Norges største pensjonsfond, KLP, trekker seg ut av 16 selskaper med engasjement på Vestbredden. Senioranalytiker Kiran Aziz sier det er fordi virksomheten bidrar til bosettingene som KLP mener bryter med menneskerettighetene. KLP har trukket ut aksjer for 275 millioner kroner.

KLP var investert i telekom, banktjenester, overvåking, alt som gjør bosettingene levelige.

Aziz støtter seg på FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelard, som nylig gikk ut og støttet oppgjøret med USAs «systemiske rasisme», et uttrykk fra BLM-bevegelsen og Demokratene.

Kiran Aziz’ begrunnelse virker fundert i synet på Vestbredden som okkupert område. FN har den senere tid mobilisert flere organer til å ta et oppgjør med Israel: Aktoratet til Den internasjonale straffedomstolen har innledet granskning av Israels krigshandlinger på Gaza-stripen til, tross for at Israel ikke er medlem. Trumps utenriksminister Mike Pompeo kalte aktoratet for korrupt og nektet dem visa til USA.

KLP bruker Bachelards begrunnelse:

Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap, KLP, har gjort grundige vurderinger etter at FNs høykommissær for menneskerettigheter offentliggjorde en liste over selskaper med virksomhet knyttet til de israelske bosetningene i det okkuperte palestinske territoriet.

– Vår vurdering er at det er en uakseptabel risiko for at de ekskluderte selskapene bidrar til medvirkning på brudd av menneskerettigheter i krigs- og konfliktsituasjoner gjennom deres tilknytning til de israelske bosetningene på den okkuperte Vestbredden. Dette er forankret i reglene om okkupasjon i Haagreglementet og den fjerde Genèvekonvensjonen, sier senioranalytiker i KLP Kapitalforvaltning, Kiran Aziz.

Men det er velkjent at FN i årtier har vært anti-israelsk. Årlig vedtar FN en rekke resolusjoner utelukkende rettet mot Israel. Intet annet land får en slik behandling. USA har tidligere beskyttet Israel gjennom sin vetomakt i Sikkerhetsrådet. Men i desember 2016, rett før han skulle gå av, bestemte John Kerry og Obama at USA skulle avholde seg fra å stemme over en resolusjon som fordømte bosettingene og erklærte dem ulovlige på okkupert territorium. Resolusjonen var ikke-bindende, men norsk UD behandler den som regelbindende og viser til den hele tiden, også overfor Stortinget.

Resolusjonen var ledd i et spill og viste Obamas sanne holdning til Israel. Biden-administrasjonen er en fortsettelse av denne politikken.

Sosial rettferdighet

Aziz forklarer i en pressemelding hvor høyt KLP legger listen:

KLP har klare forventninger til selskaper vi er investert i, og disse uttrekkene er gjort basert på aktsomhet. I tillegg er aktsomhetsprinsippet kjernen i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

– Dette innebærer at selskapene har et ansvar for å respektere og beskytte menneskerettigheter i alle land de opererer i, uavhengig av om staten selv overholder disse rettighetene. Konflikt kan innebære særlig høy risiko for menneskerettighetskrenkelser. Selskaper som har virksomhet i konfliktområder bør derfor utvise spesielt høy aktsomhet for å unngå å bli involvert i krenkelser av menneskerettigheter og beskytte sårbare enkeltmennesker, sier Aziz.

Hvem er bra nok?

Spørsmålet er hvilke land KLP vil kunne investere i hvis disse prinsippene skal gjelde universelt. Hva med Aziz’ eget hjemland, Pakistan? Hva med India? De to landene er i konflikt i Kashmir. Hva med Kina? Hva med USA, som har utropt det patriotiske USA til domestic terrorists på linje med IS og al-Qaida?

Men Aziz/KLP ser nok ikke verden på denne måten. I et intervju med den pakistanske nettavisen themuslimah.org, siteres det fra en artikkel Aziz skrev for Financial Times, intet mindre:

Half of the global workforce is now made up of millennials — the generation to which I belong. A large majority of millennials — those born between 1981 and 2000 — are digital natives and are purpose-driven. They want to work for and be associated with businesses that incorporate environmental, social and governance (ESG) goals.

ESG står for miljø, sosiale forhold og styringsverk. De utgjør en trekant innrammet av en ideologi som vil transformere verden. Aziz er helt klar på at hun er del av en bevegelse som ønsker å endre verden grunnleggende. Klima er en viktig faktor, en annen er sosial rettferdighet og en tredje er måten verden styres på.

