Olaf Scholz under en pressekonferanse i Berlin 7. april 2022. Foto: Markus Schreiber / AP / NTB.

Etter at Russlands invasjon av Ukraina begynte den 24. februar, nølte ikke Tyskland lenge med å bryte med sine mangeårige praksis for ikke å sende våpen til krigførende parter, og allerede to dager senere varslet Tysklands statsminister Olaf Scholz (SPD) levering av antitankvåpen og Stinger-raktter til Ukraina.

Nærmere to måneder senere begynner flere andre NATO-land med USA i spissen å sende enda tyngre våpen til ukrainerne, som ser ut til å kunne forhindre Russland fra å erobre mer enn sørøstlige deler av Ukraina. Tilsynelatende finnes det håp om at de russiske styrkene kan fordrives helt fra landet.

Tyskland nøler imidlertid med å signalisere levering av tyngre våpen, slik blant andre Nederlands statsminister Mark Rutte har gjort. Det er ikke et tabu å gjøre det, sa Tysklands forsvarsminister Annalena Baerbock i forgårs, men den tyske regjeringen trenerer i praksis autorisasjonen av leveringen.

Dette avviket fra den dominerende linjen i NATO blir lagt merke til, og reiser uunngåelig spørsmål om hva den skyldes.

Baerbock hevder at Tyskland risikerer å bli sittende igjen med for lite tungt militært materiell til å beskytte sin egen sikkerhet. En slik forklaring lyder ikke særlig plausibel. Tyskland frykter neppe noen fransk, dansk eller sveitsisk invasjon med det første, og i den grad Russland truer Tysklands sikkerhet, er Ukraina fronten i øyeblikket.

Tyskland kan i stedet betale for å fylle opp arsenalene hos de allierte som blir sittende igjen med for lite våpen, sier både Baerbock og Scholz.

Regjeringen i Ukraina er forbitret, og hevder at dette vil gjøre det vanskelig å gå til motoffensiv mot Russland i Donbas-regionen øst i Ukraina, skriver The Guardian.

The Ukrainian government has complained that Scholz’s list does not include the kind of heavy weapons that would allow its forces to mount a counter-offensive against Russian troops in the Donbas region, such as the Panzerhaubitze 2000 artillery system.

Ukraine’s ambassador in Berlin, Andrij Melnyk, said on Tuesday night that Scholz’s lack of direct material support had been received in Kyiv “with great disappointment and bitterness”.

Tysklands opptreden kan tyde på at regjeringens militære tenkning fremdeles influeres av tidligere statsminister Angela Merkels sikkerhetsrådgiver, general Erich Vad. I et intervju med DPA tidligere i april sa den nå pensjonerte Vad:

«Hvis vi ikke ønsker tredje verdenskrig, må vi før eller senere komme oss ut av denne logikken for militær eskalering, og starte forhandlinger.»

Etter intervjuet ble Vad hardt kritisert for å ha sagt at Putin sannsynligvis ikke hadde ønsket å bombe fødeavdelinger, og at de sivile tapene i Ukraina har vært mindre enn i Irak og Afghanistan.

Putin er rasjonell, insisterer Vad, som ser ut til å mene at Russland kan innrømmes begrensede erobringer øst i Ukraina og langs kysten av Svartehavet, så lenge de oppgir å erobre hele landet eller oppnå regimeskifte.

En alternativ forklaring på den tyske regjeringens opptreden kommer fra stedfordredende sjefredaktør Robin Alexander i Die Welt: Putin kan ha truet Scholz med atomkrig i kulissene, spekulerer han.

Den samme hypotesen ble tirsdag luftet av Tysklands tidligere visestatsminister Sigmar Gabriel (SPD) overfor Deutschlandfunk. Russland kunne besvare levering av tyske stridsvogner med et taktisk atomvåpen, mener den tidligere nestkommanderende i Angela Merkels regjering.

Signalene fra Scholz har vært skiftende, observerer Alexander. Først kom det prinsipielle innvendringer, deretter muligheten til å være the good cop, nå blir det for lite våpen, og kanskje er det komplisert å gi ukrainerne opplæring i bruken av dem.

Tyskland fremstår kort sagt som det svakeste leddet i den vestlige kjeden. Kan Putin i all stillhet ha utnyttet det?

 

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

 

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.