Da Politiets Sikkerhetstjeneste (PST, tidligere POT) og Forsvarets etterretningstjeneste i går la fram «Nasjonal trusselvurdering 2022», viste både Sjøvold og hans kollega i E-staben, viseadmiral Nils Stensønes, at de har skjønt lite av historien og nåtiden. «Forestillingen» var nærmest en søknad om avskjed. Søknaden bør innvilges.

Nesten 60 år etter at den legendariske POT-sjefen Asbjørn Bryhn leverte sin første søknad om avskjed i full offentlighet, gjorde hans etterfølger i går nøyaktig det samme.

«Vi er for tiden utsatt for en voldsom sjarmoffensiv på alle samfunnslivets fronter,» erklærte politiinspektør Bryhn i 1963 overfor VG, som den gangen var nasjonalsinnet, patriotisk og formodentlig hadde stått høyt på listen over Sjøvolds overvåkingsobjekter. «Den har kun et eneste mål: Å bryte ned vår motstand og ødelegge vår forsvarsvilje. Derfor gjelder det for dem (østblokk-landene) å få kontakter på alle områder, søke selskapelige forbindelser overalt, snakke seg hyggelig inn på oss, så vi langsomt og sikkert pådyttes synspunkter som er i strid med våre interesser – for eksempel å få folk til å protestere mot Fellesmarkedet (vår uth.), som vel egentlig bare Østblokken har noe å frykte av.»

 

ANTISTATLIG: Da POT-sjef Asbjørn Bryhn stemplet EU -motstanderne som antistatlige, gikk det mot slutten. Foto:Wikipedia. UkjentOslo Museum: image no. OB.F13318a (Byhistorisk samling), via oslobilder.no..

APs sentrale partiledelse og den borgerlige eliten ville inn i EU (Fellesmarkedet), men folket var imot – og sa et dundrende nei da folkeavstemningen omsider skjedde i 1972. Bryhn hadde stemplet folkeflertallet som kommunister og potensielle statsfiender, noe som fikk ukemagasinet Aktuells skarpsindige redaktør Jostein Nyhamar til å kommentere: «Vi har lenge hatt en nagende mistanke om at politiinspektør Asbjørn Bryhn, sjefen for Overvåkingspolitiet, ikke er av de lyseste hoder som har båret en politilue. Denne mistanken er ikke bare blitt bestyrket, den har antatt visshets form etter intervjuet han har gitt Verdens Gang.»


Kontreadmiral Nils Stensønes ble viseadmiral og sjef for E-tjenesten til tross for fregatthavariet, mens superbyråkraten Hans Petter Sjøvold (under) var politimester før han ble POT-sjef. Foto: Beate Oma Dahle / NTB.

Sjef Politiets sikkerhetstjeneste, Hans Sverre Sjøvold når Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet legger frem sine åpne trussel- og risikovurderinger. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Totalitære overtoner

Da Politiets Sikkerhetstjeneste (PST, tidligere POT) og Forsvarets etterretningstjeneste i går la fram «Nasjonal trusselvurdering 2022», viste både Sjøvold og hans kollega i E-staben, viseadmiral Nils Stensønes, at de har skjønt lite av historien og nåtiden.

«Trusselen i Norge kommer fra personer som radikaliseres av konspirasjonsteorier og antistatlig tankegods,» het det blant annet i PSTs vurdering, som av Sjøvold frapperende ble utdypet: «Man kan bli radikalisert bare ved å sitte foran dataskjermen.»

Nøkkelbegrepet, som i de muntlige presentasjonene syntes å være en hovedsak, var et åpenbart stadig mer truende «anti-statlig tankegods». Det ble introdusert av PST og støttet av E-staben – uten at Sjøvold og Stensønes tilsynelatende forsto et fnugg av begrepets totalitære overtoner. Som det het i E-stabens skriftlige utredning: «Vestens uttrekk fra Afghanistan og USAs avtakende engasjement i Midtøsten og Afrika gir terrorgrupper i disse områdene økt spillerom. Videre vil skillet mellom internasjonale terrororganisasjoner, lokale opprørsgrupper og politiske aktører noen steder bli mer flytende og uklart.

