Mette-Marit er skyteskive, men hvor er de andre aktørene i Epstein-saken?

Media kaster seg nå over kronprinsesse Mette-Marit etter de siste avsløringene om hennes ferieopphold i Palm Beach.

De lekkede e-postene fra Jeffrey Epsteins mørke arkiver viser med all tydelighet at forklaringen om en «felles venn» som angivelig hadde lånt huset, faller helt sammen. Det viser seg at kronprinsessen selv styrte detaljene og hadde en direkte linje til den dømte seksualforbryteren.

Men mens man nå gnir det inn overfor Slottet, er det påfallende stille om de virkelig tunge aktørene i det norske maktapparatet som har pleiet kontakt med det samme miljøet.

Det er et velkjent mønster, der pressen velger det enkle målet fremfor å bore i den dype makten. Hverken Terje Rød-Larsen eller Thorbjørn Jagland er blitt stilt til veggs med den samme aggressiviteten, til tross for at deres forbindelser til Epstein-nettverket var langt mer institusjonaliserte og politisk betente. Rød-Larsen måtte riktignok gå fra IPI etter at hans økonomiske rot kom for en dag, men den prinsipielle debatten om hvordan norske toppolitikere lot seg smøre av slike globale nettverk, har stort sett uteblitt. Men det har vært få forsøk på å få ham til å snakke om kontakten med Epstein, selvsagt fordi han ikke vil snakke om det.

Jagland ble syk, og har derfor sluppet unna.

Mange har sett seg lei på de kritiske spørsmålene som aldri blir stilt til Børge Brende og hans rolle i de internasjonale foraene der Epstein sirklet som en gribb rundt maktens tinder. Det virker som om norsk offentlighet har en uendelig tålmodighet med menn i mørke dresser som representerer internasjonale organisasjoner, mens en klønete kronprinsesse som låner et feriehus, blir gjort til selve symbolet på moralsk forfall.

Det er en billig form for kritikk, som tåkelegger det faktum at deler av den norske politiske eliten har vært sauset sammen med globale maktstrukturer som de fleste nordmenn hverken forstår eller ønsker å ha noe med å gjøre.

At kronprinsessen ikke snakker sant via NRK, er selvsagt alvorlig, og det svekker monarkiets omdømme, men det er ingenting mot den systemiske tausheten som omgir maktmenneskene i både Arbeiderpartiet og Høyre når deres egne nettverk blir gjenstand for lyssky undersøkelser. Det er på høy tid at vi slutter å late som om dette bare handler om en naiv kvinne som lot seg sjarmere av en farlig mann, og heller begynner å snakke om hvorfor norske toppolitikere gang på gang ender opp i samme rom som typer som Epstein.

Den virkelige skandalen er ikke Mette-Marit, men maktpersoner som beskytter hverandre helt til sannheten kommer for nær og de ser seg nødt til å ofre sine egne for å redde sitt eget skinn.

Mette-Marit burde kanskje ha lagt seg flat og beklaget at hun var så naiv i dette intervjuet med NRK, men hva har de andre gjort? Sleipe som de er, glir de sakte men sikkert unna ubehagelighetene, litt slik Hadia Tajik gjorde under pendlerboligsaken. Henne får vi nok snart se i sentrale verv i Arbeiderpartiet igjen.

Kortidshukommelse er en sann nåde for skurkene på Stortinget.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!