NTB publiserte søndag en artikkel med tittelen «Europa har reist et solid festningsverk av murer mot migranter». Artikkelen er et rent forsvarsskrift for migrasjon. «Festningen» er en fiksjon. Selv med reiserestriksjonene grunnet korona utgjør de 200.000 migrantene som ulovlig ankom Europa i 2021, en økning på 57 prosent fra 2020.

Først noen tall, før vi tar fatt på gjennomgangen av NTBs artikkel:

Migration Outlook report: 57% rise in 2021 irregular migration, growing crises at borders and key elections signal EU migration pivot in 2022

Last year saw a rebound to pre-pandemic levels of irregular migration to Europe, with almost 200,000 illegal crossings recorded at EU borders, a 57% rise compared to 2020 and 38% rise compared to 2019…

Fjoråret så et hopp til pre-pandemiske nivåer av ureglementær migrasjon til Europa, med nesten 200.000 ulovlige kryssinger registrert ved EUs grenser, en økning på 57% sammenlignet med 2020 og 38% i forhold til 2019 …

…Events in 2021 caused not only a large spike in irregular migration, but a shift in the routes irregular migrants are choosing to take to Europe. The closure of borders and tightening of controls in Greece continued the earlier trend towards the Central Mediterranean and Western Balkan routes. The first experienced an 84% increase in detections, totalling at 65,000, and the second a 64% increase, totalling at 60,500. With Western Balkan borders overburdened by such high flows, migrant smuggling networks will continue to target the region.

Hendelser i 2021 forårsaket ikke bare en stor oppgang i irregulær migrasjon, men også et skifte av rutene illegale migranter velger å ta til Europa. Lukkingen av grenser og innstramning av kontroller i Hellas forsterket den tidligere trenden mot de sentrale Middelhavs- og vestlige Balkan-ruter. Den første opplevde en økning på 84 % i oppdagelser, totalt 65.000, og den andre en 64 % økning, totalt 60.500. Med Vest-Balkans grenser overbelastet av slik høy tilstrømning, vil smuglernettverkene fortsette å prioritere den regionen. (Yahoo / PRN Newswire)

Det er ikke første gang (og det blir nok heller ikke siste) at denne redaksjonen tar for seg NTBs fargelegging av nyhetsbildet. Vi er selv abonnenter, og får mye viktig materiale vi ellers ikke ville hatt muligheten for å viderebringe til våre lesere, lyttere og seere, men vi må alltid passe på så vi ikke ukritisk viderebringer NTBs saker.

Allerede i ingressen setter NTBs utenriksjournalist Nina Haabeth tonen for artikkelen:

Etter migrantkrisen i Europa i 2015 er det blitt bygget en rekke murer og gjerder rundt om i Europa. I dag ønskes ikke migrantene velkommen, de skal stanses.

Les: Det er synd på migrantene. De er snille, Europa (dvs. vi) er slemme.

For snart sju år siden ble Europa overveldet av en strøm av migranter og flyktninger. Nærmere en million flyktninger og migranter ankom ulike europeiske land.

De største gruppene av innvandrende flyktninger og migranter kom fra Syria, Irak og Afghanistan, men det var også grupper fra land i Afrika.

I april 2015 sank fem båter med omkring 2.000 migranter i Middelhavet, og om lag 1.200 mennesker omkom, en tragedie som fikk stor oppmerksomhet. 

Også disse avsnittene er isolert sett korrekte. Men Haabeth leder leserne rett inn mot det tragiske ved migrantstrømmene, ved å vise til drukningsdøden som dessverre rammer mange migranter. At disse tragediene skjer som en konsekvens av at Europa/mottakerlandene ikke setter grenser for sin romslighet, og fordi migrantene utnyttes av bakmenn (og -kvinner) som tjener ekstremt store penger på trafikken, nevnes ikke.

Strømmen av mennesker som tydelig hadde opplevd forferdelige forhold på sin ferd, vakte stort folkelig engasjement.

Flere steder ble migrantene tatt imot med flagg og velkomstplakater. Daværende statsminister Angela Merkel i Tyskland gikk ut og erklærte at dette måtte Tyskland og Europa håndtere. Merkel åpnet for at flyktningene kunne søke asyl i Tyskland, selv om de hadde ankommet Hellas først.

