Sakset/Fra hofta

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell under NHOs årskonferanse i 2020. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Ansettelsen av Stig Traavik som underdirektør i Norad stiller spørsmål ved Bård Vegar Solhjells dømmekraft og viser hvor tonedøv bistandsindustrien er, skriver Asle Toje i Minerva.

Bakgrunnen er:

I 2016 mistet Stig Traavik ambassadørstillingen etter å ha gitt bistandsmidler til en organisasjon ledet av en av tre ulike damer han danset sengevalsen med. Det er som om ordet snuskete ble oppfunnet for å beskrive ambassadør Traavik. Nå er han underdirektør i Norad.

I en normal verden ville ikke slikt skje, men dette er hvordan systemet fungerer. Etter å ha gitt så mye til Jakarta gikk Traavik direkte til en stilling som syntes opprettet med ett formål, å gi Traavik en jobb: «Special Envoy for Climate & Forest» i Klima- og miljødepartementet.

Systemet tar vare på sine egne. Bistandsindustrien er den sterkeste utenrikslobbyen landet har sett. Det er snakk om flere tusen bistandsbyråkrater; titalls bistandsjournalister; hundrevis av bistandsforskere og, naturligvis, de mer enn hundre statsunderstøttede bistandsorganisasjonene.

Bistandsindustriens folk er rørende enige om at norsk bistand er viktig og god, uavhengig av faktiske resultater. Dette har skapt en type «tonedøvhet» som Norad utviste da de ansatte Traavik, skriver Toje.

 


Norges ambassadør i Indonesia Stig Traavik (i midten) ble hjemkalt og fratatt tittelen av Utenriksdepartementet i fjor. Bakgrunnen var påstander om kritikkverdige forhold. Her er han fotografert da statsminister Erna Solberg besøkte landet i 2015. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

 

Toje mener at norsk bistand er designet for å unngå ansvar for korrupsjon, ikke for å unngå korrupsjon i seg selv:

La meg gi et eksempel. I 2019 ble 18,3 millioner norske kroner betalt tilbake til Norad som følge av «varslingssaker». Varslingssak er slang for korrupsjon. Bistandsbudsjettet for 2019 var 37,8 milliarder kroner. Det tilsvarer 0,05 prosent. Oppsiktsvekkende lite i en korrupsjonsutsatt bransje. Like interessant er det at år etter år finner de omtrent samme sum på avveie.

Center for Global Development anslår at et moderat anslag tilsier at 9 prosent av bistand går tapt i korrupsjon. Tallet er trolig lavt. I min erfaring finner de så mye korrupsjon som de ønsker å finne.

Norsk bistand styres etter uklare retningslinjer. Vi «gir penger til ord», ikke til evaluerbare prosjekter, skriver Toje – midler går til prosjekter med ord som «kompetansebygging» og «multisektor-reform» i overskriften. Dessuten gir vi ofte penger sammen med andre land, og da kan alle si at nettopp deres bidrag ikke gikk til korrupsjon.

Et system basert på tillit må ha ledere som er hevet over mistanke. Toje er skuffet over den gamle SV-politikeren:

Jeg var entusiastisk da Bård Vegard Solhjell fikk jobben som Norad-direktør. Ansettelsen av Traavik stiller spørsmål ved Norad-direktørens dømmekraft.

Det jobber tusenvis av mennesker i norsk bistand, eller i det som professor Terje Tvedt har gjort kjent under navnet det humanitær-politiske kompleks.

 

Les også: Mistet ambassadør­jobben – nå får han milliard­ansvar

 

Kjøp Klanen her!