– Personlige bånd og relasjoner kan ha påvirket beslutningen om å støtte International Peace Institute (IPI). Det mener tidligere Norad-sjef Jon Lomøy (72).

Lomøy er den andre tidligere Norad-direktøren som går ut og kritiserer de norske pengeoverføringene til International Peace Institute (IPI), som mellom 1997 og 2018 har håvet inn 130 millioner kroner fra bistandsbudsjettet.

Tankesmien i New York ble i 13 av disse årene ledet av Terje Rød-Larsen, som pleiet svært tett kontakt med seksualforbryteren Jeffrey Epstein.

Også SV-politiker og nylig avtroppet direktør i Norad, Bård Vegar Solhjell, sier at IPI kan ha fått uforholdsmessig mye penger fordi lederen var norsk. Han sier til Panorama Nyheter at politikerne ikke bør «leke saksbehandlere» og detaljstyre hvilke organisasjoner som best oppfyller målene. Det gjør saksbehandlere bedre.

– Forvaltningskompetansen er mye sterkere i Norad enn i UD, sier han.

Tidligere FN-ambassadør Morten Wetland sa nylig at IPI-bistanden hadde «null effekt i fattige land».

Lomøy var avdelingsdirektør i Norad i en årrekke og direktør fra 2015 til 2019. Han sier at det ikke er mulig å begrunne faglig at Rød-Larsens tankesmie fikk så mye norsk bistand. Han mener at forklaringen i stedet ligger i politisk motivasjon og personlige relasjoner.

– Strukturelt problem

– Når noe oppfattes som politisk viktig, blir rommet for kritiske faglige vurderinger ofte for lite. I tillegg spiller personlige bånd og relasjoner inn. Det kan ha påvirket beslutningen om å støtte IPI, mener Lomøy.

– Politiske bindinger var viktigere enn kritiske vurderinger, hevder han om IPI-støtten. Han mener «et UD som er sekretariat for politisk ledelse kanskje ikke var det beste redskapet for å håndtere store midler».

IPI-saken ikke er et enkelttilfelle, ifølge Lomøy, som mener den illustrerer et strukturelt problem.

– Modellen økte risikoen for tildelinger til politisk interessante tiltak uten at de ble utsatt for reell, uavhengig faglig vurdering.

Et tydelig system for årlig rapportering, regnskap og revisjonsrapporter var på plass, men det var, ifølge Lomøy, ikke nok til å hindre at politiske hensyn fikk forrang.

Konsulentselskapet International Law and Policy Institute (ILPI) trekkes frem. Ifølge Lomøy fikk det store bistandskontrakter fra UD, uten anbud. Tre eiere med tilknytning til UD, tok ifølge VG ut 7,6 millioner kroner i utbytte i tillegg til millionlønninger.

Han trekker også frem tidligere utviklingsminister Dag-Inge Ulsteins (KrF) satsing mot moderne slaveri som eksempel på det han mener var en politisk og ikke faglig begrunnet prioritering.

– Det ble lovet ganske mye penger til et initiativ som operasjonelt ikke fantes, sier Lomøy, og tilføyer at årsaken er at politikerne ofte har forpliktet seg før de har vurdert tiltakene.

Bård Vegar Solhjell er enig i vurderingen.

– Ulstein ønsket en norsk satsing på moderne slaveri. Det hadde ikke faglig støtte, og det var primært fordi det ikke var noe Norge hadde kompetanse på fra før.

UD avviser kritikk

Mariken Bruusgaard Harbitz, pressetalskvinne i UD, tilbakeviser kritikken og sier at IPI mottok penger for å fremme FNs arbeid for internasjonalt samarbeid og styrke FNs evne til å forebygge og løse konflikter.

Hun understreker at «det lå konkrete og faglige vurderinger til grunn for samarbeidet med IPI».

– På generelt grunnlag skal tildelinger av midler skje innenfor etablerte regelverk som nettopp er utformet for å sikre faglige vurderinger, etterprøvbarhet og forsvarlig forvaltning. Systemene for rapportering, regnskap og revisjon er sentrale elementer i dette arbeidet, sier hun.

Harbitz avviser også at støtten skyldtes at IPI hadde en norsk leder – et standpunkt hun gjentar som svar på synspunktene fra Solhjell.

UD gjennomfører nå en intern gjennomgang og en ekstern granskning, i lys av Epstein-avsløringene.

– Av hensyn til disse prosessene er det begrenset hva vi kan kommentere i detalj nå, sier Harbitz.

Riksrevisjonen kritiserte i 2021 UD for manglende kontroll med IPI-midlene, herunder manglende habilitetsvurderinger og mangelfull oppfølging.

Ønsker større avstand mellom politikk og forvaltning

Lomøy etterlyser et tydeligere skille mellom politisk styring og forvaltning av penger, og mener det må overføres tilstrekkelige ressurser til Norad.

– Store budsjetter med litt løse mål og direkte politisk styring er risikosport, sier Lomøy.

Norad fikk i 2024, som Document skrev om, overført store deler av UDs bistandsportefølje.

Fra asken til ilden: 60 bistands­milliarder samlet i «Super-Norad»

Solhjell mener det var «veldig viktig», men «sent», å flytte ansvar over fra UD, og at enda mer forvaltning bør overføres.

UD slår imidlertid fast at det ikke er noen planer om å endre fordelingen noe mer nå.

Utsatte habilitetsvurderinger

Anne-Marie Helland, direktør for internasjonal utvikling i PwC, mener IPI-saken viser at «det har vært manglende styring og kontroll» i UD.

Hun mener det ikke ble dokumentert i IPI-saken hvilke vurderinger som ble gjort når man velger å tildele midler, hva som er målsettingene og hva man ønsker å oppnå med pengene.

– Forvaltningsloven pålegger departementer og direktorater å sikre at habilitet vurderes, men slike vurderinger ble ikke gjort før flere år etter første støtte. Det kan hende det fantes gode faglige argumenter for å gi tilskuddene og at målene faktisk ble nådd. Men hvis ikke vurderingene er dokumentert, har man ingenting å vise til, sier Helland.

Fakta om Norges tilskudd til IPI 1997-2018

1997: 1 268 000

1998: 1 196 000

1999: 1 563 000

2000: 2 476 000

2001: 1 350 000

2002: 576 000

2003: 2 980 000

2004: 3 130 000

2005: 6 098 000 – Rød-Larsen tiltrer som ny sjef i IPI

2006: 4 000 000

2007: 11 100 000

2008: 11 100 000

2009: 11 000 000

2010: 8 000 000

2011: 8 000 000 – Epstein involverte seg for første gang i IPI

2012: 9 030 000

2013: 8 000 000 – Børge Brende blir utenriksminister

2014: 12 554 000

2015: 11 854 000 – UD fikk varsel om pengestrømmer og mangel på åpenhet i IPI

2016: 5 800 000

2017: 5 000 000 – Brende tropper av som utenriksminister

2018: 4 500 000

Totalbeløp: kr 130 575 000

Kilde: Regjeringen

 

 

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp e-boken her.

Flere artikler i denne serien

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.