En arbeider planerer terrenget i en solenergipark i Sorati i Uganda den 30. juni 2016. Foto: Stephen Wandera / AP / NTB.

En fersk rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) finansiert av Norad viser at de totale energi-investeringene i Afrika må dobles årlig for å oppfylle Paris-avtalen. Altså ikke bare dobles, men dobles hvert år frem mot 2030. Afrika har store forekomster av kull og gass, men siden denne naturlige og billige overflodsenergien er erklært som en «klimatrussel», fokuserer rapporten på kostbar, ineffektivt og kompliserende «fornybar energi». Og gjett hvem som skal betale?

Den omfattende studien «African Energy Outlook» ble lansert mandag, og målet har ifølge Norad vært å få en «grundig og faktabasert studie som kan legge grunnlaget for arbeidet på energiområdet i Afrika i tiden framover». Svarene er som bestilt: IEA har utarbeidet et nytt scenario frakoblet enhver virkelighet, som forutsetter at alle afrikanske energibaserte mål blir oppfylt i 2030.

Dette luftslottet innebærer en dobling av årlige energi-investeringer til 250 milliarder i året for Afrika. To tredjedeler av disse investeringene må gå til fornybar energi, og da spesielt solpaneler. Ikke overraskende må det meste av disse investeringene komme i form av utenlandsk kapital – og lokomotivet er offentlige garantier med dine skattepenger.

– Rapporten viser med all tydelighet at å få opp de private investeringene i fornybar er avgjørende dersom vi skal lykkes med å nå klimamålene globalt, sier Bård Vegar Solhjell, direktør i Norad.

Solhjell påpeker at hele 40 prosent av verdens potensial for solenergi ligger i Afrika, men bare to prosent av verdens investeringer i «fornybart» skjer der – som om det finnes noe «fornybart» med solpaneler eller vindmøller.

Rapporten baserer seg naturligvis på et stadig mer sementert offentlig narrativ, hvor dagens tre kriser rundt energi, klima og matproduksjon/distribusjon skyldes etterdønningene etter pandemien samt krigen i Ukraina – og ikke tiår med virkelighetsfjern politikk fra udugelige globalist-politikere, som ikke på noe tidspunkt har tenkt å ta virkeligheten inn over seg, eller slutte å gi bort dine penger:

– Mange kommersielle aktører opplever risikoen for investeringer på det afrikanske kontinentet som for stor. Dette er svært krevende markeder preget av krig og konflikt som mange private aktører vegrer seg for å gå inn i. Bistanden kan bidra med å redusere risiko ved bruk av garantier. Dette er derfor en satsing for bistanden framover. En investert bistandskrone i garantier kan gi tjuegangen tilbake i private investeringer, påstår Solhjell.

Ordet «kan» er en trigger her: Det som vil skje, er at korrupte profitører stikker av med de offentlige pengene også, og eventuelle solpaneler som dukker opp, vil bli stjålet eller knust av krigshandlinger og fattigfolk, slik filmen «Planet of the Humans» av Michael Moore påpeker. Og skulle de mot formodning bli stående og skinne, så ville solpanelene uansett underlevere, skape energimangel og enorme driftskostnader, og resultere i en strømpris ingen fattigfolk har råd til. Det viser nemlig samme satsing i Australia. Men fakta er ikke interessant når politikere vil gi garantier som virkemiddel for økte investeringer i fornybar energi:

Under klimatoppmøtet i Glasgow i november 2021 lanserte Norge økt støtte til internasjonale garanti-institusjoner, som skal sikre næringslivets investeringer i de mest krevende landene – også kalt «risikoavlastning» i stedet for subsidier. Dette er skreddersydde garantiforsikringer til en samlet verdi av inntil 1,5 milliarder kroner, som skal bidra til «store klimagevinster innen fornybar energi i verdens fattigste land». Ifølge tall fra OECD forventer man nemlig at én bistandskrone til garantier vil utløse rundt 20 ganger så mye privat kapital, intet mindre. Det som skjer i virkeligheten, er at bistandskroner fungerer som fluepapir på korrupsjon i en verdensdel som allerede er ødelagt av korrupsjon.

Ferske bestillingstall fra (IEA) viser likevel at offentlig støtte (fra Vesten) er nøkkelen til å øke realiseringen av «ren energi» i utviklingsland. Mens verdens og Europas bruk av kullkraft øker kraftig, slår IEA fast at årlige investeringer til «rene energiprosjekter» må øke med 4000 milliarder dollar innen 2030, sånn at verdenssamfunnet kan oppfylle tvangstankene rundt 1,5-gradersmålet. Folk har jo ingenting annet å bruke penger på.

Norad har 270 ansatte, og

«jobber for en grønnere framtid i en verden uten fattigdom. Menneskerettigheter skal respekteres og ingen utelates. Gjennom kunnskap og samarbeid sørger vi for at norske bistandsmidler bidrar til global utvikling.»

ifølge deres egen hjemmeside.

Det viktigste er nok heller å opprettholde pengestrømmen.

 

 

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.