Hvis den arresterte FET-sjefen, Lars Findsen og hans medarbeidere i København har lekket selektivt for å skade Danmarks regjering og påvirke den politiske prosessen, kan det bidra til å forklare at lovens strengeste paragrafer er tatt i bruk. Da står vi ikke overfor lekkasjer til pressen. Da står vi overfor forsøk på mytteri. I så måte går det en linje fra den tyske spionsjefen Klaus Kinkels forsøk i 1980 på å tvinge E-sjef Jan Ingebrigtsen til å kutte båndene til USA og slutte seg til et nytt tysk hemmelig imperium. Det dreide seg om et forsøk på å tvinge Norge til å skifte utenrikspolitisk kurs. Slike forsøk må kontant avvises.

SIGINT: FETs analysesenter Sandagergård på Amager utenfor København. Foto: Wayback Machine.

 

Document avslører: Tysk spionsjef forlangte norsk brudd med USA – en parallell til FET-skandalen?

 

På Staur gård på Stange i Hedmark var stemningen amper. Vest-Tysklands nye etterretningssjef Klaus Kinkel var i dyp hemmelighet kommet til herregården med et tilbud han trodde nordmennene ikke kunne si nei til: Bonn og Brussel skulle erstatte Washington som E-stabens ledende samarbeidspartner. Båndene til CIA, National Security Agency, US Naval Intelligence og andre amerikanske etterretningsorganisasjoner skulle kuttes. Europa skulle utvikle et nytt spionimperium med Tyskland som ledestjerne – og EU på slep.

TYSK SPIONSJEF: Den tyske spionsjef og senere utenriksminister Klaus Kinkel var den første BND-leder uten nazi-bakgrunn. Han forsøkte rundt 1980 å presse E-sjef Jan Ingebrigtsen til å bryte med USA. Foto: Bundesarchiv, B 145 Bild-F063645-0024 / Wienke, Ulrich / CC BY-SA 3.0 de

«Kinkel, som siden ble det sammensluttede Tysklands utenriksminister, prøvde i realiteten å kuppe til seg kontrollen over den norske E-staben,» fortalte kontreadmiral Jan Ingebrigtsen meg i 1997. Da Kinkels forsøk skjedde rundt 1980, hadde han sittet i etterretningstjenestens sjefsstol i bare ett år etter fire år som analysesjef. «Lederen for Bundesnachrichtendienst, BND, ville bygge et imperium under Tysklands herredømme, og utsatte meg for et voldsomt press utover natten.»

Ville bli kvitt USA

Men den 53-årige sjøoffiseren hadde ridd av nattlige uvær før, og nektet å lytte til argumentene fra den ti år yngre juristen, som hadde valgt tidspunktet godt: en sjia-muslimsk mobb hadde gjort revolusjon i Iran og holdt 52 amerikanere som gisler i USAs ambassade i Teheran, og ayatollahene var i ferd med å innlede en blodig, åtte år lang krig mot erkefienden Irak.

REVOLUSJON: Kinkels forsøk skjedde i en urolig verden. Bildet viser en demonstrasjon i Teheran. Foto: Wikipedia.

I Polen gikk det mot unntakstilstand som følge av Solidaritets suksess og popularitet, og Den røde hær hadde okkupert Afghanistan. USAs vaklende president Jimmy Carter virket rådvill, og den karismatiske republikaneren Ronald Reagan var på vei mot Det hvite hus. Teknologisk var den digitale revolusjonen like rundt hjørnet, og satellittovervåking fra verdensrommet dominerte alle diskusjoner. Hvis Europa ville bli kvitt USAs hegemoni, var tiden kommet. Klaus Kinkel og hans venner i Berlin og Brussel var klare til å overta.

«Men jeg visste at våre interesser lå i Barentshavet der trusselen fra Sovjetunionens missilubåter og Nordflåten var mer akutt enn noensinne, og jeg visste også at amerikanerne var de eneste vi kunne stole på. Jeg avviste derfor ethvert forslag om å kutte båndene til Washington.»

Kinkel ble så opphisset over avslaget at han dundret neven i bordet så glass og kopper skvatt: Jeg er ikke kommet hit um etwas zu trinken! ( jeg er ikke kommet hit for å ta en drink) Jeg svarte rolig: Vi har et helikopter på plenen bak huset som når som helst kan frakte deg til Gardermoen, der Luftwaffes jetfly er gjemt i buskene: It is ready for takeoff!»

Alternativt nettverk i Europa under tysk kontroll

Sammenstøtet mellom de to etterretningssjefene Ingebrigtsen og Kinkel om kontrollen over Europas hemmelige tjenester har aldri før vært omtalt, og er ikke beskrevet i noe frigitt norsk, tysk eller EU-dokument.