– Dette klarer vi – ikke!

«Wir schaffen das» – dette klarer vi –, proklamerte Merkel, som håpet at de øvrige EU-landene skulle ta sin del av byrden.

Dette er også korrekt, som Documents lesere godt vet. Men at Merkels skjebnetunge uttalelser bidro til å øke migrantstrømmen dramatisk, og derved også forsterke migrantkrisen, nevnes ikke med et ord. Selvsagt ikke.

Men mange land ble tatt helt på senga av strømmen av mennesker og var dårlig forberedt. Frivillige organisasjoner som Røde Kors fikk mange steder en avgjørende rolle for å takle krisen. Motstanden mot migrantrømmen økte.

Merkels oppfordring om byrdedeling ble ikke tatt til følge.

EUs løsning ble i stedet å love Tyrkia titalls milliarder kroner i støtte mot at landet hindret flere av flyktningene fra å nå EUs yttergrense.

Man skal ikke ha stor fantasi for å forstå at artikkelforfatteren her ønsker å vise at EU var dumme og/eller slemme som ikke tok Merkels oppfordring om byrdefordeling «til følge». Bare de to ordene tilkjennegir forfatterens holdning. Hadde hun i stedet skrevet at EU ikke klarte/ville/evnet å følge Merkels omstridte og skjebnesvangre oppfordringer, ville det ha vært langt mer i tråd med sannheten.

Murer og gjerder

Og så kom murene og stengslene. I dag preger murer, piggtråd og andre former for grensekontroller store deler av Europa.

Repetisjon av ord som er egnet til å gi folk negative assosiasjoner, er alltid et godt virkemiddel innen retorikken, som i journalistikken. Dessverre glir slike negative formuleringer rett ned i halsen på norske lesere som i årtier har fått spesialsydde, for ikke å si drøvtygde, nyheter dyttet ned gjennom halsen, via krittikløse øyne og ører.

Ikke minst har migrantkrisen på grensen mellom Polen og Hviterussland vist at Europa har liten vilje til å slippe en ny migrantstrøm inn over landegrensene.

At Europa (det innbefatter selvsagt oss i Norge) har liten vilje, er for det første en sannhet med store modifikasjoner. Langt mer subtilt og ufint er det at artikkelforfatteren igjen spiller på skyld. Leseren skal føle skyld for at migrantene ikke slipper inn til oss, helt uten hindringer.

Nyhetsbyrået AFP har laget en oversikt over Europas festningsverk, og de starter med Polen, som på grunn av den nyoppståtte migrantkrisen har svart med å bygge en mur mot Hviterussland til en verdi av rundt 353 millioner euro.

Legg merke til betegnelsen «Europas festningsverk». Hva får det dere til å tenke på? Jeg vil tro mange lesere umiddelbart ser for seg «Festung Norwegen» og en østerriksk herre med bart. Et ytterst subtilt nazi-kort til oss slemminger der, altså.

Dessverre har jeg ikke tid til å dekonstruere hvert et ord i denne saken. Den jobben var jeg først fristet til å overlate til retorikere og mediefagsstudenter, men siden akademia er så gjennomsyret av de samme holdningene som kommer til syne i denne artikkelen, vil jeg heller appellere til våre lesere om hjelp. I det følgende vil jeg derfor begrense min gjennomgang til å utheve ord og påstander i NTBs sak, ord og påstander som leserne selv kan reflektere over:

Allerede i 2012 satte Hellas opp en to til tre meter høy piggtrådbarriere langs en elleve kilometer lang strekning langs grensen til Tyrkia.

Hellas hadde da vært en av de viktigste inngangsportene for migranter til EU etter at økonomien i landet kollapset som følge av finanskrisen i 2009. Mange migranter krysset elven Evros, som renner langs en stor del av grensen mellom landene.

I 2020, etter at Tyrkia «åpnet dørene» for migranter, startet Hellas å bygge en «ugjennomtrengelig» 40 kilometer lang forlengelse av barrieren. Denne ble fullført i august i fjor.

Greske soldater vokter også en én kilometer bred militærsone langs grensen, utstyrt med utkikkstårn og overvåkingsutstyr.

