I et ferskt intervju med Dagsavisen rykker tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson ut for å forsvare den lukrative norske fredsindustrien.

I kjølvannet av skandalene rundt Jeffrey Epstein og den norske diplomateliten advarer hun nå mot å kutte i den økonomiske støtten til det hun kaller «diskret og hemmelig diplomati». For å forsvare pengebruken, trekker hun frem Donald Trump som det store skremmebildet.

Forsvarer manglende åpenhet

Dagsavisen gir bred spalteplass til Johnson, som er dypt bekymret for at avsløringene rundt Terje Rød-Larsen og andre toppdiplomater skal føre til at pengesekken snurpes igjen. Rød-Larsen ledet tenketanken IPI, som mottok hundrevis av millioner norske skattekroner, preget av elendig økonomisk styring og tette bånd til en overgriper. I stedet for å ta et oppgjør med en kultur der enorme summer deles ut uten tilstrekkelig kontroll, velger den tidligere statsråden å forsvare selve systemet.

Hun hevder at fredsarbeid nesten alltid er hemmelig og at aktørene må få operere i det stille, langt unna offentlighetens søkelys. Problemet med dette hemmeligholdet er nettopp det Riksrevisjonen og Økokrim nå graver i. Fraværet av innsyn har skapt en ukultur der en liten elite har kunnet bygge sine egne internasjonale nettverk for norske skattebetaleres regning.

Angriper Trumps resultater

For å forsvare de tungrodde og uendelige prosessene i regi av vestlige tenketanker, går Johnson til frontalangrep på Donald Trump. Hun hevder at hans måte å løse konflikter på, ramler sammen veldig fort, og kaller det et overflatisk diplomati.

Fakta viser imidlertid et helt annet bilde. Det var Trump-administrasjonen som fikk på plass Abraham-avtalene og skapte reell og historisk normalisering mellom Israel og flere arabiske land. Dette skjedde effektivt og uten de endeløse og kostbare rundebordskonferansene i Sveits som den internasjonale fredseliten lever av.

Til sammenligning ligger den norske diplomatelitens store prestasjon, Oslo-avtalen, fullstendig i grus.

Feilslått fredsindustri

Johnson viser selv til at Norge har understøttet hemmelige forhandlinger over hele verden. Hennes eget hjertebarn i sin tid var fredsprosessen i Sudan og Sør-Sudan. Til tross for massiv norsk innsats, milliarder i bistand og utallige konferanser er Sør-Sudan i dag preget av dyp fattigdom, bunnløs korrupsjon og ufattelige lidelser.

Når politikere og offentligheten nå med rette stiller spørsmål ved hva Norge egentlig får igjen for å finansiere tenketanker og hemmelige prosesser, er ryggmargsrefleksen til bistandseliten å rope varsku om at verdensfreden står på spill. Sannheten er at Epstein-skandalen har revet masken av en industri som altfor lenge har sluppet unna kritisk journalistikk og streng økonomisk kontroll.

Dagsavisen lar likevel eksministeren uimotsagt få forsvare denne eliten.

 

Flere artikler i denne serien

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.