Det var et uttrykk vi brukte om Richard Nixon i sin tid: Ville du kjøpt bruktbil av denne mannen? Det vil si: Er han til å stole på? Det tar ikke mange minutter med PST-sjef Hans Sverre Sjøvold for å konstatere at svaret er nei. Sjøvold er en intetsigende sjef. Det han sier, er generelt, upresist. Han representerer noe av det verste ved norske e-tjenester gjennom mange år: mangel på åpenhet. Ved å vise en slik mangel på åpenhet, demonstrerer Sjøvold at han ikke stoler på publikum, og enda verre: Han stoler heller ikke på sin egen faglige dyktighet. Faglig sterke sjefer deler og viser derved at de har kontroll. Sjøvold utstråler heller svakhet. Han vil ikke svare på noe konkret.

I går ble det kjent at noen har kuttet den ene av to internettkabler som binder Svalbard til fastlandet. På stort dyp. En reserveløsning er på plass, men hendelsen var likevel skremmende. Hvem har interesse av å kutte, eller vise at de kan kutte, forbindelsen mellom Svalbard og Norge? Er det et signal?

Sjøvold ville ikke svare.

«Anti-statlige krefter»

Man kan ikke stille på en årlig pressekonferanse og slå om seg med generiske termer som er egnet til å reise tvil om det hersker ytringsfrihet i landet. Det var dét Sjøvold gjorde med sitt orwellske uttrykk «anti-statlig virksomhet». Det var insinuerende. Selvsagt er det alliansen blant det de kaller vaksinemotstandere han ser for seg: NTB har jo kvernet på dette i lang tid: Høyreekstreme, vaksinemotstandere og visse fra venstresiden finner hverandre i en usalig blanding.

Samstemt med Biden-regimet

Vi merker oss at uttrykket «anti-statlig» er nøyaktig det samme som Department of Homeland Security bruker: Anti-government. Her forsøker man å kriminalisere motstand mot myndighetene. Et annet ord for dette er tyranni. USA ble grunnlagt på et slikt opprør. Men Sjøvold oppfatter ikke at han beveger seg ut i farlig terreng.

Canada

Sjøvold ville ikke være for spesifikk, men presset av journalister – som ønsker at han skal henge bjella på katten – nevner han det som skjer i Canada. Dette er en trussel mot samfunnets funksjonsevne. Sjøvold er helt på Trudeaus side. Vi er ikke overrasket. PST klarer ikke tenke utenfor boksen.

Vi har en sikkerhetstjeneste som ikke forstår hva som skjer rett foran øynene deres. Det er slik koronatiltakene har aksentuert en utvikling som har fått mange til å forstå at dette handler om frihet.

For å sette det i relieff: Kvinner skal ha full frihet til å ta abort ut fra prinsippet «min kropp, mitt valg». Men når det gjelder hele befolkningen, skal staten da ha rett til å bestemme at du skal ta en vaksine som ikke er ferdig utprøvd? At selv barn skal kunne vaksineres selv om ledende vaksineforskere advarer sterkt mot det?

Vold

Sjøvold bruker inkriminerende begreper om meninger – man kan bli radikalisert bare ved å sitte foran en skjerm –, men han definerer aldri hva han mener med «anti-statlig». At PST overhodet kan gå god for et slikt begrep, bør få varsellampene til å lyse. Den som definerer begrepet, bestemmer hvem som skal defineres som statens fiender. En del av retorikken rundt vaksinerte og uvaksinerte har tendert i samme retning, og det finnes et segment i befolkningen som er villig til å gå mye lenger, godt sekundert av journalister som aldri får nok.

Men Sjøvold falt ned på vold. Det er når meninger går over i vold at PST kobles inn.

Andreas Malm. For den som følger med på venstreaktivister, er Andreas Malm et kjent navn. Men norske medier og PST viser liten interesse. Antifa er ikke tema i norske medier.

Men hvorfor nevner han da ikke klimavold? Slike trusler er fremsatt i Sverige og Danmark av den svenske islam-apologeten Andreas Malm. Malm har slått seg på klima og truer åpenlyst med vold mot karbonindustri, dvs. olje- og gassanlegg. Malm utga i 2021 boken «How to Blow Up a Pipeline». Man skulle tro at en slik tittel ville fange PSTs oppmerksomhet. Boken er dessuten oversatt til dansk og anmeldt i Weekendavisen, som skrev:

“Bag enhver Martin Luther King står en Malcolm X med gevær i hånd, og hvis klimabevægelsen skal lykkes, hvis vi ikke bare skal se passive til, mens verden brænder, og CO2-udledningerne bliver ved med at stige, må vi gå i gang med at sabotere og ødelægge kraftværker og olierørledninger. Det er argumentet i svenske Andreas Malms bog Sådan sprænger man en rørledning i luften, som netop er udkommet på dansk. …

Klimaaktivister skal ikke bare synge og tweete, de skal være en trussel og en ‘investeringsrisiko’, som Malm skriver. De skal ’skade og ødelægge CO2-udledende anlæg. Sætte dem ud af produktion, hive dem fra hinanden, smadre dem, brænde dem eller sprænge dem i luften’.Det er en form for nødværge, skriver han, ’selvforsvar’.”

Malm tar apokalypsen til MDG et skritt videre, slik MDG aksentuerer en tankegang de andre partiene går god for. De har foreløpig ikke råd til å nedlegge olje- og gassproduksjon og åpner seg dermed for anklager om forræderi. I kulissene står aksjonister som er villig til å «gjøre noe» med saken og statuere et eksempel. Malm sier han selv ikke er villig til vold, men han legger ballen foran mål.

Hvis man skal ta Sjøvold på alvor, er målet åpent.

Kjøp Kents bok her!