– Det viktigste budskapet er at vi trenger et krafttak for fornybar kraft, sa statsminister Jonas Gahr Støre da regjeringens tilleggsmelding for energi ble lagt frem. Regjeringen ba fredag NVE gjenoppta konsesjonbehandlingen for vindkraft på land.

– Men utbygging av vindkraft må skje med kommunenes vilje. Jeg tror vi får med oss mange kommuner på det, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) og viser til at de også har sendt ut et forslag om produksjonsavgift på høring. (NTB)

Uttalelsen falt dagen etter at Aaslands departement stadfestet avslaget om utsatt frist for iverksettelse for Skorveheia vindkraftverk i Flekkefjord, ikke minst på grunn av stor lokal motstand.

Vindkraftverk kan ikke bygges i strid med kommunale planer, og departementet viser i vedtaket til at Flekkefjord kommune er negativ til fristforlengelse og at det ikke ligger an til snarlige endringer i planstatusen slik at vindkraftverket kan realiseres. Departementet viser også til at det er gitt fristforlengelse for Skorveheia vindkraftverk tidligere. (Regjeringen)

Vindkraftmotstandere over hele landet feiret torsdagens avslag, men etter dagens pressekonferanse ligger det an til nye vindkast, også for Motvind:

Skorveheia får ikke utsatt frist. Det er Norsk Vind AS, som i denne saken ser ut til å ha hatt som delmål å gjøre seg fullstendig uspiselige i ethvert annet prosjekt, som har presset på dithen at de ville ha statlig arealplan (!) gjennom Flekkefjord sentrum for å få turbindelene gjennom der.
De fikk ikke en kvadratmeter av Flekkefjord. Ikke av kommunen. Ikke av innbyggerne. Ikke av næringslivet. De skulle ha turbinene i land i en kai, skrev det til og med inn i MTA-plan og konsesjonssøknad og overalt hvor det kunne skrives, at de skulle bruke en viss kai som var godt egnet. Selvsagt skal vi stoppe dem. Nå var det Flekkefjord. Mer skal det bli. (Styreleder Eivind Salen, Motvind/Facebook)
Havvind og hydrogen
Olje- og energiminister Terje Aasland varslet også raskere konsesjonsbehandling for havvind, og økt satsing på hydrogenproduksjon. De første havvindprosjektene kan være i drift før 2030, mener ministeren.

– Regjeringen vil legge til rette for at nettkunder på land ikke skal bære investeringskostnader av nettet til havs for de første prosjektene, ifølge Aasland.

I dag tar ordinær konsesjonsbehandling åtte–ni år, men regjeringen vil at det skal skje raskere. De vil starte grunnundersøkelser og miljøkartlegging, såfremt de får støtte i Stortinget.

Det skal etableres «en samfunnsøkonomisk lønnsom» produksjon av blått hydrogen blant annet gjennom Gassco. Det skal også tildeles areal for CO2-lagring, og relevante søknader om utbygging under lagringsforskriften skal behandles raskt.

En ekstern utredning skal gå gjennom hvordan staten kan bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen med lave eller ingen utslipp. (NTB)

Enøk-tiltak gjennom Husbanken

Aasland understreket at det også er mye å hente på strømsparende tiltak i boliger. Dette er også noe folk med lave inntekter må ta del i, påpekte han.

Regjeringen foreslår at en støtteordning opprettes gjennom Husbanken, med oppstart fra neste år.

Tidligere i vinter ble regjeringen og SV enige om å bruke 100 millioner kroner på energitiltak i kommunale boliger. Nå tar man ordningen ett skritt videre, ifølge Aasland, som tilføyer at det har potensial på 10 terawattimer som vi skal ha utløst innen 2030.

– Vi må følge opp det med tiltak som gjør at folk investerer i nettopp enøktiltak, sa han. (NTB)

Les også:

EU-sentralbanksjef Lagarde varsler vedvarende «grønn inflasjon»

 

 

Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.