Utsnitt av Strømmestiftelsens presentasjon av Norad-sjef, Bård Vegar Solhjell: Fotomontasje: Strømmestiftelsen

Nå skal også norsk bistand bli «grønn». Bård Vegar Solhjell, toppsjef for utviklingssamarbeidet siden januar i fjor, har gitt lyd fra seg. Fra det indre av Norad lanserer han sin og direktoratets løsning på Afrikas energikrise: «Grønn energi».

I den siste utgaven av Strømmestiftelsens organ «S» erklærer Solhjell følgende:

– Framtidas bistand er grøn. Omsynet til klima og miljø må være 100 prosent med, og i Norad kjem me til å stille tydelege klimakrav til partnarane våre, seier han.

SV-politikeren som var kunnskapsminister i regjeringen Stoltenberg fra høsten 2007 og miljøvernminister fra våren 2012, har fartstid også på Stortinget – blant annet i Utenriks- og forsvarskomiteen – etter valget i 2013. Hans vyer for fremtiden på et plaget kontinent kan kort oppsummeres som politisk korrekte, i Norge.

Norsk bistand er på årsbasis oppe i drøye 40 milliarder kroner. Nå skal «grønn bistand» bli en vesentlig del av innsatsen. Bærekraftmålene står fast,  «sjølv om pandemien gav oss eit slag midt i trynet», sier Norad-direktøren.

Han hevder at man ikke kan bygge på fossil energi med de gamle løsningene og vekstmodellene man hadde før. Nå må man tenke nytt og investere i nye og bærekraftige løsninger, heter det i Strømmestiftelsens omtale etter å ha møtt Solhjell under Arendalsuka.

Olje og gass – «en stor klimablunder»

Afrika vil ha eit enormt energibehov.  50 prosent av kvart nytt årskull framover vil komme frå dette kontinentet. Det betyr at Afrika må doble tilgangen på energi fram mot 2040.
– Dersom det skal skje med olje og gass vil det være ein massiv klimablunder. Afrika må gå føre og satse på grøn og fornybar energi og bli det grøne kontinentet, seier Solhjell.

Men han konkretiserer svært lite – om overhodet noe som helst.  En gjennomgang av norsk bistand til oljelandet Angola de siste årene viser at Norad etter Solhjells syn må ha vært nokså ettertrykkelig på ville veier.

Oljelandet Angola

I Norads landsoversikt heter det at Angola er Norges viktigste økonomiske samarbeidspartner i Afrika. Dette skyldes det store norske engasjementet i oljesektoren, heter det videre i rapporten. Equinor (eller Statoil som det fortsatt heter på Norads sider) har vært i Angola siden 1991. Utenfor norsk sokkel er det nettopp i Angola at selskapet utvinner mest olje. Og oljeinntektene har bidratt til store fremskritt for landet, hevder altså Direktoratet for norsk utviklingsbistand (Norad).

Om Angola-samarbeidet sier Norad videre at innsatsen «hovedsakelig er fokusert på teknisk samarbeid og kapasitetsbygging – primært innenfor fem områder. Og interessant nok: Det første av de fem områdene Norge fokuserer på i Angola er – petroleum!
Slike ting som menneskerettigheter, fiskeri, samfunnsvitenskapelig forskning og fornybar energi kommer lenger ned på listen.

Olje for utvikling eller korrupsjon?

Angola er den nest største oljeprodusenten i Afrika sør for Sahara – etter Nigeria. Angolas oljebrønner startet oljeproduksjonen allerede i 1955 og har siden 2007 vært en del av et norsk program med det interessante navnet «Olje for utvikling».

I dette programmet er ansatte i Angolas oljedepartement «blitt bedre i stand til å håndtere søknader om boretillatelser. Opplæringen har også gitt dem internasjonalt sertifisert kompetanse til å foreta tilsyn ved boreoperasjoner».

Men korrupsjon og ineffektiv bruk av offentlige midler hindrer inkludering og vekst, heter det i samme publikasjon. Så sent som i desember i fjor ble Equinors virksomhet debattert i Stortingets kontrollkomité, etter at Riksrevisjonen hadde kommet med skarp kritikk av virksomheten (se lenke nederst i saken).

Ikke overraskende. Norske midler misbrukes uten stans – ikke bare i Angola, men i en rekke land hvor Norad så prisverdig engasjerer seg. Samlet sett økte norsk bistand med 1,7 milliarder kroner på ett enkelt år – fra 2018 til 2019. Det er den største økningen noensinne.

I 2020 utgjorde utviklingshjelpen 1,11 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI), og Norge lå godt over FN-målet om 0,7 prosent av BNI. I fjor var Norge et av seks land som nådde dette målet. De andre var Sverige, Danmark, Luxembourg, Storbritannia og Tyskland.

Bærekraftmålene får milliardstøtte

Norsk bistand spesifikt til de såkalte bærekraftmålene støtter opp om FN-systemet og andre multinasjonale organisasjoner på de aktuelle områdene. Norges innsats gjennom disse organisasjonene økte med 1,8 milliarder kroner fra 2019 til i fjor, Innsatsen for «bærekraftmål» var på 23,5 milliarder fra norsk side, – godt over halvparten av norsk bistand.

Bærekraftmålene er i korthet en arbeidsplan initiert av FN, for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet – og stoppe klimaendringene innen 1930! Det finnes 17 bærekraftmål og 169 delmål (som pussig nok er samme antall som tallet på representanter i det nyvalgte norske Stortinget).

Framtidas bistand er grøn

Les også:

Kontrollkomiteen gjenopptar Angola-saken

Kjøp Thomas Knarviks bøker her! In His Name har ikke tidligere vært i salg i Norge. Vi har et lite og eksklusivt restopplag. Benytt sjansen!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