Sakset/Fra hofta

Rapporten ble gjennomført på oppdrag fra Norwegian Offshore Wind Cluster i samarbeid med Norsk Industri, Norges Rederiforbund, Eksportkreditt Norge og Stavanger kommune – altså det vanlige konglomeratet av aktører som ønsker å opprettholde myten om lønnsom havvind, fordi det kan utløse endeløst av offentlige penger, slik vindkraft på land dessverre har gjort.

Nok en bestillingsrapport som viser havvindens fortreffelighet. 

I rapporten redegjøres det om virkemidler for å realisere flytende havvind på norsk sokkel, samt endringene som er skjedd i markedet det siste året, og hvilken betydning disse endringene kan ha for fremtidsutsiktene i næringen. Den tyske vindkraft-kollapsen har nemlig desimert bransjen i Tyskland, samtidig som vindkraftmotstanden øker kraftig både i Norge og resten av EU. Derfor denne voldsomme pyntingen av en veldig stygg brud – slik jeg har skrevet om flere ganger tidligere rundt Equinor.

Rapporten viser ikke overraskende at prosjekter realiseres i en større skala enn tidligere antatt, noe som vil bidra til raskere kostnadsreduksjon…fra vanvittig til bittelitt mindre vanvittig. Dette vil igjen kunne føre til en økt produksjonskapasitet med 40 prosent i 2050, sammenlignet med tall fra 2019. Kanskje. Muligens. Ifølge Menon. Det mangler aldri på «store visjoner» og «hårete mål» i klimasammenheng.

Hvordan større skala og kostnadsreduksjon bidrar til at det blåser mer og oftere på havet, fremstår som uforklart.  Det som er sikkert, er at norsk næringsliv i stadig økende grad forlanger at staten skal opptre som NAV: Ingenting kan skje uten offentlig støtte, og skattebetalerne skal ta risikoen i stedet for private investorer. Det er et svært alvorlig sykdomstegn i norsk økonomi: Fenomenet «NAVing» har spredd seg til næringslivet – og NHO elsker det.

Klare advarsler i eksisterende tall. 

I boken «The Wind Farm Scam» av John Etherington fra 2009, fremgår nemlig dokumentasjon på at gjennomsnittlig produksjon for britisk havvind over fem år, lå på magre 26,4% – nøyaktig det samme som for landvind. Det blåser nemlig ikke mer på havet enn ved kysten, hva skulle avstedkomme et slikt fenomen? Alle erfaringer viser at vindutrbiner ikke klarer å levere strøm noe særlig mer enn 30% av sin levetid. Resten må dekkes av ekte kraftverk. Og derfor kan aldri vindturbiner skape et «grønt skifte» som fjerner ekte kraftstasjoner. Det er selvbedrag.

Hverken den gigantiske klima-industrien eller dens sleipe fetter, vindkraft-industrien, er imidlertid interessert i å spre fakta. De fortsetter heller å spre eventyr og klimahysterisk mytologi rundt havvind, for det er disse mytene de lever av for å skape en eventyrøkonomi basert på subsidier og svindel. Administrerende direktør Harald Solberg i Norges Rederiforbund sier til NTB:

– Rapporten peker på at vi raskt må lykkes med å skalere opp kapasitet. Vi har stor tro på at rapporten kan bidra til at regjeringen følger opp med attraktive rammebetingelser for havvind også i Norge

Havvind-eventyret er basert på kostbare løfter om fremtiden. Ikke fakta. 

Som med alt innen klima, er det pussig nok data om fremtiden som styrer politiske beslutninger. Man maler ut et bilde av en helt nytt «oljeeventyr», basert på fantasitall og Mikke-Mus planøkonomi, og vips så tror politikere på det. Dessuten har vi jo ikke noe valg, for oljealderen er over, og vi må oppfylle våre klimaforpliktelser, messes det i klimameningheten.

I virkelighetens verden øker bruken av fossil energi i takt med befolkningsveksten og ønsket om økt levestandard for jordens 8 mrd. mennesker. Kina bygger kullkraft så fort de kan, akkurat som alle andre. Det finnes ikke noe «grønt skifte»…og det gjør ingenting for det finnes ikke noen klimakrise heller. CO2 er nemlig ikke forurensing, fordi andre naturlige faktorer styrer det alltid skiftene klimaet på jorden.  Derfor «må» vi ikke oppfylle den latterlige Parisavtalen. Vi må heller få politikere ut av tvangstankene og innse at de har blitt rundlurt.

Landvind-korthuset kollapser. Nå bygger de havvind-korthuset. 

Landvind-korthuset er i ferd med å kollapse som det har gjort i flere land gjennom 40 år. Ikke bare fordi vindturbiner er ineffektive monstermaskiner med kort levetid og ekstremt vedlikeholdsbehov. Ikke bare fordi de ødelegger naturen og dyrelivet. Og ikke bare fordi vindkraft ødelegger stabile kraftforsyninger, og er avhengig av ekte kraftverk for å redde samfunnet fra mørket.

Korthuset nærmer seg også slutten fordi det virker umulig å få vindparker til å gå med overskudd, selv med massive subsidier og hysterisk klimapolitikk. Derfor selges vindparker til holdingselskap etter holdingselskap, så ingen kan trekkes til ansvar for å rydde opp når slutten kommer. Det skjer gang på gang, og politikere nekter å lære: Vindkraft virker ikke.

Dette er grunnen til at vindkraft-industrien bruker store penger på rapporter og PR-ressurser, for å opprettholde myten om havvind: De vil ikke gi slipp på pengene som lokker. Men havvind er akkurat like ineffektivt som landvind, det er bare ti ganger så dyrt. Hvordan skal det noensinne kunne skape et overskudd, når strøm fra alle kilder koster det samme?

Folk som tror på vindkraft kommer faktisk bare i to kategorier: De som ikke kan nok om vindkraft. Og de som får betalt for å tro på det.

Bestil Lars Hedegaards nye bog her!

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!