En rekke afrikanske land med håp om bedre velstand ved eksport av olje og gass, får nå merke konsekvensene av «grønn» norsk populærpolitikk. Programmet ‘Olje for utvikling’ skal avvikles, så nå er alt klappet og klart for at en armada av norske «klimaeksperter» kan selge sol og vind til Afrika.

Bistandsaktuelt publiserte saken om nedleggelsen av ‘Olje for utvikling’ (Ofu) to dager etter at Norad-sjefen, direktør Bård Vegar Solhjell, lanserte «grønn bistand» som løsningen på Afrikas energikrise.

Norsk «grønn bistand» – og mer angolansk olje

Bistandens såkalte flaggskip i Afrika, Olje for utvikling (Ofu), har eksistert i 16 år, men skal fases ut i løpet av de neste fire årene. Det betyr at den «grønne» populærpolitikken i vestlige land nå også rammer internasjonal bistand.

– Nå trenger verden omstilling og mer klimafinansiering. Derfor faser vi ut programmet innen 2024 og prioriterer midlene til grønnere prosjekter, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF).

Ulsteins uttalelser lyder som et ekko av uttalelsene daværende Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim kom med i april 2011:

Da Solheim fredag la fram stortingsmeldingen om sammenhengen i miljø- og utviklingspolitikken understreket han at en grønnere utvikling må til for å få en framtidsrettet økonomisk vekst i fattige land.

– Vi må vinne kampen mot fattigdom og for miljøet samtidig. En erkjennelse som ligger i bunnen av denne meldingen er at økonomisk vekst som ødelegger naturressurser og fører til klimaendringer, også vil føre til økt fattigdom. Vi må få en ny utviklingsvei som forener de to, sier Solheim. (NTB)

Miljøpress førte frem

Norad forsøker å unnskylde den drastiske beslutningen med at tiden er moden, men innrømmer også at programmet «Olje for utvikling» er kommet under stadig sterkere kritikk.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) mener verden trenger mer grønn omstilling og flere klimainvesteringer. Vedtaket i Norad er en seier for miljøorganisasjoner som har presset på for å legge ned (olje)programmet, heter det.

– Det norske bistandsbudsjettet skal ha en sterk klimaprofil, bidra til å oppfylle Paris-avtalen og sikre utviklingslandenes langsiktige behov. Vi avvikler Olje for utvikling for å omprioritere midlene og trekke bistandsbudsjettet i en grønnere retning, sa utviklingsministeren i en pressemelding tidligere denne uka.

Alle deler av programmet som rettes mot olje- og gassproduksjon skal etter planen avsluttes når dagens avtaler går ut, skriver Bistandsaktuelt.

Kaster vrak på sterk norsk kompetanse

At norsk petroleumskompetanse har hjulpet enkelte utviklingsland til å utvikle olje- og gassektoren, inkludert åpenhet om fordelingen av oljeinntektene, er det liten uenighet om.

Norske erfaringer, ikke minst i møte med store, multinasjonale oljeselskaper, har vært brukt som modell som utviklingsland kan lære av. For Afrika sør for Sahara, samlet sett, utgjør olje og gass om lag halvparten av regionens eksportinntekter, ifølge tall fra Verdensbanken. Land som Ghana, Uganda og Mosambik har store forhåpninger om at oljedollarene skal begynne å rulle inn i årene som kommer. Disse landene, sammen med ti andre, deltar i dag i Ofu-programmet.

«Symbolpolitikk»

Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (FrP) kaller avviklingen «symbolpolitikk».

– Intensjonen bak Olje for utvikling er god, og bærekraftig ressursforvaltning er i alles interesse. Jeg ser ikke umiddelbart klokskapen i å legge ned hele programmet. Våre samarbeidsland trenger energi og Ofu kan bidra til dette. Dersom regjeringen ser dette som et klimatiltak, er det et selvisk vedtak som vil ramme mennesker i fattige land, sier Tybring-Gjedde i en sms til Bistandsaktuelt.

Han mener avviklingen av programmet er et eksempel på at det er de fattigste i verden som betaler prisen for det han karakteriserer som en konkurranse i mellom rike land i klimasaken.

