Sakset/Fra hofta


Giotto di Bondone (Colle di Vespignano, ca. 1267 – Firenze, 1337), «Kristi himmelfart» (1304–1306), freske, 200 x 185 cm, Scrovegni-kapellet, Padova.

 

Troen begynner der fornuften slutter, er en vanlig innvending mot kristen tro. På en Kristi himmelfartsdag kan det være grunn til å dvele litt med hva denne, for mange underlige høytiden, innebærer, og om kristendommen er fornuftens motstander.

Da Gud skapte verden står i det første Mosebok: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss». Ved Jesu fødsel ble forholdet mellom Gud og mennesket stadfestet med inkarnasjonen. Jesus var sann Gud og sant menneske. I døden døde han som sann Gud og sant menneske, i oppstandelsen stod han opp som sann Gud og sant menneske, og ved den dagen vi markerer i dag, Kristi himmelfartsdag, steg han opp fra jorden og til himmelen som sann Gud og sant menneske. I perioden mellom oppstandelsen og denne dagen var Jesus opptatt av, selvfølgelig i oppstanden form, å vise at han fortsatt var et sant menneske. Han spiste med dem, pustet på dem og ba Thomas stikke hånden i sårene hans.

Vi kan diskutere til vi blir blå hvorvidt det er fornuftig eller ei å tro på Gud, men uansett bør alle erkjenne at både ateister og kristne går inn i slike spørsmål med både fornuft og tro. Hva vi altfor sjelden diskuterer, er hvordan kristendommen krever en ramme av fornuft og påfølgende rasjonalitet for å fungere, en forutsetning som blir stadfestet ved Kristi himmelfart.

Kristendommen ligner ingen andre religioner, og flere hevder da også at den ikke fremstår som en religion. Den har ingen krav eller ritualer, den har kun relasjonen mellom Gud og mennesket, og deri ligger også dens krav på fornuft.

En relasjon mellom Gud og menneske, der Gud er fullkommen hellig, den objektive moralens utgangspunkt, forutsetter omgivelser som er fornuftige og sanne. Mennesket må som skapning kunne forutsette at det opptrer under slike betingelser, vite at det kan trekke konklusjoner under sann kunnskap og sanne premisser. Det hele har sitt utgangspunkt i hva mennesket etter Guds vilje skal gjøre, nemlig å søke hans kjærlighet. En slik relasjon, hvis mål er et evig liv med en hellig skaper, kan bare inngås i omgivelser der mennesket vet hva det selv er og med kunnskap om konsekvensene av sine handlinger. En Gud som søker en slik relasjon, kan ikke i det ene øyeblikket si at noe er synd, for i det neste øyeblikket forandre mening. På samme måte må også mennesket forutsettes å være konsistent i sin forståelse av moralske prinsipper.

Det hele handler om at Gud ser på oss som rasjonelle skapninger med evne til å forstå sin synd, be om tilgivelse for denne og deretter lever sammen med ham, og det er her Kristi kimmelfartsdagen får sin aktualitet. Ved inkarnasjonen viste Gud at mennesket var skapt på en måte som gjorde det mulig for ham å ta bolig i det, og på Kristi himmelfartsdag stiger Jesus Kristus, Sønnen, vår bror, opp til Faderen som sann Gud og sant menneske. Gud stadfester med det menneskets unike kvaliteter. En hellig Gud kan ikke la en irrasjonell skapning bli en del av seg selv.

Med dette som utgangspunkt ble kristendommen ikke en ordinær religion, men en tro der relasjonen til Gud understreket fornuften Gud hadde lagt ned i oss. En tro der menigheten sammenlignes med Guds brud kan ikke utøves under irrasjonelle betingelser. Kjærligheten blir kun sann når omgivelsene bygger opp under sannheten. Kristendommen ble derfor en tro som bekjempet angsten for onde ånder og dyrkingen av menneskets hybris. Det var en tro der Gud ga mennesket et oppdrag, et oppdrag som kun lar seg gjennomføre i en kontekst der mennesket kan forstå hva det gjør. Som utgangspunkt for en invitasjon til en kjærlighetsrelasjon er nemlig det det første bud. Men på samme måte som kjærligheten mellom to mennesker forutsetter mer enn bare fornuft, forutsetter også kjærlighetsforholdet mellom Gud og menneske noe mer. De handler begge om at du, i tro på den annens vilje, er villig til å satse.

Kristi himmelfartsdag viser oss hva Guds planer med mennesket er: Skaperens gjenforening med skapningen. Du må gjerne si at det ikke er fornuftig å tro, men kristendommen forutsetter at den som sier han tror, også anser seg for å være en fornuftig skapning.

God Kristi himmelfartsdag!

 
 

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.