Sakset/Fra hofta

Frps utenrikspolitiske talsmann Christian Tybring-Gjedde mener tiden er moden for å kutte betydelig i bistandsbudsjettet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

– Det er på tide å kutte betydelig i bistandsbudsjettet, mener Frps utenrikspolitiske talsmann Christian Tybring-Gjedde. – I første omgang er det naturlig å gå ned til 0,7 prosent av BNP, sier han. Men andre partier advarer mot å gå bort fra 1-prosentmålet.

Bistandsaktuelt har tatt spørrerunden til ulike partier og deres syn på norsk bistand i korona- og oljekrisetider.

Bakgrunnen er at da stortingsflertallet for et par år siden enda en gang slo fast at bistanden skulle utgjøre 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI), trodde bistands-Norge at over 40 milliarder bistandskroner ville være en realitet i 2021. Men ikke nå lenger, i lys av korona-krisens effekt på økonomien.

For bare få uker siden understreket flere norske bistandsorganisasjoner at regjeringen i den nåværende situasjonen «ikke må kutte i bistandsbudsjettet og opprettholde 1 prosent».

Nå kan 1 prosent-bindingen i stedet for opprettholdelse av nivået føre til en reell nedgang i norsk bistand på flere milliarder kroner.

I 2019 brukte Norge 1,02 prosent av BNI på bistand. Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) kommenterte dengang overfor NTB at måloppnåelsen var  «svært gledelig».

– Men jeg er egentlig ikke så opptatt av desimaler. Resultatene er viktigere, sa han.

I statsbudsjettet for 2020 la regjeringen til grunn en BNI (som består av brutto nasjonalprodukt og netto formuesinntekter/lønn, red.anm.) på 3 940,4 milliarder kroner. Bistandens andel av dette, som altså er 1 prosent, er 39,4 milliarder.

Nå ventes et reelt fall i brutto nasjonalprodukt på 3 prosent fra 2019 til 2020, og videre fall på 3,3 prosent fra 2020 til 2021.

 – Det er stor usikkerhet knyttet til andre faktorer som kapitalinntekter og prisutvikling (som vil påvirke BNI i 2021) framover. Men med et fall i brutto nasjonalprodukt to år på rad, på linje med Holden-utvalget, vil en-prosent-regelen kunne gi en nedgang i bistandsbudsjettet på et par milliarder eller mer i 2021, sier Lars Loe, fagdirektør i Norad og samfunnsøkonom, til Bistandsaktuelt.

Det er Stortingets utenriks- og forsvarskomite som behandler bistandsbudsjettet, og Bistandsaktuelt har stilt flere medlemmer følgende spørsmål:

Bør regjeringen det nærmeste året holde fast på prinsippet om at norsk bistand skal tilsvare 1 prosent av BNI, selv om BNI går ned og bistandsbudsjettet dermed reduseres?

Svarene er – i korte trekk – temmelige forutsigbare:

Høyre: – Ikke forlate prosentmålet. Diskusjonen fremover vil i stedet gå på hvor effektivt midlene utnyttes, for det har med legitimiteten for overføringene å gjøre, svarer Michael Tetzschner (H).

Venstre: – Vi må nå målene våre. Prosentmålet er en viktig måte å motivere flere land til å gjøre mer på bistandsfeltet. Jeg er opptatt av at vi finansierer bistandssatsingen vår på en slik måte at vi når målsetningene vi har satt oss. Det må vi fortsette med, selv når vi opplever vanskelig tider, sier Trine Skei Grande (V).

Frp: – På tide med betydelige kutt. Det finnes ingen gratis penger. Norge bør derfor ikke øke bistandsbudsjettet grunnet eventuell nedgang i BNP. En slik prioritering vil da måtte gå ut over andre områder, svarer Christian Tybring-Gjedde (Frp) som vil kutte ned til 0,7 prosent eller ca 12-15 milliarder kroner. Dette er i tråd med FNs målsetting og et mål som de aller fleste land som vi kan sammenligne oss med ligger på, sier Tybring-Gjedde.

SV: Advarer mot kutt. – Jeg vil advare sterkt mot kutt i bistand nå. Nå trenger verden mer solidaritet, ikke mindre, svarer Audun Lysbakken (SV), som forventer at Norge nå holder bistanden på det samme kronemessig nivået, og ikke kutter i revidert budsjett.

KrF: Behovene ikke blitt mindre. – Corona-krisen har ikke ført til at behovene for bistand har blitt mindre, tvert imot, sier Geir Sigbjørn Toskedal (KrF). – I Granavolden har vi slått fast at det skal gis en prosent av BNI, men det er ikke noe tak. Skal vi nå FNs bærekraftsmål, må vi fortsette å styrke arbeidet. Norge skal bidra til å utrydde fattigdom innen 2030. Oppgaven har nå blitt vanskeligere på grunn av pandemien; svaret er ikke å kutte i bistandsbudsjettet, sier Toskedal.

 (Arbeiderpartiet og  Senterpartiet  har foreløpig ikke svart på Bistandsaktuelts henvendelse.)

Kjøp Halvor Foslis bok her!