«Verden er på vei ut av olje»

Bistandsaktuelt er etter vår mening et viktig magasin å følge for den som vil vite mer om hva som rører seg i norsk bistandspolitikk. Bladet presenterer slett ikke alltid bare rosenrød propaganda for statsapparatet. Men når Bistandsaktuelt slipper til forfatteren Anne Karin Sæther hyllest til beslutningen om å nedlegge oljeprogrammet, tråkker de feil.

– Verden er på vei ut av olje. Da kan ikke Norge hjelpe andre land inn i oljevirksomheten. Det er fortsatt store penger i olje. Men er det noe vi vet, er det at vi skal slutte med fossil forurensning, sier hun.

At den samme Sæther også er seniorrådgiver i reklamebyrået Footprint underslås ikke av Bistandsaktuelt, men hvem andre enn de innvidde vet at hun er en profesjonell lobbyist i byrået Footprint, som «består av dedikerte og meritterte rådgivere rådgivere fra næringsliv, kommunikasjon, finans, politikk og miljøorganisasjoner. Fo°tprint er et uavhengig, samarbeidende rådgivermiljø med brennende engasjement for et raskere grønt skifte«?

Blant de ansatte i byrået finnes flere kjente travere fra medieverdenen og politikken. Vi finner for eksempel tidligere stortingsrepresentant Jon Olav Alstad (Ap) og tidligere partisekretær i SV, Silje Schei Tveitdal. At et byrå som tydeligvis lever godt av å selge klimaskremsler til norsk næringsliv og norske byråkrater brukes som sannhetsvitner av Bistandsaktuelt, er ikke tillitsvekkende.

Som man roper i skogen, får man svar heter det, her eksemplifisert ved Bistandsaktuelt:

– En slik omstilling blir svært krevende for land som Angola og Nigeria, som henter mer enn 90 prosent av sine eksportinntekter fra olje og gass?

– Ja, både Angola og Nigeria er avhengige av olje nå, akkurat slik Norge er det. Men både de landene og Norge må omstille seg. Det er økonomisk risikabelt å bli hengende igjen i det fossile når verden omstiller seg til det grønne. Utviklingen går raskt nå, sier Sæther.

Ja, dessverre. Utviklingen går raskt. At Norge og Norad nå kaster ut oljen og satser på sol og vind, lyder sikkert besnærende for profesjonelle klima-alarmister, men vi er sterkt redd dette skiftet ikke kommer den vanlige afrikaner til gode.

Bistandsaktuelts oppsummering taler for seg:

Olje for utvikling har tidligere arbeidet i flere olje- eller gassrike land som Colombia, Sør-Sudan, Uganda, Angola, Mosambik, Ghana og Tanzania. Det har vært en blandet erfaring. Mens det norske programmet har oppnådd noen resultater i et begrenset omfang og i visse sektorer, har forvaltningen av oljerikdommene i land som Sør-Sudan og Angola vært preget av omfattende misbruk av rikdommene og omfattende korrupsjon. I et land som Mosambik har gassrikdommene blitt tatt ut på forskudd av en gjennomkorrupt politisk elite. Landets fattige er blitt lidende.

Selv om Norad og programmet har vært klar på at programmet skulle fremme samarbeidslandenes forvaltningsinteresser, så har det for utenforstående vært vanskelig å bestandig forstå hvor grensen går mellom Ofu-programmet og norsk næringsliv på jakt etter oppdrag. For eksempel under Mosambik oppholdet til kronprinsen, deltok han både på undertegnelsen av den nye Ofu-kontrakten og en næringslivskonferanse der mulighetene for norske oljefirmaer ble drøftet.

Vi tror ikke det blir et hakk bedre om Norad og norsk næringsliv, godt assistert av den norske kongefamilien, nå legger om til å selge «smarte og klimavennlige løsninger» til mer eller mindre korrupte afrikanske ledere. Tomme lovnader og internasjonale eksperter som skal «hjelpe» har afrikanerne fått nok av. Afrika trenger lederskap og de trenger inntekter fra handel, derunder også eksport av olje og gass.

Avvikler Olje for utvikling – ønsker grønnere bistand

Frp-kritikk mot at Norge legger ned omstridt bistandsprogram

 

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