EU og Storbritannia har blitt enige om den første avtalen om fiskekvoter etter brexit. Den danner et sterkt grunnlag for videre samarbeid, sier EU-kommisjonen.

Avtalen avslutter forhandlingene som har pågått siden januar og legger til grunn en total tillatt fangstkvote på 75 delte fiskebestander i 2021, samt flere havfiskestander for 2021 og 2022.

Den omhandler også tilgangen til ikke-kvotepliktige arter.

EU-kommissæren for miljø, hav og fiskeri, Virginijus Sinkevicius, mener avtalen vil gi forutsigbarhet og kontinuitet ut året.

– Dette er godt nytt for fiskere, våre kystsamfunn, våre havner og for en bærekraftig forvaltning av våre maritime ressurser, sier Sinkevicius.

Innholdet i avtalen er ikke kjent, men det er ventet at den innen kort tid presenteres for fiskeriministrene i EU, opplyser det danske mat-, landbruks- og fiskeridepartementet.

Den danske fiskeriminister Rasmus Prehn (S) sier han gleder seg over avtalen og omtaler den som et første skritt mot et tett og konstruktivt samarbeid.

– Fra dansk side har vi gjennom hele prosessen lagt vekt på at vi står sterkere med en avtale med Storbritannia enn uten, sier Prehn.

Storbritannias farvann var tidligere del av EUs samlede kvotesystem, men den 31. desember utløp overgangsperioden etter brexit. Siden ble kvotene forlenget for en begrenset periode, før det nå er inngått avtale for hele 2021.

I midten av mars ble Norge, EU og Storbritannia omsider enige om en avtale om fiskeriene i Nordsjøen i 2021. Da varslet danske fiskere om at brexit har ført til innskrenkede fiskerimuligheter for dem.

EU-landene har satt av et milliardbeløp for å kompensere fiskere etter brexit.