Berlinmurens fall for 33 år siden ga håp om en ny æra med fred og samarbeid. Nå har Russlands krig i Ukraina ført til harde fronter og bygging av nye murer.

Berlinmuren strakte seg over 155 kilometer og var i årevis et smertefullt skille mellom Øst- og Vest-Berlin. Det endret seg i 1989, da østtyske myndigheter åpnet opp etter en periode med dyp politisk og økonomisk krise og masseprotester.

Da danset tyskerne på toppen av Berlinmuren og slo i stykker biter av det forhatte landemerket, som ble reist i 1961. I løpet av et år ble Øst- og Vest-Tyskland gjenforent.

I dag, ikke minst som følge av Russlands krig mot Ukraina, har frykt og splittelse erstattet euforien verden opplevde den gang.

Piggtråd

– Optimismen vi hadde i Europa etter 1989 er borte nå, sier Klaus Dodds, professor i geopolitikk ved Royal Holloway, University of London.

– Jernteppet er borte, men et «piggtrådteppe» er nå dessverre i ferd med å bli virkelighet i store deler av Europa, sier Dodds.

Den lange grensen mellom Finland og Russland går gjennom tette skoger og er i dag bare merket av trestolper med lave gjerder ment å stoppe kyr på avveie. Men snart vil det bli satt opp et sterkere og høyere gjerde langs deler av grensen.

Tidligere denne måneden begynte polske soldater å legge ut ruller av piggtråd på grensen til Kaliningrad, den russiske eksklaven som ligger kilt mellom Polen og Litauen. Kameraer og et elektronisk overvåkingssystem vil også bli installert på området som en gang bare sporadisk ble bevoktet av patruljer av grensevakter.

Mange gamle gjerder

Det er ikke nytt at barrierer reises i Europa. Flere land i EU begynte å bygge grensegjerder som et svar på at mer enn 1 million flyktninger og andre migranter kom inn i Sør-Europa fra Midtøsten og Afrika i 2015.

Mellom 2015 og 2016 provoserte Russland Finland ved å sende tusenvis av asylsøkere, de fleste fra Midtøsten, mot grenseoverganger i Nord-Finland.

Europas forhold til Belarus ble dårligere etter at den autoritære presidenten Alexandr Lukasjenko ble erklært som vinner av det svært omstridte valget i 2020.

EU anerkjente ikke valgresultatet og innførte sanksjoner mot landet. Regjeringen i Minsk svarte med å sende tusenvis av migranter over EUs grenser i det mange omtalte som hybrid krigføring. Strømmen av flyktninger førte til at Polen og Litauen satte opp lange gjerder langs grensene til Belarus.

Michal Baranowski, leder av Warszawa-kontoret til tenketanken German Marshal Fund, sier at de fleste sikkerhetsanalytikere tror Belarus koordinerte aksjonen med Moskva. Han mener at målet i realiteten var å destabiliserte grensene før krigen i Ukraina.

Frykt for ny migrantkrise

Og igjen – i frykt for nok en migrantkrise som følge av den pågående krigen i Ukraina og Europas sanksjoner mot Moskva – har europeiske ledere begynt å styrke grensevernet sitt.

Finlands statsminister Sanna Marin har kunngjort planer om å styrke deler av landets grense mot Russland. Den er 1.340 kilometer lang. Russiske myndigheter har truet med «alvorlige militærpolitiske konsekvenser» mot Finland og Sverige dersom de to landene blir medlem av Nato.

De nye barrierene gir liten beskyttelse mot militære angrep. Gjerdene og den elektroniske overvåkingen skal gi bedre kontroll over grensene og hindre store grupper av migranter å ta seg inn i landet. Marin har i klartekst sagt at styrking av grensen skal bidra til å forsvare Finland mot en mulig storstilt og irregulær migrasjon organisert av Kreml.

Dodds mener at Russland har brukt migrasjon som våpen i flere år i en sivilisasjonskonflikt med sine europeiske naboer.

– Russland bombet og terroriserte Syrias befolkning i 2015 i et bevisst forsøk på å skape en humanitær krise, mener han.

– Jeg tror at vi har problemer med å forstå hvor kynisk, hvor kalkulerende, og hvor bevisst noen av disse handlingene er, sier Dodds, som har skrevet boka «The New Border Wars: The Conflicts that Will Define Our Future.»

Får ikke søkt asyl

Bruken av migranter for å skape sosialt kaos og splittelse i land som Polen, Litauen og Latvia har ført til at disse landenes regjeringer ikke har gitt migrantene muligheten til å komme inn i landet og søke om asyl. Slik det også har skjedd i andre europeiske land som Hellas og Ungarn.

Menneskerettsgrupper opplyser at mange migranter som ble presset tilbake til Belarus har blitt utsatt for overgrep av belarusiske vakter som i utgangspunktet hjalp dem med å krysse grensene.

Menneskerettsaktivister i Polen mener at muren som ble reist ved grensen, er et overgrep mot asylretten og de svakeste. De som klarer å forsere muren, er ofte de sterkeste.

Etter at stålgjerdet sto ferdig i fjor sommer, klarte rundt 1.800 migranter likevel å komme seg inn i Polen. Der befant de seg i en svært vanskelig situasjon i skogen, desperate etter mat, vann og medisiner, ifølge menneskerettsgruppa Minority Rights Group.

Stanislaw Zaryn, som jobber med sikkerhetsspørsmål for den polske regjeringen, erkjenner at grensemuren ikke stopper alle som prøver å krysse ulovlig, men forsvarer muren med at den gjør det enklere for grensestyrkene å handle raskt og effektivt – med færre folk.

– Muren formidler et sterkt budskap til Minsk og Moskva om at Polen tar sikkerheten og integriteten til sine grenser ekstremt alvorlig, sier Zaryn.

– Jeg tror at både Belarus og Russland vil tenke seg om to ganger før de på nytt prøver å bruke migrasjon i «krigføring», legger han til.

Fungerer ikke etter hensikten

Dodds sier at han forstår trangen til å bygge murer, men mener at de sjelden fungerer etter hensikten. Ofte fører disse stengslene bare til at migrantene blir presset til å foreta enda farligere reiser.

– Selv om militariserte grenser kan være et populært tiltak, kan de føre til dehumanisering av desperate migranter, som ofte er villige til å risikere livet i håpet om et bedre liv, sier Dodds.

– Slike murer og gjerder bidrar til å svekke empatien og medfølelsen i samfunnet, mener han.

 

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» fra Document Forlag her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.