Kommentar

At Kina betaler for en 4,4 meter høy statue av Karl Marx i hans hjemby Trier på 200-årsdagen for hans fødsel, har stor symbolsk verdi. Europa eksporterte marxismen.Den danner det ideologiske fundamentet for verdens største diktatur. Nå hedrer Kina Europa for denne «gaven», eller ligger det noe annet i det? Er det heller et tegn på hvem som er i ascendenten og hvem som er nedadgående? Foto: Wolfgang Rattay/Reuters/Scanpix

For kort tid siden holdt EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker en minnetale over Karl Marx i domkirken i Trier og hyllet hans betydning for Europa. Ikke lenger etter sa det irske folk ja til selvbestemt abort. Europa endres, den kristne tro oppleves stadig mindre relevant, spørsmålet er om det er noe vi trenger å bekymre oss for.

For ett år siden åpnet Europaparlamentets House of European History og teologen og forfatteren Arnold Huijgen omtaler det som åndelig tomt:

With respect to religion and religious liberty, I found an empty House.

Og han skriver videre at museet ikke klarer å ta tak i hva som har gjort Europa til det vi er:

 It is dedicated to various sorts of exchange across Europe: food, drink, ideas, and even fashion are highlighted as examples of European exchange. But it begs the question, «What makes all this typically European?» After all, other cultures trade goods and services, as well.

 

Det åndelige i form av kristendom er som radert bort fra det europeiske minnet. Tilbake står vi med den franske revolusjon og, nesten selvfølgelig, Karl Marx.

Hva er Europas kulturelle utgangspunkt og inspirasjonskilde, hva har gjort oss til europeere?

For å svare på et slikt spørsmål kan man vanskelig komme utenom kristendommen, men ikke bare den kristne tro, også jødedommen er med sin indirekte påvirkning avgjørende for å forstå den kulturen vi fortsatt puster og lever i, uansett hva Jean-Claude Juncker måtte mene.

Historien om Europa starter derfor lenge før både Karl Marx og den franske revolusjon. En gang forstod vi at vi selv hadde vært gjennom en renselsesprosess, en prosess som hadde gjort det mulig å forstå hva som var grunnlaget for en sivilisasjon, og vi finner opphavet til denne erkjennelsen før antikkens Athen og Roma. Vi må over 3000 år tilbake i tid, til jødenes utgang fra Egypt.

Da jødene utvandret fra Egypt fikk de flere regler de måtte følge. Det handlet om å forme dem som et folk der Guds sønn kunne komme og bli forstått, men like viktig er muligens den grensedragningen Gud gjør mot jødenes naboer. Han sier blant annet at

Du skal ikke overlate noen av barna dine til Molok; du skal ikke vanhellige din Guds navn. Jeg er Herren. Du skal ikke ligge med en mann slik du ligger med en kvinne. Det er avskyelig. Du skal ikke ha samleie med et dyr av noe slag og gjøre deg uren ved det. Heller ikke skal en kvinne by seg fram til et dyr og pare seg med det. Det er motbydelig. Gjør dere ikke urene med noe slikt! For de folkeslagene som jeg vil drive ut for dere, har gjort seg urene med alt dette. (3. Mosebok 18. 21-24)

Det var oldtidens «de» og «oss», innstiftet av Herren selv, en grensedragning Europa arvet med kristendommen. Vi visste hvem vi var og hvem som var våre fiender, men også hva målet med omvendelse til kristen tro innebar; en invitasjon til den siviliserte verden. En verden der man ikke ofret sine barn eller dyrket seksuell normløshet.

Denne historien har EU eklatant satt en stor strek over. Det er den franske revolusjon og Karl Marx som betyr noe, ikke kristendommen og Thomas Aquinas, og med det har også EU fjernet vår forståelse av det hellige. Med den franske revolusjonen dyrker man en likhet som ikke har utgangspunkt i den kristne tro, men i den fullkomne relativisme. Med Kar Marx blir materialismen unionens tro og fortrenger kristendommens forståelse av mennesket som et resultat av guddommelig vilje, en Gud som frydet seg over skaperverket, en Gud som så at det hele var godt. Med sin hyllest av Marx og den franske revolusjon har EU inkludert all verden, men samtidig forkastet det som en gang formet oss.

EU har definisjonsmakten, unionen tror de kan skrive om historien og definere framtiden, men ser ikke at vi fortsatt står overfor de samme kreftene som jødene en gang måtte avgrense seg mot. Det betyr ikke at Europa vil bli lik de folkeslagene jødene i sin tid kjempet mot, men det er uansett et historisk faktum at Europas nasjoner i stadig større grad tillater det Gud for over 3000 år siden pekte på som avskyelig; drap på barn og seksuell normløshet. EU fjerner skillet mellom «de» og «oss», mellom sivilisasjon og barbari og inviterer derfor alle.

Det er vanskelig å la være å stille spørsmålet: Forstår også EU at multikulturalisme ikke var kristendommens egentlige prosjekt og derfor er uegnet som en del av unionens ideologiske plattform vår historiske arv?

 
 

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.