Jonas Gahr Støres besøk tirsdag i Nærøysund, landets største havbrukskommune, kan skildres med et kjent vers fra Bibelen: «Han kom til sine egne, men de kjentes ikke ved ham».

Arbeiderpartiet var en gang det foretrukne alternativet til arbeidsfolk ved kysten, men det er historie nå. Når partilederen kommer på kystbesøk nå for tiden, møtes han ikke med smil og velklang, men med resignasjon og fortvilelse, og med havbruksfartøy som fløyter pipekonsert.

Det er den mye omtalte lakseskatten det dreier seg om. LO-leder Peggy Hessen Følsvik erklærte tidligere i år at «Nå skal rikingene tas!» Hennes medlem Mette Bråten, tillitsvalgt i LO-forbundet Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund på Sinkaberg Hansens filetfabrikk i Rørvik, ser helt annerledes på det.

– Det er oss på gulvet det går ut over, ikke dem de sier de skal ta, fremholdt hun i NRK Dagsrevyen tirsdag. Altså: LO ønsker «å ta» havbrukseierne, men rammer i stedet de LO-organiserte hardest.

– Må vi selge huset? Jeg har to sønner og er redd for ikke å ha noen jobb å gå til. Det blir krevende å gå ned til 60 prosent av ordinær lønn når vi permitteres, sa hun.

Det var ingen trøst å få hos partilederen, som i samtale på bedriftskantinen med bedriftsledelse og tillitsvalgte bare gjentok at grunnrenteskatten innføres fra 1. januar, at høringsfristen er 4. januar og at Stortinget får saken til behandling i vårsesjonen. Jonas Gahr Støre har ører, men kystens folk opplever dem som døve.

Det er foredling av laks og ørret det dreier seg om. Det aller meste av filetene eksporteres på langsiktige kontrakter. Dette markedet har takket være regjeringens forslag om grunnrenteskatt falt helt bort. Filetfabrikkene står uten ordrer for neste år. Ingen kjøper noe når en ikke vet prisen. Og det er regjeringens skyld.

Når det gjelder skipsfart og offshore, snakkes det om Den maritime klynge. Rederier, verft, ingeniørfirma, teknologiutviklere og allehånde underleverandører på bredt felt inngår i en samvirkende klynge. Hvis skipsflåten ikke fornyes ved kontraheringer i Norge, blir hele verdikjeden rammet.

Akkurat slik er det også med havbruksnæringen. Smolt som settes ut i merder for å vokse til slakteferdig fisk, er bare én side av næringen. Foredling, utstyrsproduksjon og leveranser av varer og tjenester inngår i en kjede. Det er behov for veterinærtjenester, elektroleveranser, mekanisk arbeid og en rekke andre komponenter og innsatsfaktorer.

Når Frøya er blant kommunene i Norge med høyest gjennomsnittsinntekt, skyldes det ikke at Gustav Witzøe og andre laksegründere bor der. Det skyldes at en vellykket næring holder et brukbart lønnsnivå og at dette smitter over på hele lokalsamfunnet. 

Eierne tar ut store utbytter fra havbruksselskapene. Mye går med til å betale eiernes formuesskatt. Synsere i hovedstadens polstrede salonger tror åpenbart at milliardene ligger kontant i nattbordsskuffen, men verdiene svømmer i merdene og er bundet i anleggene. Formuesskatten tapper selskapene for midler som ellers kunne gått til bedriftens utvikling.

Det er skapt et inntrykk av at havbruksnæringen ikke betaler skatt. Faktum er at ingen næring er så hardt beskattet. Daglig leder Svein Gustav Sinkaberg opplyste i Dagsrevyen tirsdag at Sinkaberg Hansen-konsernet i fjor betalte 85 prosent i skatt. I år ligger selskapet an til å betale 110 prosent. Bremnes Fryseri på Bømlo, som tilvirker Salma-fileten, er kommet til om lag samme resultat. Havbruksinvesteringer for bortimot 50 milliarder kroner er satt på vent – alt takket være regjeringens pengebegjær. Havbruk beskattes hardere enn oljenæringen.

Det ligger an til en mørk jul ved kysten, hvor det i stedet for oppmuntrende julesalmer i år vil passe bedre med salmen «Hver gledesstund du fikk på jord, betales nu med sorg».

 

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.