Kommentar

Buchan, Skottland 20170815. Equinors Hywind Buchan vindmølleanlegg utenfor Skottland-Foto: Øyvinf Gravås / Equinor / NTB scanpix

Oktober 2019 bestemte Equinor seg for å gjennomføre Hywind Tampen, Norges første flytende havvind-prestisjeprosjekt, beregnet å koste i underkant av fem milliarder kroner. Beslutningen kom etter at selskapet har testet ut den første flytende Hywind-turbinen sørvest for Karmøy, som et prøveprosjekt siden 2009. Tampen-vindpark skal generere 88 MegaWatt fra 11 turbiner på anslagsvis 5300 tonn hver, (hvorav 3500 er ballast) og blir ca 250 meter høye, med et gigantisk nettverk av kilometerlange forankringer spredd ut under havoverflaten.

Havvind, den nye oljen?

Prosjektet kan være i drift allerede i 2022, og skal kutte CO2-utslippene fra Snorre og Gullfaks med 200.000 tonn årlig, noe som høres imponerende ut, men tilsvarer omtrent det flyginger til og fra Storbritannia produserer på en dag – altså en dråpe i havet, i bytte for et basseng av offentlige penger som kunne vært brukt til noe fornuftig.

Men du har forhåpentligvis lagt merke til det: Når det kommer til klima og innvandring har staten alltid ENDELØST med penger tilgjengelig. Alt annet er underlagt et strengt budsjett, og alt må spares inn – men aldri klimatiltak og innvandring. De som husker krangelen om  «eldremilliarden» i 1990 ser jo enda klarere kontrasten i dagens politikk, men ingen riksmedia graver i dette paradokset. I stedet hyller de ledelsen i Equinor for en «dristig satsing på det grønne skiftet», og Equinors Norgessjef Arne Sigve Nylund var veldig stolt da nyheten ble lansert

«Vi jobber med en omstilling der vi skal ivareta og utvikle verdiene på norsk sokkel, samtidig som vi skal redusere klimaavtrykket fra våre operasjoner»

Fornybarbransjens organisasjon Norwea og Rederiforbundet er også ekstatiske og håper Hywind Tampen kan bli startskuddet for et «industrieventyr innen flytende havvind», hvor Equinor er blant de ledende aktørene. Menon Economics har anslått at en eventuell fremtidig statlig satsing på to større flytende havvindkraftverk på 500 megawatt hver vil kunne styrke konkurransekraften i norsk leverandørindustri og bidra til å skape opptil 4.000 arbeidsplasser eller 128.000 årsverk de neste 30 årene. Det er lett å tenke at  «WOW, dette må jo være den nye oljen?»  – hvis man mangler anlegg for skepsis…og en kalkulator.

La oss se litt nøyere på tallene:

Hvis man imidlertid eier en kalkulator og kan bruke den, begynner man fort å forstå hvorfor Equinor så ivrige på å begå en slik gigantisk satsing, som under normal kapitalisme ville være høyrisikabel. Men Norge drives ikke lenger med sunn kapitalisme og energipolitikk. Dette prosjektet er ført inn under klimapolitikken og den nye, grønne planøkonomien – hvor staten bestemmer hva samfunnet trenger, hva som skal produseres, og arbeiderklassen tar hele risikoen og regningen.

Allerede da Equinor la frem de opprinnelige planene for Hywind Tampen under oljemessen ONS i Stavanger i august 2018, anslo de altså at Tampen-prosjektet ville koste rundt fem milliarder kroner. Multiconsult har imidlertid beregnet nåverdien av Hywind Tampen-prosjektet til mellom minus 2,3 og pluss 1,0 milliard kroner, noe som betyr at lønnsomheten er ekstremt usikker på papiret. Men så var det subsidiene da.

Subsidiedrevet offentlig gambling.

