Sakset/Fra hofta

Nok en gang har vindkraft-industrien gått på trynet mot den massive folkelige motstanden i Norge. Bilde fra Husum i Tyskland, hvor vinterstormen i januar 2002 gjorde kort prossess med en fulglekvern. AP Photo/Fabian Bimmer.

Olje- og energidepartementet har sagt endelig nei til å forlenge fristen for å starte utbyggingen av vindkraftverket Havsul 1. Dermed er prosjektet tilbake til start – hvilket antagelig innebærer at alle planer om kystnære vindkraftverk både på Møre-kysten og i Norge generelt er gravlagt for godt. Det melder Sunnmørsposten

Dette er en stor ny seier for vindkraftmotstanden i Norge, for det skaper en presedens som gjør alle kystnære vindkraftkonsesjoner lite attraktive for investorer.

Vindkraft-industrien har gått på en stygg smell i Norge de siste årene

Den hensynsløse miljøkriminaliteten forbundet med bygging av vindturbiner på land, og måten vindkrafta er lurt gjennom alle politiske systemer under radaren på de fleste, har gitt vindkraftbransjen en skikkelig rekyl: Motstanden har eksplodert, og bransjen har seg selv å takke.

Nå er vinkdraft-oligarkene rett og slett blitt jagd på havet, men problemet med å lure folk er at før eller senere blir du for grådig og lurer deg selv: Havvind-prosjektene flyttes nå lenger og lenger ut på bøljan blå, og det blir dyrere og dyrere, men det hjelper ikke, for nordmenn har fått nok av vindkraft.

Denne negative dominoeffekten gjorde at vindkraftindustrien plutselig har kastet seg over batterifabrikker, som med de evige «store visjoner og hårete mål» skal gi zillioner av arbeidsplasser … bare investorene får nok offentlige penger. Det var det samme de lovte rundt vindparker. Og sånn går no dagan.

Stadige tilbaketog, og nå er det kroken på døra

Det var flere planer om havvind nær Møre-kysten, men stor lokal motstand har medvirket til at prosjekt etter prosjekt har havarert, til det bare var Havsul 1 som sto igjen. Konsesjonen ble gitt av daværende olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) i 2009, tre år før Ola Borten Moe (også Sp) fikk gjennom gjennom vedtaket om «grønne sertifikater» i Norge.

I fjor fikk kraftverket (eid av Vestavind Offshore AS, som bl.a. Tafjord Kraft og BKK står bak) utsatt frist for andre gang av NVE, med frist for oppstart til 2025. Det skjedde til tross for store protester fra fiskerinæringen.

Det er dette vedtaket departementet nå har opphevet, med den begrunnelse at konsesjonssøknaden er gammel og utdatert, og fordi det mangler dokumentasjon på at prosjektet vil være lønnsomt – noe som i praksis aldri vil skje. Selv ikke vindparker på land lønner seg, og vindparker til havs er mye, mye dyrere å bygge og drifte.

Uansett må det gjøres så store endringer på konvensjonen at den må søkes på ny. Det er et dyrt og omfattende arbeid, og risikoen for å få nei vil nok få investorer til å betakke seg. Når investorer som er ute etter offentlige subsidier plutselig må ta egen risiko, så trekker de seg som regel fra hele «miljøtiltaket».

Virkeligheten begynner å gå opp for klima-politikerne, men de kan ikke stoppe

Konfliktnivået rundt såpass kystnære vindkraftanlegg er nå like stort som for landbaserte anlegg, fordi områdene som er aktuelle har overlappende arealinteresser med både friluftsliv, reiseliv og fiskeri. Regjeringen fortsetter imidlertid å insistere på at Norge må bygge ut  vindkraft, og at det er løsningen for å «avkarbonisere» samfunnet og oppfylle «klimamålene» fra Parisavtalen.

40 års erfaring med vindkraft viser at dette ikke er sant, og mye tyder på at hele Løvebakken forstår det nå. Det er bare altfor sent å snu, fordi Parisavtalen og EU i praksis styrer alt Stortinget gjør nå.

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!