Norge har aldri gitt mer bistand enn i fjor, og Ukraina fikk mest. En verden preget av krig og flukt gjør at de fattigste landene får mindre hjelp, advarer Norad.

Dette melder NTB. Norge ga svimlende 49,6 milliarder kroner i bistand i fjor, og Ukraina fikk 5,6 milliarder. Aldri har et land fått så mye i bistand, og som kjent har Norge bevilget 75 milliarder kroner til Ukraina de fem neste årene.

I rene kroner økte Norges bistandsbidrag med 9,5 milliarder fra 2021 til 2022. Det tilsvarer 24 prosent, eller 2,4 prosent om man justerer for prisvekst.

– Det er ingen tvil om at vi lever i en tid der krig og konflikt dessverre skaper store og akutte hjelpebehov, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).

– Dette kommer på toppen av pandemien, de globale ringvirkningene av Russlands krig mot Ukraina og en priskrise som rammer mange utviklingsland hardt, sier hun.

Lobbyfolket er mest bekymret over at vi ikke gir nok til andre land. En bistand som har få suksesshistorier å vise til skal økes, økes og økes.

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell sier det er svært alvorlig at en stadig større del av verdens bistandsbudsjett går til humanitær hjelp i konfliktområder og til flyktningutgifter.

Han sier at dette setter press på den langsiktige bistanden til verdens fattigste. Behovet globalt er nå større enn på mange tiår, ifølge Solhjell.

– Pandemien har ført til flere ekstremfattige. Krig og konflikter rammer millioner av sivile, og verdens fattigste er mest utsatte for tørke og ekstremvær, sier Solhjell til NTB.

Denne pandemien må til stadighet bære ansvaret for idiotiske politiske vedtak. Men who cares, så lenge Norge fortsetter sin kamp mot vindmøllene for å redde verden.

Dette sikrer nok en del av våre dyktige politikere gode, skattefrie jobber i FN, WEF og andre overnasjonale organisasjoner. Ellers kan man jo starte en fredsorganisasjon, da renner millionene inn til ingen nytte for noen andre enn den avdankede politikeren (Terje Rød-Larsen/Kjell Magne Bondevik f.eks.).

Norad-direktøren viser til FN-beregninger om at det trengs ytterligere 3000 milliarder dollar i året om utviklingslandenes bærekraftmål skal nås.

– Dette er et tydelig varsku: Hvis det internasjonale samfunnet ikke klarer å mobilisere i større grad, vil det få alvorlige konsekvenser for verdens fattigste, sier han.

Har egentlig utviklingslandene noen bærekraftsmål, eller er dette noe de er tildelt av klimahysteriske vestlige politikere og aktivister?

7,1 milliarder bistandskroner gikk til Afrika sør for Sahara i fjor, en økning på 600 millioner kroner fra året i forveien. Målt i dollar har imidlertid bidraget krympet fra 761 millioner til 744 millioner. Nedgangen skyldes den svake kronekursen.

Norge og andre har pøst penger inn i Afrika sør for Sahara i mange tiår. Hvor har man lykkes med å skape forbedringer?

Den norske kronen stuper i verdi, noe som rammer oss nordmenn hardt. Dette virker ikke å bry våre politikere noe særlig. Men når bistanden rammes av kronekursen, da er det plutselig krise.

Ikke overraskende øker bistanden til klimatiltak kraftig. 8,9 milliarder kroner ble brukt på slikt i fjor. En økning på nesten 40 prosent fra 2021.

På den annen side har bistanden til utdanning falt betydelig, fra 3,8 milliarder kroner i 2021 til 3,1 milliarder i fjor.

– Det er en svært krevende situasjon globalt med store udekkede behov, og vi må prioritere innsatsen, sier Tvinnereim.

Utdanning behøves ikke når alle sannheter er bestemt. The science is settled, som det heter.

Men det må jo prioriteres, som absolutt alt annet som fører skattemidler ut av landet. Så i stedet for å kanskje velge å droppe en økning i klimatiltak på 40 prosent, så skal det vel pøses på med mer midler til indoktrinering også.

Ifølge Tvinnerheim prioriterer regjeringen utdanning i krise og konflikt, og viser til støtte til utdanningsfondet Education Cannot Wait, bidrag til skolemat gjennom Verdens matvareprogram (WFP) og støtte til seksualitetsundervisning.

Seksualitetsundervisning? Mener hun LGBTQAI2S+?

Også generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp mener at Norge med sine rekordhøye inntekter har et særlig ansvar for å hjelpe ukrainere og folk i sør som er rammet av krigen.

– Tross høyt nivå på totale bevilgninger, viser fasiten at Norge ikke klarte å nå sitt mål om å yte en prosent av det vi selv tjente som nasjon i fjor.

– Det målet må nås i 2023.

Hvem bryr seg om norske skattebetalere? For ordens skyld: En familie på fire betalte i fjor altså nesten 37.000 kroner i skatt til resten av verden.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.