Høyreekstreme miljøer blir mer transnasjonale og forenes om antiliberalt og antidemokratisk tankegods. Dagsaktuelle saker som innvandring og klimakrisen brukes til rekruttering og mobilisering. Overlapp mellom høyre-ekstremisme og anti-statlig tankegods vedvarer. Høyreekstreme finner sammen med vaksinemotstandere og antistatlige aktører i konspirasjonsteorier.»

De antistatliges sørgelige historie

«Uttrekk» fra Afghanistan om Biden-administrasjons flukt hals over hode, og Talibans motbydelige luksus-piknik i privatfly til Oslo? Hvor tonedøv kan man være? Antistatlig, antiliberalt og antidemokratisk tankegods, som angivelig truer Norges stabilitet? I hvilke av Oslos gater har Sjøvold og Stensønes sett fascistiske stormtropper marsjere som i 30-årenes Berlin, hvis de overhode tok seg tid til å stoppe i sine sjåfør-styrte dollarglis med CO2-avtrykk på linje med Nancy Pelosi?

«Vel, vi har ikke sett det så mye i Norge,» måtte Sjøvold vagt innrømme. Overfor Aftenposten utdypet han trusselvurderingens udokumenterte påstander med en henvisning til de canadiske trailersjåførene: «Situasjonen i Canada illustrerer godt det vi sier. Vi ser det i andre land også. Det har vært store ordensmessige problemer. Det er et ansvar for det ordinære politiet. Men i den grad noen skulle ty til vold for å fremheve sine standpunkter og teorier, blir det et ansvar for oss.»

Canadas trailersjåfører, som demonstrerer fredelig og grunnløst demoniseres av statsleder Justin Trudeau, som kaller dem nazister og rasister? Ser Sjøvold og Stensønes ikke fjernsyn? Har de ikke etterretninger om det som faktisk skjer – at en åpenbart fredelig gruppe ved hjelp av legale metoder får delstat etter delstat til å endre adferden, noe som kanskje leder til Trudeaus kapitulasjon?

Spol kjapt tilbake til POT-sjef Bryhn og medlemskap i EU; var flertallet i den norske befolkningen, som var uenig med den politiske eliten, høyre-ekstreme, antistatlige, antiliberale og antidemokratiske – eller var det kanskje motsatt? Var det eliten som forsøkte å påtvinge folk noe de ikke ville ha?

«Klimasaken»

Sjøvolds og Stensønes’ introduksjon av begrepet «antistatlig» i vurderingen av trusler mot Norges sikkerhet, knyttet til «vaksine- og klimasaken» med tilhørende angivelige konspirasjonsteorier, er uten sidestykke i moderne norsk historie.

La oss ta det kort: Er «klimasaken» en sak? Selvsagt ikke. Det er en omstridt hypotese – jeg unngår å bruke konspirasjonsteori – som postulerer at jordens undergang er nær om vi ikke øyeblikkelig nedlegger oljeindustrien og innfører drakoniske tiltak mot CO2-utslipp, som i løpet av få år vil påføre det norske samfunnet enorme tap og enorme ekstrautgifter til å finansiere et avsindig, sentralstyrt subsidieregime – så lenge pengene varer. Strømprisene har allerede eksplodert til folks raseri, og politikerne synes ikke å ha noen anelse om konsekvensene av det de holder på med. Kan vi vedlikeholde et militært forsvar basert på fyring med vind og sol i Nord-Norge, der mørketiden varer i flere måneder? Kan de tilknyttede woke-oppfatningene sikre at vår beredskap fortsatt holder mål? Det er fundamentale spørsmål, som vi burde regne med ble nøye drøftet i en nasjonal trusselvurdering. Hvor mye er ofret på CO2-hypotesen og woke? Riktig gjettet: ikke et ord.

Men – vil noen innvende – hva er vitsen med å bruke massive midler på rapporter, hvis man virkelig tror at Jorden vil gå under om få år, og alt liv vil bli utslettet? Er svaret kanskje at til og med Sjøvold og Stensønes innerst inne tror at dette dreier seg om en hysterisk konspirasjonsteori, men at de ikke våger å si det høyt i redsel for å miste jobben? Hvor stor kan i så fall den politiske feigheten bli – på toppen av politi og forsvar?

Et begrep fylt av lidelse

Går man lenger tilbake i historien, er begrepet «antistatlig» fylt med sorg og lidelse, noe enhver tjeneste som arbeider med etterretning og kontraspionasje burde vite om og ha innerst i beinmargen.