«Tyskerne ville rett og slett overta rollen til USAs organisasjon for signaletterretning, National Security Agency (NSA), og vi måtte tøye oss et godt stykke for å blidgjøre dem etter bruddet,» sa teknisk direktør Einar Hanssen i 1998. «Vi ga dem adgang til en peilestasjon på Jessheim for radiosignaler fra Øst-Europa, og iverksatte opplæring i sovjetiske strategiske missiler, som vi kunne mye om. Til gjengjeld fikk vi tilgang til data fra Bosnia, der vi hadde soldater.»

På tidspunktet for Kinkels fremstøt, fantes det allerede i Europa et hemmelig alternativt nettverk for elektronisk etterretning med Tyskland, Frankrike, Holland, Danmark og Sverige som medlemmer, kodenavn Maximator, etter en type bokkøl som ble servert på en restaurant i Bayern der spionene pleide å møtes. Men Maximator ble aldri det kraftsenteret som Kinkel og hans europeiske partikamerater drømte om. Da Muren falt og Sovjetunionen brøt sammen i 1989-91, var den USA-dominerte UKUSA-pakten med Norge som medlem av tredje gruppe, fortsatt den toneangivende – både som nyskapende teknologileverandør og som global operatør.

Spionene ble arbeidsløse da Muren falt

BLE KASTET UT: Amerikanerne ble i 2004 kastet ut av sin store lyttestasjon Bad Aibling i Bayern etter lekkasjer og sjikane i tysk presse. Foto: wikicommons.

Problemet for spionene var at den kalde krigen var slutt. Østblokken var opphørt å eksistere, og den gamle og velkjente kommunistiske fienden tvunget i kne. Eteren var ikke lenger fylt av signaler. Antallet skip, fly og divisjoner som skulle overvåkes, ble stadig færre. Mange trodde på en varig fred. Tidlig i 1990-årene ble budsjettene innskrenket, og tusenvis av ansatte i de hemmelige tjenestene i Vesten avskjediget. I Norge, der lyttestasjonene hadde vært bemannet døgnet rundt, ble nesten 300 telegrafister sagt opp. USA skar ned støttemidlene, og regjeringen måtte i all hast bla opp flere hundre millioner kroner til sluttfinansiering av det nye spionskipet Marjatta.

«Vi hadde nordområdene og regnet med at russerne aldri ville gi opp Nordflåten og missilubåtene,» sa teknisk direktør Hanssen. «Men svenskene var deprimerte. De hadde levd av signalene fra Baltikum og Leningrad, og der var senderne blitt tause. Danskene var i samme situasjon. De hadde hatt Polen og Øst-Tyskland som prioriterte mål, men de var nå allierte.»

Danskene innførte sivil satcom i Norden

Det ble den danske Forsvarets Efterretningstjeneste (FET), som viste veien inn i fremtiden – neppe tilfeldig. Den geniale danske forretningsmannen C.F. Tietgen hadde allerede i 1870-årene gjort Det Store Nordiske Telegraf-Selskab til et globalt fenomen og strukket telekabler fra Europa til Russland og Det fjerne Østen og langs havbunnen til Amerika, og gjort København til et moderne kommunikasjonssentrum. Det fantes derfor en tradisjon i Danmark som ikke eksisterte i de øvrige nordiske land.

«E-stabens underdirektør Willy Kval var en nær venn av en av topplederne i FET, som tidlig i 1990-årene inviterte ham på et besøk til København,» fortalte Hanssen. «Etter at Østersjøen, Polen og Øst-Tyskland mistet betydning som etterretningsmål, hadde danskene satset beinhardt på militær og sivil satellittetterretning. De brukte store parabolantenner og tappet all kommunikasjon til og fra geostasjonære satellitter over Ekvator. Kval fikk en fortrolig briefing, og dansken viste ham blant annet utskrifter av telefonsamtaler, som avdekket hvilke reiseplaner kjente terrorister hadde. Vanskeligheten med sivil satcom av denne typen er det enorme antall språkmektige analytikere som trenges. Hvis man tar en million samtaler, hvordan skal man vite hva man leter etter? Man trengte dessuten filologer; folk som behersket arabisk, urdu, kinesisk og en rekke andre språk. Danskene brukte i stor grad studenter fra universitetene.»

Satcom testet på Jessheim

Svenskene hadde begynt med det samme, og Kval var i fyr og flamme da han kom tilbake til Oslo. Det var ikke snakk om å slutte seg til Maximator, som fortsatt eksisterte som signaletterretningens EU-hittebarn. E-staben tok i stedet kontakt med Washington og National Security Agency, som bisto med å sette opp den først testantennen på Jessheim, som var det best egnede stedet for tapping av russiske militære satellitter. Forsøksresultatene var gode. Blant annet greide man å tyde hierarkiet mellom ulike russisk VIP-fly – presidentens private fly, forsvarssjefens fly og mange andre, noe som igjen bidro til at man kunne følge hvordan den røde kofferten med atomknappen beveget seg.

