Kommentar

Kristendommen og vitenskap er to uforenlige størrelser. Det er få påstander som har blitt så grundig slått fast av kristendommens motstandere som denne. I alle lærebøker innprentes elever i den videregående skole at det var med opplysningstiden fremskrittet kom, som det står i blant annet Cappelen Damms Alle tiders historie:

Siden Gud hadde skapt alt, måtte man finne seg i sin skjebne. Det var faktisk ikke før i opplysningstiden på 1600- og 1700-tallet at en annen forestilling begynte å feste seg. Mennesket var ikke bare overgitt til Guds vilje, men hadde rett til å søke lykken og et bedre liv. Tanken om å kunne forandre samfunnet og ta kontrollen over naturen fikk gjennombrudd. Med fornuften kunne overtroen overvinnes, menneskene kunne frigjøres fra undertrykking, og verden ville går fremover. I stedet for å skue bakover, var det framskrittet og morgendagen som var viktig.

Med dette som utgangspunkt skulle man jo tro at verden ble mer fornuftig og rasjonell jo mindre innflytelse kristendommen fikk, men det er noe som skurrer, for meldingene fra akademia preges av det motsatte. Det synes å bli stadig vanskeligere å forholde seg til begrepet sannhet.

Vi så det tydelig i Harald Eias programserie Hjernevask. Man hadde nettopp kjempet kampen for det kjønnsnøytrale ekteskapet, og det var interessant hvor eksplisitte kjønnsforskerne var når de avviste biologiens mulighet til å bidra til forståelse av kjønn. De hadde sin ideologiske plattform; at vi skal endre vårt tankesett ved å stille spørsmål ved selve grunnlaget for hva man regner som gyldig kunnskap. Det samme finner sted innenfor religionsvitenskapen, vi kan ikke lenger si at ulike religioner har ulik etisk forankring.

Det siste skuddet på stammen er imidlertid av mer generell karakter, det handler om avkolonisering, et begrep som kjennetegner en bevegelse som vil likestille tradisjonell og folkelig kunnskap med moderne vitenskap.  Vi finner den nye trenden blant studenter og akademikere, spesielt på universiteter i USA, Storbritannia og Sør-Afrika. Her hjemme er det stort sett Klassekampen som har viet fenomenet oppmerksomhet, men denne avvisningen av tradisjonell vitenskap er altså ikke helt ny.

Det hele finner sted når kristentroen raderes ut av akademia, for det var ikke slik at den fornuftsbaserte kunnskapen kom med opplysningstiden, den kom med kristendommen. Det var kristendommen som startet kampen mot overtro og frykten for åndsmakter. Gud var den mektigste, og Thomas Aquinas (1225–1274) sa for eksempel at selv om mennesker og demoner kunne knytte en pakt med hverandre, ville den være uten betydning. Ingen kunne få makt over andre mennesker eller naturfenomener ved hjelp av djevelen. Bonifacius, Tysklands apostel (675–755), hevdet at det var ukristelig å tro på hekser og varulver, og Karl den Store kalte brenning av hekser for en hedensk skikk. Etter kirkens holdning var hekseri en umulighet, og troen på dem var overtro.

En av dem som sterkest har betont kristendommens betydning for fremveksten av vitenskapen, er den amerikanske sosiologen Rodney Stark. Han har en omfattende litterær produksjon, og viser der at kristendommen er årsaken til den vestlige kulturens suksess. Rodney Stark peker på at kristendommen er en rasjonell religion, en religion som innbyr mennesket til å utforske verden, fordi vi både kan og bør gjøre det. Troen ga vitenskapen en religiøs ramme som oppmuntret til forskning og utvikling av redskaper der målet var å underlegge seg naturen. Fremveksten av vitenskapen var ikke en forlengelse av den klassiske skolen, den var en naturlig konsekvens av kristne doktriner: Naturen eksisterer fordi den er skapt av Gud. For å elske og ære Gud, er det nødvendig å sette pris på det fantastiske han har skapt, og fordi Gud er perfekt, vil skaperverket fungere i samsvar med uforandrede prinsipper.

Som Augustin (354–430) sa: Ettersom mennesket er skapt i Guds bilde, måtte også vår evne til rasjonell og fornuftig tanke være en gave fra ham. Og ettersom Gud er en ordens Gud, en Gud som har gitt mennesket i oppdrag å legge under seg verden, måtte det være mulig å forstå skaperverket. Det hele handlet om å nå fram til allmenngyldig kunnskap. Med utgangspunkt i kirken ble universiteter etablert, i USA ble 9 av de 10 første universitetene etablert av ulike kirkesamfunn. Men der kristendommen forsvinner, må noe annet overta, og det er påfallende at akademia i stadig større grad angripes på nettopp dette punkt; troen på allmenngyldig kunnskap. For det er noe dypt kristelig i dette fenomenet, forståelsen av allmenngyldig kunnskap, men for det moderne mennesket er det noe frastøtende ved tanken på at det er Vesten som ved hjelp av kristne prinsipper har lagt grunnlaget for verdens velstand.

«Jeg er veien, sannheten og livet», sa Jesus Kristus. Man skal ikke bli forundret over at sannheten får vanskeligere kår når dens utgangspunkt, kristendommen, forkastes.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok ̧«Svindlere, svermere og sjarlataner – den nye venstresidens tenkere» fra Document Forlag her!