Den bulgarsk-tyrkiske grensen

I 2014 satte Bulgaria opp et 30 kilometer langt piggtrådgjerde langs grensen til Tyrkia for å forhindre strømmen av migranter som ville unngå den farefulle ferden over Middelhavet. Balkan-ruten hadde blitt en av hovedårene for migranter og flyktninger fra Asia, Afrika og Midtøsten på vei mot Vest-Europa og EU.

Fire år senere ble dette gjerdet utvidet til nesten hele den 259 kilometer lange grensen.

Som rapportene sitert øverst i denne artikkelen viser, er kanskje ikke disse gjerdene så effektive likevel.

Ungarns populistiske regjering, ledet av Viktor Orban, satte i 2015 opp et fire meter høyt og 175 kilometer langt piggtrådgjerde langs grensen til Serbia før de bygget enda et gjerde, den 120 kilometer lange barrieren langs Ungarns grense til Kroatia.

Akk ja. Jeg undres hvilken merkelapp Haabeth ville bruke på for eksempel den norske regjeringen. «Rettskafne», kanskje. Hvis det var den svenske regjeringen hun skulle ha omtalt, ville det i hvert fall ikke vært gangbart med «populistisk». Den er jo ikke akkurat så populær, ifølge svenske meningsmålinger …

Like etter stengte Slovenia nesten en tredel av sin 640 kilometer lange grense til Kroatia med piggtrådgjerder. Siden har myndighetene fått reist nye barrierer langs deler av migrantruten nær byer og turistområder.

I august 2015 innførte myndighetene i Nord-Makedonia unntakstilstand i et forsøk på å begrense den store strømmen av migranter som daglig tok seg inn over grensen fra Hellas. Krisen førte til at myndighetene i november samme år satte opp flere barrierer for å bremse migrantstrømmen fra nabolandet. Barrierene utgjør i dag rundt 32 kilometer.

Østerrike–Slovenia

I desember 2015 startet Østerrike jobben med å sette opp en barriere for å stanse migranter på sin del av grensen mot Slovenia. Det var den første barrieren innenfor Schengen-området, som ikke har passkontroller mellom landene som inngår i Schengen-samarbeidet.

En annen og mindre barriere følger på Brennerpasset mot Italia. Begge barrierer har siden blitt gjengrodd med vegetasjon og har fått mange hull som turgåere, dyr og lokale bønder benytter til å ta seg gjennom. 

Ikke migranter ..?

Calais-murer

Frankrike har bygget flere kilometer med kraftige «anti-migrant»-murer og gjerder rundt den nordlige havnebyen Calais og inngangen til kanaltunnelen for å stoppe migranter som ønsker å ta seg til Storbritannia.

Mange migranter prøver nå å krysse Den engelske kanal i små båter. I november 2021 forsøkte 1.185 migranter – et rekordhøyt antall – å krysse den livsfarlige kanalstrekningen.

Akk ja sann. 1185 migranter i november. Men hvorfor ikke ta med tallene for hele året, Haabeth?

UK: Tredobling av antall migranter – britene gir opp håpet om avtale med Frankrike

I dag er det grensepolitiet Border Force som håndterer migrantene og flyktningene som forsøker å krysse Kanalen. Det foreligger planer om at det britiske militæret skal overta ansvaret.

De spanske enklavene Ceuta og Melilla på nordkysten av Marokko er Europas eneste landgrense mot Afrika. Begge er omgitt av kilometervis med gjerder og piggtråd som skal hindre afrikanere som ønsker å ta seg til Europa.

Murene Haabeth skriver om, er en konsekvens av en rad med omstendigheter hun ikke skriver om. Det viktigste er nok at vi skal få vondt av alle dem som lider her i verden. Det er ikke få, og de ville ikke bli færre om vi alle slapp dem inn i «vår europeiske livbåt». Vi har, og dette ifølge FNs egen organsiasjon for migrasjon, IOM, sluppet inn 86,7 milloner bare siden 1990.

Europa er ingen festning. Europa er en lekk båt, og tettes ikke hullene, vil vi alle synke!

Les også:

– Damen var DDR tvers igjennom

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

 

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Gi dine venner sannferdige nyheter. Ikke fargelagt oppkok.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.