum, hans partikollega og nestleder i partiet, utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim må slutte å sende penger til hvite elefant-prosjekter utenfor Norges grenser. Vi har nok hvite elefant-prosjekter her tillands! Det bør være nok å nevne dette: På subsidie­baronenes lag: Milliard­subsidier til hav­vind, avvisende til kjerne­kraft

Les også:

– Energiewende hjelper ikke miljøet i det hele tatt

Hvordan gikk det med Merkels Energiwende?

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!