Regjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruk er et nytt eksempel på at det tas strupetak på Kyst-Norges mest betydelige næringsvei og landets viktigste fremtidsnæring.

Og så er forslaget enda et tilfelle som demonstrerer statens griskhet og de politiske eliters utålmodige lengsel etter å slå kloa i verdier andre har skapt.

Grunnrenteskatten vil, om Stortinget slutter seg til regjeringens forslag, innbringe statskassen mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner årlig. Det er penger staten ikke trenger, for de høye strømprisene innbringer langt mer penger enn det staten gir i strømstøtte. All merverdi på strøm havner riktignok ikke i statskassen, men det kan staten ordne ved å redusere overføringene til fylkeskommuner og kommuner som eier kraftselskaper – eller inndra ekstraprofitt fra selskapene gjennom særskilte og målrettede vedtak.

Regjeringens forslag har sendt sjokkbølger inn i havbruksnæringen. Børsnoterte selskaper fikk på Oslo Børs onsdag et kursfall på 10–20 prosent.

Fortellingene om at havbruksnæringen ikke betaler skatt, er usanne. Det faktiske forhold er at næringen betaler langt mer skatt enn andre bransjer. MOWI, verdens største havbruksselskap, med betydelig virksomhet i Norge, opplyser i dag at den totale skattesatsen på produksjon av laks og ørret etter regjeringens forslag blir 62 prosent. Selges en laks for 100 kroner kiloen, tar det offentlige bortimot to tredjedeler.

Offentlig sektors andel av den nasjonale verdiskapingen vil med regjeringens opplegg fortsette ferden mot 80 prosent. Det er ikke rart SV og Rødt jubler!

Regjeringen kamuflerer lakseskatt-forslaget med at inntektene trengs for å få statsbudsjettet til å gå i hop. Heller ikke dette er sant. Staten har penger nok – bare de brukes rett. De nye inntektene vil ikke gå med til å fjerne de voksende køene av fattigfolk som nå trenger å få utdelt mat for å overleve – en situasjon som er skapt av makthaverne. Humanitære organisasjoner landet over melder om at stadig flere familier av norsk herkomst mangler mat. De vil ikke få én krone av ekstraskatten på laks. Merinntekten vil gå til sløsende og unyttige klimatiltak, vekst i byråkratiet, muslimimport og andre av elitenes mange hobbyer.

Grunnrenteskatt på havbruk er å rane til seg kystskapte verdier. Finansminister Trygve Slagsvold Vedums partifelle Sigrun Wiggen Prestbakmo er ordfører i Salangen i Troms. Hun sier til VG at «staten putter sugerøret inn i våre lokale ressurser». Det er en presis beskrivelse av statens glupske havesyke.

Havbruk er en global næring, men ingen andre oppdrettsnasjoner har en slik ekstraskatt som den rødgrønne regjeringen foreslår. Grunnrenteskatten vil stimulere utflagging. MOWI og Cermaq er ruvende havbruksaktører, men eies av utlendinger og slipper formuesskatt. Er det rart velstående mennesker flytter til Sveits?

Norskeide havbruksselskap pløyer overskudd ned i utvikling av bedriften og vekst i annet lokalt næringsliv. Dra til Frøya, Flatanger, Nærøysund, Helgeland, Sør-Troms og Skjervøy og se hvordan havbruk skaper verdier, folketallsøkning og generell vekst i næringslivet. Eller reis til Sunnhordland, Hardanger og Sogn og Fjordane og se det samme. Lokale eiere setter ikke overskudd over styr, men utvikler sine lokalsamfunn.

Det er grunnlaget for ny vekst i kystbasert matproduksjon den glupske staten vil kare til seg. Kysten skal strupes for å skaffe penger staten strengt tatt ikke trenger, men som er kjekt for misunnelige eliter å ha til formål uten forankring i folks behov.

Hvis Stortingets opposisjon går med på dette, bør den slutte å kalle seg borgerlig.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!