Når Israel er blant de første målene som blinkes ut, får man en ide om retningen. Man setter det som på børsspråket kalles en benchmark: Norges største pensjonsfond sender et signal som verden legger merke til. Reuters skriver:

OSLO, July 5 (Reuters) – Norway’s largest pension fund KLP said on Monday it would no longer invest in 16 companies including Alstom (ALSO.PA) and Motorola (MSI.N) because of their links to Israeli settlements in the West Bank.

Along with a number of other countries, Norway considers the settlements a breach of international law. A 2020 United Nations report said it had found 112 companies that have operations linked to the region, home to around 650,000 Israelis.

Del av BDS

I praksis har FN blitt den anti-israelske boikottbevegelsen BDS’ fremste våpen. Flere land har tatt avstand fra BDS og betrakter bevegelsen som antisemittisk, bl.a. tyske byer. Men FN gjør nå arbeidet for dem, og KLP følger på.

Men vårt største fond, Oljefondet, ledet av Nikolai Tangen, har gått foran.

The move by KLP follows a decision by Norway’s sovereign wealth fund in May to exclude two companies linked to construction and real estate in the Palestinian territories. read more

Når Norge bruker sine økonomiske muskler politisk, blir det lagt merke til internasjonalt.

Det er tette bånd mellom regjeringen og Oljefondet, og KLP foretar seg heller ikke noe uten å skjele til politiske virkninger.

Boikott av Israel er på vei til å bli offisiell norsk politikk. Hvorfor? Fordi Israel ikke kan klare seg uten kontroll med Vestbredden; det vet enhver med innsikt i Israels sikkerhetssituasjon.

Ved å bruke sine økonomiske muskler kan Norge være med på å presse Israel på defensiven. Hvem står klar til å overta på Vestbredden? Det palestinske selvstyret er diskreditert, mens Hamas’ aksjer har steget fordi væpnet kamp gir kortvarig politisk popularitet.

Det er dette toget Oljefondet, KLP, regjeringen og Stortinget har gått om bord på.

KLPs boikott gjelder selskaper som sørger for sikkerhet for israelske borgere.

Selling Motorola Solutions was «a very straightforward decision» as its video security and software was used in border surveillance.

Det er altså undertrykkende at den israelske staten ønsker å beskytte sine borgere mot terrorister? Slik må dette forstås. BDS-bevegelsen var imot bygging av muren/grensegjerdet. Uten dette ville terroren inn i Israel fortsatt.

KLP forsøker å kappe bena av bosettingene. Det sies rett ut at man vil gjøre dem «lite tiltrekkende» og dysfunksjonelle: uten telekom og veier.

Telecoms companies including Bezeq (BEZQ.TA) and Cellcom Israel (CEL.TA) were removed as the services they provide help make the settlements more attractive residential areas, KLP said, while banks including Leumi (LUMI.TA) helped finance the infrastructure.

Backlash

Det streifer ikke KLP at denne politikken kan gi en backlash både for Norges renommé og blottstille Norges partiskhet. Hvem er det vi går til sengs med?

Når Kiran Aziz er forfatter av pressemeldingen, må hun tåle oppmerksomhet rundt sitt engasjement. Hun sier hun er del av en ny generasjon som er «digital natives» og er «purpose driven». Naturlig digitale med motiv. Hva slags motiv?

“I have often reflected upon where my desire to work on ESG matters comes from. Apart from the sense of justice I get from practising law, my perspective over time has evolved owing to my Pakistani heritage and having grown up in Norway.” Kiran said.

Kiran har et imponerende rulleblad i ung alder: Advokat i Ernst & Young, jobber for EU-kommisjonen, sitter i styret for Flyktningrådet, er senioranalytiker for KLP og er autoriteten når viktige avgjørelser kunngjøres.

Hun er spydspiss i en forandring som den norske eliten går inn for, men de vil ikke selv problematisere implikasjonene av denne systemendringen. Dét må frie medier som Document gjøre.

 

Kiran Aziz A Norwegian-Pakistani millennial explains why ESG is key

Reuters er også on board.

Nordic fund KLP excludes 16 companies over links with occupied West Bank

 

Kjøp Prosessen mot Israel fra Document Forlag!