ascension

I dag er det Kristi himmelfartsdag, og svært få synes å bry seg om det. Det er en av disse kristne høytidsdagene vi stort sett trekker på skuldrene av eller lager vitser om, at den er en viktig del av vår kristne kulturarv, synes å gå oss hus forbi. For det var denne dagen Jesus Kristus ba sine disipler gå ut i verden og gjøre alle folkeslag til hans disipler, og selv for de som ikke deler troen på Jesus Kristus som frelser, er det umulig å komme utenom den betydning denne ordren har fått for verden.

Den kjente amerikanske religionsosiologen Rodney Stark mener at vi finner årsaken til kulturers utvikling i hva deres medlemmer tror på, hva de bygger sin virkelighetsoppfatning på. Han skriver at da han selv studerte, var det vanlig at universitetene tilbød fag der temaet blant annet var årsakene til vestens overlegenhet, både økonomisk, teknologisk og militært. Slike studier er imidlertid blitt en sjeldenhet, det er ikke lenger stuerent å hevde at vesten er overlegen på noen som helst måte. Men for Rodney Stark er det to spørsmål som er vesentlige i møte med andre kulturer og deres religioner: Finner de at naturvitenskapelig forskning er mulig og ønskelig? Han hevder at kristendommen svarer ja på begge disse spørsmålene og at kristendommen er en fornuftens religion. Rodney Stark peker på at kristendommen, kombinert med sitt menneskesyn, derfor skaper en kultur for forskning, nysgjerrighet og menneskelig frihet, og hevder at det er årsaken til vestens triumf.

Men hvorfor er kristendommen positiv til forskning på natur og samfunn? Svaret finner vi blant annet i forståelsen av hva som skjedde nettopp på Kristi himmelfartsdag.

Kristen tro handler om Treenigheten, dvs Fader, Sønn og Den hellige Ånd. Og med inkarnasjonen ble Sønnen født inn i verden som et sant menneske og sann Gud, i påsken døde han som sant menneske og sann Gud, og på Kristi himmelfartsdag steg han opp som sant menneske og sann Gud.

ANNONSE

Treenigheten er det vi kan kalle en hellig kjærlighetsrelasjon, og om en liker det eller ikke, så forteller det svært mye om guddommen og skaperverket, at han selv trer inn i det og returnerer tilbake som sann Gud og sant menneske.

Det er viktig å være klar over premissene her, for når utgangspunktet er en hellig kjærlighetsrelasjon, er det åpenbart at denne ikke kan forholde seg til et skaperverk som ikke er i samme «ordnede former» som han selv. Treenigheten er i seg selv bundet av sannheten om sin egen hellighet, og kan ikke skape noe som bryter med sin egen natur. At skapningens frihet gjorde syndefallet mulig, rokker ikke ved skaperverket som et verk preget av Treenighetens fingeravtrykk, et fingeravtrykk Jesus Kristus tok med seg tilbake til Faderen og Ånden på Kristi himmelfarts dag. Sønnen kunne ikke bli født inn i en ikke-fornuftig virkelighet, ei heller virke i en virkelighet hvor skaperen ikke hadde sin hensikt innbakt. Sønnen virket innenfor skaperverket, og var klar over når han gikk utover rammene, dvs når han utførte undere. På samme tid hadde mennesket en forståelse av rett og galt, og jødene hadde kunnskap om syndefallet, de visste at verden ikke var i den stand Gud ønsket.

Man må gjerne protestere og hevde at dette ikke kan være sant, men uansett er det denne forståelsen som de kristne hadde med seg i møte med den antikke verden, og som la grunnlaget for en helt ny sivilisasjon (og alternativene er ikke særlig hyggelige). Med inkarnasjonen ble skaperverket gjenstand for en helt ny oppmerksomhet. Det ble ikke bare mulig, men også ønskelig å forske på ulike fenomener i naturen. Naturen var ikke lenger et resultat av gudenes lunefulle innfall, men en konsekvens av de lover en hellig skaper-Gud hadde bygget inn i verden, og som ble stadfestet av Kristi himmelfart. Kristendommen siviliserte antikkens vitenskap, satte mennesket i en helt ny posisjon og la grunnlaget for en helt ny måte å tenke samfunn på. Det er derfor feil å hevde at kristendommen ble sivilisert av opplysningstiden, det var kristendommen som skapte sivilisasjonen som gjorde opplysningstiden mulig.

Kristi Himmelfartsdag er, fra et ideologisk ståsted, en dypt undervurdert høytid, den ga oss vissheten om at Treenigheten innbefatter vår menneskebror, Jesus Kristus, og dermed også en ny forståelse av menneskehetens plass i historien. For da Jesus Kristus sa: gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, var det en ny tidsregning som startet, en ny sivilisasjon vokste frem, og det er den Vesten er et resultat av.

 

 

Billede: (From left:) Christ’s ascent to heaven is depicted in a stained-glass window at 1) St. Clotilde Church in Chicago (Catholic News Service photo/Karen Callaway, Catholic New World); 2) St. Therese of Lisieux Church in Montauk, N.Y (Catholic News Service

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629