Etikkrådet for Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) sier at det undersøker om selskaper som det eier aksjer i, faller utenfor de tillatte retningslinjene for investering på grunn av krigen i Gaza.

Hva er etikkrådet? Det uavhengige etikkrådet vurderer om investeringer i enkelte selskaper er i strid med de etiske retningslinjene for forvaltningen av Oljefondet.

The Jerusalem Post skriver om saken.

Verdens største statlige investeringsfond, som eier 1,5 % av verdens børsnoterte aksjer fordelt på 8800 selskaper, opererer i henhold til etiske regler fastsatt av Stortinget. Fondet har i årenes løp solgt seg ut av ni selskaper, alle israelske, på grunn av aktiviteter i de palestinske områdene.

– The world’s largest sovereign wealth fund, which owns 1.5% of the world’s listed shares across 8,800 companies, operates under ethical rules set by parliament, and over the years has divested from nine companies, all Israeli, over activities in the Palestinian territories.

Svein Richard Brandtzæg, rådets leder, sa at krigen hadde fått rådet til å undersøke hvilke selskaper som solgte våpen til Israel som ble brukt i Gaza.

Ifølge fondets etiske retningslinjer kan det føre til nedsalg hvis disse våpnene selges til en stat som bryter humanitærretten:

– It could lead to divestments if these weapons are sold to a state that violates humanitarian law, according to the fund’s ethical guidelines.

Vi ser på dette på grunn av alvoret i de normbruddene vi ser, sier Brandtzæg i et intervju med Reuters:

– We are looking at this because of the seriousness of the breach of the norms that we see, he told Reuters in an interview.

Brandtzæg nevnte ikke navn på selskaper eller hvor mange som ble undersøkt, men sa at de kunne være både israelske og ikke-israelske, skriver Jerusalem Post.

Palestinske organisasjoner hyller Norge for beslutningen om å granske selskapene.

Parlamentet forbyr fondet å investere i selskaper som produserer produkter som atomvåpen, landminer, tobakk og cannabis, skriver Jerusalem Post.

Det kan også ekskludere selskaper på grunn av deres atferd, for eksempel involvering i menneskerettighetsbrudd, korrupsjon eller miljøskader.

Rådet gir anbefalinger til sentralbanken, som ofte, men ikke alltid, følger rådene om å ekskludere selskaper. De kan også be et selskap om å endre atferd.

Rådet tar også en ny titt på selskaper som kan være involvert i etiske brudd i alle de palestinske områdene, sier Brandtzæg:

– På grunn av alvorlighetsgraden av normbruddene er Israel nå mer i fokus enn tidligere, sa han.

– Due to the seriousness of the breach of norms, Israel is now more in focus than before, he said.

Israelske firmaer som tidligere er blitt ekskludert, har bygget veier og boliger i israelske bosetninger på Vestbredden og omstridte boliger i Øst-Jerusalem, hatt lokaler der og levert overvåkningssystemer til muren som Israel har bygget rundt Vestbredden:

– Israeli firms previously excluded had built roads and homes in Israeli settlements in the West Bank and disputed homes in east Jerusalem, had premises there, and provided surveillance systems for the separation wall built by Israel around the West Bank.

Fondet hadde investeringer verdt 15 milliarder kroner (1,41 milliarder dollar) i 76 selskaper i Israel ved utgangen av 2023, ifølge fondsdata, inkludert selskaper involvert i eiendom, banker, energi og telekommunikasjon.

De representerte 0,1 % av fondets samlede investeringer.

Brandtzæg ville ikke si hvilke selskaper som ble etterforsket i det nye fremstøtet, men sa at de var involvert i «infrastruktur».

Totalt er rundt 95 selskaper ekskludert fra fondet etter anbefalinger fra etikkrådet, skriver Jerusalem Post videre. Ytterligere 84 selskaper er utelukket direkte av sentralbanken på grunn av deres avhengighet av kull, det mest forurensende fossile brenselet:

– Another 84 companies have been excluded directly by the central bank because of their dependence on coal, the most polluting fossil fuel.

Brandtzæg, tidligere konsernsjef i aluminiumsprodusenten Hydro, sa at hans råd til selskapene er å lese sine egne retningslinjer for menneskerettigheter:

– Når vi ser på selskaper som bryter menneskerettighetene, har de retningslinjer, erklæringer og alt mulig annet på plass, men de gjør ikke det de sier.

– Så, gjør det de sier, sa han. Det ville være et stort skritt fremover.

– When we look into companies that are violating human rights, they have policies, declarations, everything in place, but they don’t do what they say.

– So, do what they say, he said. That would be a big step forward.

Rett på  sak i kommentarfeltet

Hvorfor skiller de seg ikke fra land som leverte våpen til Hamas? skriver Wisdom i kommentarfeltet. Dette er mer bevis på råten til de privilegerte elitiske globalistiske formuefondene:

– Why don’t they instead divest from countries that supplied arms to Hamas? This is more evidence of the rot of the elite privileged globalist wealth funds.

En annen person skriver at Norge burde etterforskes for å finne ut hvor mye av landets bistandsdonasjoner ble brukt av terrorgrupper til å angripe israelske borgere, enten av Hamas gjennom UNRWA eller av Fatah på Vestbredden, med søksmål anlagt i både amerikanske og EU-domstoler.

[Norge] bør være sterkt og aggressivt målrettet slik at milliarder av dollar kan trekkes ut fra landet, ettersom de er de verste av de anti-israelske enhetene i EU:

– I think there should be an investigation of Norway to determine how much of its aid donations were used by terrorist groups to attack Israeli citizens, either by Hamas through UNRWA or by Fatah in the west bank, with suits filed in both US and EU courts.

– They should be strongly and aggressively targeted so that billions of dollars can be extracted from them as they are the worst of the anti-Israel entities in EU.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.