I alt utgjorde bistanden 1,02 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) i 2019, viser tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Dermed ble målet om 1 prosent i bistand nådd.

I 2018 endte Norge rett under dette målet om 1 prosent.

Denne høye innsatsen innen bistand gir Norge en høy stjerne i de internasjonale kretser der man er opptatt av dette feltet. Norge trekkes eksempelvis frem av OECD som et av landene med størst økning. Justert for inflasjon og valutasvingninger økte bistanden med 9,7 prosent fra 2018 til 2019.

Énprosentmålet har lenge vært en viktig kampsak for KrF, som fikk programfestet at bistanden skal utgjøre 1 prosent av BNI i Granavolden-plattformen da partiet gikk inn i regjering i fjor.

At målet er nådd, er svært gledelig, mener utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF).

«Men jeg er egentlig ikke så opptatt av desimaler. Resultatene er viktigere», sier han til NTB.

Lite tyder på at KrF har tenkt  si seg fornøyd med å ha nådd dette målet. Nå er det tid for nye og enda høyere ambisjoner på bistandsfronten.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulsteinpeker på koronakrisen, og mener den nå øker behovet for bistand.

Regjeringen har allerede bevilget 3 milliarder kroner til vaksineprogrammet CEPI over bistandsbudsjettet, samt gitt en ekstrabevilgning til FNs flergiverfond på 150 millioner kroner.

Målet formuleres klart av ministeren:

«Fattige land står i dag overfor enorme utfordringer. Derfor er det viktig at Norge øker bistanden», sier Ulstein.

Utenriksdepartementet jobber nå med å få oversikt over koronasituasjonen, især i de afrikanske landene. Der ventes det høye dødstall

«Mange av landene ligger litt bak oss i koronautviklingen. Men vi kommer til å se mye, mye høyere tall på smittede og døde», sier utviklingsministeren.

Dette vil ifølge utviklingsministeren fra KrF ha store følger også for økonomi og arbeidssituasjon i disse landene. Han peker på at  annenhver arbeidstaker kan miste jobben, på et kontinent som allerede må ha 20 millioner nye arbeidsplasser årlig for å holde tritt med befolkningsveksten.

«Det trengs mer internasjonal hjelp», konstaterer Ulstein, og mener således at Norges nær 40 milliarder i nåværende bistand blir for snaut..

Norge samarbeider med nordiske land og andre større giverland i forbindelse med korona-relatert bistand. Målet er å få inn testutstyr og smittevernutstyr til fattige land som står langt dårligere rustet til å håndtere koronakrisen enn vestlige land.

Det er ikke bare rene «korona-midler» det skal bli mer av. Også den humanitære bistanden skal trappes opp, opplyser utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

«Humanitær innsats i flyktningleirer og overfor andre utsatte mennesker blir spesielt viktig som følge av koronapandemien. Norge fortsetter å trappe opp den humanitære bistanden, både gjennom dyktige norske hjelpeorganisasjoner og gjennom FN og andre globale kanaler», sier hun i en pressemelding.

Hva det samlede norske bistandsbudsjettet kan ende på for 2020, er umulig å si foreløpig, i og med at situasjonen fører til fortløpende påplusninger.

Samtidig som Norge vil øke bistanden til andre land, fører de økonomiske konsekvensene av korona-krisen til at den norske stats finansielle ressurser reduseres betraktelig så å si dag for dag. Omfattende krisepakker til norske bedrifter og arbeidstakere tapper staten for enorme summer. En lav oljepris bidrar også til en svekket norsk økonomi.

Dette ser ikke ut til å påvirke Norges bistandsnivå.

Les også om norsk bistand her.

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!