«Det strandet på økonomien,» sa Hanssen. «Da NSA og E-stabens planleggere var ferdig, lå prosjektets investeringsramme på 450 millioner med tilhørende driftsutgifter for en stab på 125 operatører. Det var penger som regjeringen ikke ville bevilge.»

Amerikanerne ble kastet ut

Men i de hemmelige miljøene hadde rivaliseringen mellom Tyskland, EU og USA fortsatt. Gjennom stadige lekkasjer til avisene ble amerikanerne sjikanert med påstander om overvåking av tyske borgere og tyveri av industrihemmeligheter – spesielt ved angivelig illegal bruk av NSAs store satcom-base Bad Aibling i Bayern.

«Siden den kalde krigens slutt, har de amerikanske hemmelige tjenestene gjentatte ganger bevist at de ikke har særlig stor respekt for Tysklands suverenitet,» het det for eksempel i en snerrende artikkel i Der Spiegel i 1999. Noen år senere skrev Frankfurter Allgemeine Zeitung: «Hva kan Angela Merkel gjøre for å beskytte seg mot etterretningstjenestenes overgrep? Fremfor alt må hun aldri stole på det amerikanerne sier. Det er lett å bevise at NSA, tidenes største, dyreste og mektigste spionasjeorganisasjon, også er en serie-overgriper.»

På dette tidspunktet var lyttestasjonen i Bad Aibling under fullstendig tysk kontroll – etter at NSA og amerikanerne ble kastet ut i 2004.

LYTTESTASJON: Den gamle og kjente lyttestasjonen utenfor Hjørring på Jylland ble bygd om til satcom. Foto: Wayback Machine.

Norge og Danmark fikk nye baser

Rivaliseringen åpnet for et utvidet samarbeid mellom USA og andre land i Europa. Norge fikk omsider sin satcombase på Eggemoen utenfor Hønefoss, et meget avansert anlegg som ifølge Snowdon-lekkasjer gjengitt av NRK, skal ligge innenfor fotavtrykket til 130 satellitter. Det er alminnelig kjent at E-staben ved hjelp av oppsnappet trafikk har gitt vesentlige bidrag til beskyttelse av norske og allierte tropper i Afghanistan og bidratt til å stoppe terror i andre deler av verden.

Danmark bygde ut den gamle og anerkjente lyttestasjonen utenfor Hjørring i Nord-Jylland til satcombase – og iverksatte dessuten et annet pionerprosjekt med utgangspunkt i Københavns gamle rolle som sentrum for internasjonal teletrafikk: tapping av kabler.

Omfanget er ikke kjent i detalj. Men de fiberoptiske kablene, som løper sammen i den danske hovedstaden, synes å knytte i alle fall USA, Storbritannia og Norden til Øst-Europa, Russland, Kina og andre land i Det fjerne Østen. Den daglige trafikken er enorm og dreier seg trolig om millioner av meldinger via Internett, Twitter, Instagram og telefoner samt andre typer datatransaksjoner. I løpet av en måned kan det dreie seg om 15-30 milliarder ulike signaler som snappes opp, sorteres, tydes og eventuelt lagres ved hjelp av hypermoderne teknologi.

Intet uvanlig i kabeltapping

Massemedia er meget forståelig fylt av ulike rykter, påstander og misforståelser.

For det første er det ikke noe spesielt uvanlig i at kabler tappes, gjerne i et samarbeid med kabeloperatøren. Det har skjedd helt siden de første kopperkablene ble strukket midt på 1800-tallet, og høsten 1939 ga selv regjeringen Nygaardsvold tillatelse til utstrakt avlytting og kopiering av telegrammer til og fra utlandet. Det var riktignok krig, men kampen mot terror, spredning av atomvåpen og internasjonal kriminalitet krever ofte tilsvarende metoder.

Den store forskjellen er mengden av innsamlet materiale. For noen få tiår siden kunne telegrafistene på en lyttestasjon selv foreta en bedømmelse av om et signal var viktig eller ikke, og foreta det som i sjargongen heter Front End Data Reduction, dvs. la signaler uten interesse gå i søppelbøtta. Om et sovjetisk jagerfly drev landingsøvelser på en flyplass ved Murmansk, eller en bedugget oberst erklærte udødelig kjærlighet til sin elskerinne i Leningrad, var det som regel unødvendig å sette i gang lydbåndet og sende spolene til Oslo og derfra til Washington for analyse.

