Nikolai Ge: På Oljeberget (1869)

Disse budene som jeg gir deg i dag, er verken ufattelige eller langt borte. 12 De er ikke i himmelen, så du må si: «Hvem vil fare opp til himmelen for oss og hente dem ned, så vi kan få høre dem og leve etter dem?» 13 De er heller ikke på den andre siden av havet, så du må si: «Hvem vil dra over havet for oss og hente dem, så vi kan høre dem og leve etter dem?» 14 Nei, ordet er deg helt nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det. 15 Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det onde. (5.Mosebok 30, 12-15)

Hva mister vi som samfunn når antallet kristne reduseres, og kristendommens Gud får stadig mindre betydning for hvordan vi forstår verden?

Det er noe særegent ved kristen tro, denne relasjonen mellom Gud og mennesket, hvor Gud ganske enkelt peker på at den som lever i kjærlighet til ham, vil forstå hvordan det kristne livet skal leves. Det å elske Gud gjør noe med oss, vi blir opptatt av å gjøre det rette, det sanne og det gode. Det er Gud som virker i oss, det er ikke vårt eget verk.

Den kjente historikeren Tom Holland har nettopp besøkt Norge, og han er entydig på kristendommens betydning for vår sivilisasjon. Han hevder at alt vi i dag tar for gitt i vår vestlige verden, som likeverd, demokrati og menneskerettigheter ikke er noe universelt som like gjerne kunne ha utviklet seg uten kristendommen.

Til Vårt Land sier han at ideen om menneskerettigheter vokste fram samtidig som vi fikk de første universitetene, på 1000-tallet, i et revolusjonært øyeblikk i den latinske kristenhetens historie, og mener vi snakker om en revolusjon som var så fullstendig, at vi glemmer at det var en revolusjon.

Den amerikanske sosiologen Rodney Stark er en av dem som har gått foran og beredet grunnen for Tom Holland. I boka «The Rise of Christianity» viser han blant annet til at det på 200-tallet i Roma gikk 131 menn på 100 kvinner og at sifrene for Italia, Lilleasia og Nord-Afrika var hele 140 mot 100. I tillegg til spedbarnsdrapene var det særlig abortene – som ledet til morens død – og den lave giftealderen for kvinner som forklarte dette. Romerske kvinner var bedre stilt enn de greske, men deres status kunne ikke måle seg med den kristendommen ga dem. Romerske kvinner hadde ikke en Gud som elsket dem, og dermed ble hun lett offer for en strukturell undertrykkelse. I en verden hvor styrke var avgjørende, ble hun alltid taperen.

Kristen tro ga mennesket nye preferanser. I tillegg til forbud mot spedbarnsdrap og abort, tok den til orde for høyere giftealder, forkynte seksuell trofasthet og la vekt på at ekteskapet skulle være en frivillig ordning for begge parter. Og med utgangspunkt i Bibelens krav om å ta seg av faderløse og enker, bygde man et omfattende program for å ta av seg menighetenes enker. Jesus Kristus ble et normativt utgangspunkt verden ikke hadde sett maken til.

Med Vestromerrikets fall innleder middelalderen en periode i europeisk kultur der mannen møter kvinnen med respekt for henne som kvinne. Han visste at kvinnen måtte beskyttes, og middelalderens ridderideal var ikke et uttrykk for mannssjåvinisme eller patriarkalsk. For selv om mannen visste at han var kvinnen fysisk overlegen, mente han ut fra troen at de var likeverdige, og han opptrådte derfor galant overfor den svake part, eller som Alain Finkielkraut skriver i boka Den ulykkelige identiteten:

Men galanteriet er ikke bare hensynsfullhet overfor den svake part. Den er først og fremst en ære for feminiteten. Den skyldes en felles forståelse av det faktum at kvinner vekker behag, og at det er lov, for ikke å si anbefalt, å møte dem med ærbødighet. En galant mann kaster seg ikke over kvinnen, han forplikter seg til å forføre dem på deres måte, ifølge regler de selv har fastsatt: Han sjekker dem opp ved å gjøre kur til dem.

Samtidig som Tom Holland gjestet Norge, skriver Elise Kruse, konstituert religionsredaktør i Vårt Land, at det er urovekkende mange unge mennesker som vil helst ha et samfunn fritt for religion. Hun siterer forskere som ble overrasket over hvor skeptiske ungdommene i vår mangfoldige hovedstad var til ulike religiøse uttrykk. For eksempel var 42 prosent imot at elever skal ha mulighet til å ha bønnesamlinger i friminuttene.

Men bør vi egentlig bli overrasket? Det er nemlig ingen grunn til å tro at noen av disse ungdommene har blitt fortalt hvor avgjørende kristen tro er for deres egen frihet og sikkerhet. De kjenner ikke til den revolusjonen Tom Holland forteller om eller den radikale endringen i kvinnenes posisjon Rodney Start vitner om. Norske ungdommer blir nemlig fortalt én ting, og det er at vi ikke kan rangere religioner. Vi har ikke lov å si at det finnes en Gud som skaper et bedre samfunn enn andre.

De samme ungdommene erfarer i tillegg en religiøs sannhet i gatene, de erfarer at jenters sikkerhet ikke er hva den en gang var og at storsamfunnet ikke synes å bry seg. For dem er ikke religion en forutsetning for et godt liv.

Vår sivilisasjon kom ikke rekende på en fjøl, den er et resultat av en Gud som elsker mennesket og mennesker som tok Gud på alvor, som ønsket å vise verden at Gud har bare gode hensikter med oss alle. At denne sivilisasjonen synes å slite, betyr ikke at Gud har endret mening, men han kan vanskelig tvinge sin kjærlighet på oss når vi bevisst velger ham bort og nekter å leve etter det ordet han har lagt i våre hjerter.

 

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.

 

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