Det er nok å minne om Stalins jernstyrte forfatterkongress i 1934 som i kommunistavisene høstet unison begeistring: «I landet, som er opplyst av Lenins genialitet, i landet hvor Stalins utrettelige jernvilje råder, innlemmer forfatterne sitt våpenn – ordet i arbeiderklassens tjeneste.»

Men den evig levende forfatteren Isaac Babel sa noe annet: «Kongressen avvikles som en steindød keiserlig parade, og ingen utenfra tror på den. Vår hjemlige presse må gjerne inflatere den stupide fiksjonen om delegatenes entusiasme. Utenlandske korrespondenter vil likevel plassere denne litterære dødsmessen i sitt rette lys.»

Den russiske forfatteren Isaac Babel. Foto: YouTube

Han tok feil av main stream media i 1934 – som vi tar feil av samme fenomen i dag. Isaac Babel var «antistatlig» og ble henrettet av Stalins bødler i 1940. Millioner ble brutalt myrdet fordi de våget å stå opp og kjempe for ytringsfriheten, og listen over dissidenter som ikke bøyde seg for det sovjetiske tankepolitiets krav om gruppetenkning («partilinjen») er lang: Brodsky, Sinjavskij, Daniel, Sakharov og hundrevis av andre.

Kina, Chile under Pinochet, Portugal, Spania, Cuba, Venezuela i dag, Iran, Pakistan, den islamske verden  og en lang rekke andre land har og hadde samme holdning til det «antistatlige»: opposisjonelle og kritiske tanker tolereres ikke. Det tilhører demokratiet, og det innebærer risiko. Derfor må alt som er «antistatlig» overvåkes og bekjempes, gjerne ved hjelp av det hemmelige politi.

Historien om det «antistatlige» er derfor historien om sensur, hemmelig overvåking, arrestasjon og tvang.

Antistatlige: Kvinner demonstrerer mot drapene under Pinochets regime i Chile. Skal disse også regnes med i Sjøvolds historieforståelse? Foto: Wikipedia. By Kena Lorenzini – Museum of Memory and Human Rights, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=20138288

Uten fnugg av bevis

Det er derfor ubegripelig at de to lederne av de hemmelige tjenestene – Sjøvold og Stensønes – kunne gå på podiet i 2022 og late som om Norge er truet av en høyre-ekstremistisk konspirasjon uten å legge fram fnugg av bevis. Hvor er de væpnede fascistene og nazistene, som vil omstyrte folkestyret? Hvor er 12-åringene som angivelig blir radikalisert foran TV-skjermene, og står klare til i styrte ut og gripe makten? Hvor kommer våpnene fra?

Skjønner Sjøvold og Stensønes ikke forskjellen mellom «antistatlig» og fascisme? Skjønner de ikke forskjellen mellom legitime kritiske meningsytringer, en fri presse og den systematiske vold, som kjennetegner nazisme og fascisme? Har de ikke lest en eneste analyse av Nazi-Tyskland, Sovjetunionen og kommunist-Kina? I så fall er det synd på Norge, som er avhengig av to menn som styrer et hemmelig imperium som i vår tid må ha prioriteringene i orden.

Haleh Golestar kjempet for iranske kvinners frihet mot prestestyret. Var hun anti-statlig?

I 1963 avsluttet redaktør Nyhamar sin kommentar på følgende måte:

«Overvåkingstjenestens folk arbeider vanligvis i den største anonymitet og uttaler seg oftest ikke offentlig. Det finnes gode grunner for det, i tilfellet Asbjørn Bryhn dessuten en helt spesiell tilleggsgrunn: Når en mann uttaler seg så ubegavet, burde han i egen interesse pålegge seg selv taushet for fremtiden.»

For Sjøvold og Stensønes er taushet ikke nok. De har fremført et budskap som er formulert av en åpenbart politisert stab, og bør ta følgene. I dagens spente situasjon har vi ikke bruk for militære ledere som kryper for det politisk korrekte. Vi har bruk for ledere med mot, selvstendighet og kritisk tenkning. Vi vil ikke ha 9. april 1940 om igjen fordi regjeringen besto av pasifister som ikke ville bygge opp forsvaret og heller ikke mobilisere. De bør ta sine hatter og gå. Er de redd for «klimasaken» og CO2-fotavtrykket, får de ringe etter en hybrid taxi.

 

   

 

     

  

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.