Enorme datamengder

Men hvis supercomputerne hver dag mottar millioner av signaler fra ukjente avsendere, oppstår et problem av en helt annen og nesten ikke fattbar dimensjon. Ingen sivil-militær stab i noe land vil være stor nok til å lytte på og analysere hvert eneste signal. Da ville halve København og hele Helsingør jobbet i FET. Løsningen er å legge inn markører – enten selektorer, som telefonnummer eller IP-adresser, eller spesielle nøkkelord – og filtrere ut resten for midlertidig lagring, for eksempel av metadata (som er en annen diskusjon). Etter det som er opplyst, dreier det seg om selektorer og nøkkelord i et antall av noen få tusen, og disse settes opp i et samarbeid mellom de ulike tjenestene – her FET og NSA – av klarert personell i kvalifiserte komiteer. Arbeidet er både i Danmark og Norge lovregulert, og overvåkes av parlamentariske utvalg.

FILE – Head of Danish Defense Intelligence Service Lars Findsen speaks during the presentation of the annual report at Kastellet in Copenhagen, Dec. 19, 2017. A Danish court has revealed that a man who has headed both of Denmark’s intelligence agencies at different times has been detained for over a month on suspicion of “disclosing highly classified information from the intelligence services.» There is speculation that Lars Findsen was considered too friendly toward the media. A court-ordered ban was removed Monday, Jan. 10, 2022 allowing media to reveal his name. (Liselotte Sabroe/Ritzau Scanpix via AP)

Hvis for eksempel statsministerens og dronningens mobiltelefoner av NSA ble foreslått valgt ut til listen over daglige, prioriterte mål, ville det være de danske komitemedlemmenes plikt å slå alarm – hvis det ikke forelå en domstolkjennelse som gjorde denne formen for overvåking legal og nødvendig. Overvåking er politiets jobb, og slike saker skulle selvsagt gå tjenestevei til den sivile sikkerhetstjenesten.

Det er altså ikke slik, som enkelte media synes å tro, at dystre menn i mørke solbriller og hvite frakker har sittet i mørke kjellere i Oslo og København, og lyttet på private telefonsamtaler og studert Instagram-fotos etter eget ønske. Det er fysisk og teknisk umulig.

Uforsiktig til det ytterste

Så hva har skjedd i Danmark, der etterretningssjefen og flere av hans medarbeidere er fengslet og siktet for landsforræderi etter paragrafer som vanligvis benyttes for bistand til fienden – det vil si salg av FETs innerste hemmeligheter til en eller flere fremmede makter?

Hypotesen, som har vært mest framme i diskusjonen, er at de siktede har lekket graderte opplysninger om FETs arbeid til pressen, noe som virker ytterst merkelig. FET-sjef Lars Findsen er en meget rutinert byråkrat, som har sittet i hemmelige komiteer i årevis og til overmål har vært sjef for både etterretningstjenesten og overvåkingstjenesten. For alle oss som har arbeidet med folk i de hemmelige tjenestene, fremstår det som komplett uforståelig at Findsen, hans medarbeidere og deres pressekontakter har opptrådt så uforsiktig i omgang med gradert informasjon at FET-ledelsen nå sitter bak lås og slå. Da har samtlige opptrådt uforsiktig og klønete hinsides det profesjonelle.

Har de misforstått sin egen rolle?

En annen mulighet kan selvsagt være tenkelig: FET-sjefen og de øvrige siktede har misforstått sin egen rolle og kopiert deler av CIA og FBI i USA, som i de siste årene aktivt forsøkte å påvirke landets politiske prosesser, og dermed begikk en utilgivelig synd. Uansett hva en tjenestemann eller kvinne mener om en valgt president eller regjering, kan vedkommende ikke fra sin hemmelige posisjon bak et hemmelig skrivebord motarbeide de folkevalgte. Alternativet er å vise moralsk mot, si opp jobben og finne seg noe annet å gjøre.

Hvis FET-sjefen og hans medarbeidere har lekket selektivt for å skade Danmarks regjering og påvirke den politiske prosessen, kan det bidra til å forklare at de strengeste paragrafene er tatt i bruk. Da står vi ikke overfor lekkasjer til pressen. Da står vi overfor forsøk på mytteri.

I så måte går det en linje fra Klaus Kinkels forsøk på å tvinge E-sjef Ingebrigtsen til å kutte båndene til USA og slutte seg til et nytt tysk hemmelig imperium. Det dreide seg om et forsøk på å politisere etterretningstjenesten, og tvinge Norge til å skifte utenrikspolitisk kurs. Slike forsøk må kontant avvises.

 

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.