Siden prosjektet omfattes av oljeskattesystemet kan Equinor og partnerne trekke fra 78 prosent av investeringene på skatten, noe som trolig reduserer utbyggernes egen del av regningen til rundt en halv milliard kroner. I tillegg er Hywind Tampen allerede innvilget 566 millioner kroner fra staten NOx-fond. Prosjektet har også fått 2.5 milliarder i støtte fra ENOVA, og vil komme inn under ordningen med grønne sertifikater som sikrer både omsetningen og lønnsomheten.

Da klør den orienterte leser seg kanskje litt i hodet, for ordninger med el-sertifikater utløper jo i 2021, gjør de ikke det da? Ikke helt: Anlegg som blir satt i drift innen 31.12.2021, mottar subsidier frem til 2035. Og DET er grunnen til at Eqinor har det så travelt med å få dette prosjektet ferdigstilt før 1. januar 2022. Det er nemlig ikke levedyktig uten subsidier. Da vil Equinor gå på en gigantsmell. Det viser også beregningene fra en masteroppgave fra Vitenskap og Teknologifakultetet av Bjørn Tore Tangerås og Åsmund Sandvik Tveiten

I denne oppgaven blir det bedriftsøkonomiske ved denne satsningen grundig gjennomgått, og her kan man lese hvordan fossilkraftverkene på Snorre og Gullfaks som i dag leverer strøm til 0.77 NOK pr kWt, blir erstattet av strøm til 1.66 NOK prkWt…når det blåser sånn akkurat passe. Det blåser naturligvis mye på havet, men ikke hele tiden, og det er ingen forskjell på store og små vindturbiner: Når det blåser for mye eller for lite, så produseres det ingenting.

Vindkraft kan ikke erstatte fossilkraft. 

Propellen begynner altså å snurre ved 3-5 sekundmeter vind. Men det må blåse 13-15 sekundmeter for at møllene skal levere det reklamen lover. Og blåser det over 25 sekundmeter, må rotoren stoppes og fredes, og plattformenes egne gasskraftverkene må ta over igjen. Disse må alltid stå parat til å levere «backupstrøm» til plattformene, for er det noe en oljeboringsplattform IKKE trenger, så er det et strømbrudd, noe som alltid er en påtrengende fare når man tar vindkraft i bruk.

Målet er at vindkraft skal dekke rundt 35 prosent av strømbehovet på de fem plattformene på de to feltene. Dette er et dristig løfte, for hvis man leser John Etheringtons beklagelig ukjente bok «The Wind Farm Scam» fra 2009, ser man på side 60 at faktiske tall fra offshore vindkraft i England lå i gjennomsnitt over 5 år på magre 26.4%. Og enda mer interessant: Gjennomsnittet var nøyaktig det samme for land og havvind.

Dette sammenfaller med erfaringer fra Tyskland, hvor over 30.000 vindturbiner til over 1000 milliarder euro viser en produksjonkapasitet på ca 25%. Men dette tallet er også en bløff, for det indikerer en jevn stabil strømforsyning kvartparten av tiden. Det er ikke korrekt. Strømmen kommer helt vilkårlig i korte spikes, men hvis man legger sammen toppene over et år blir det altså 26.4%. Eller som det står i masteroppgaven til Tangerås og Sandvik Tveiten.

«Because the amount of power delivered from the turbine increases with the cube of the wind speed the electrical output varies a lot. There is a cost related to this uncertainty. This means that the gas turbines must run with variable speed or lower capacity, which results in lower efficiency and an increase in NOx- and CO2-emissions.»

Politikere forstår ikke kraftproduksjon og teknologi. 

Vindmøller får ikke vinden til å blåse, og et strømnett fungerer ikke ved at generatorer dytter så mye strøm som mulig helt vilkårlig inn i kraftnettet – slik dumme politikere ser ut til å tro.  Strømnettet fungerer gjennom etterspørsel, og vinden følger aldri etterspørselen etter kraft. Siden luft er 800 ganger tynnere enn vann, er vindkraft også en håpløst ineffektiv måte å lage strøm på. Det er derfor en vindturbin er så enormt mye større enn en liten vannturbin som produserer tilsvarende mengde strøm.

Equinor har testet ut Hywind teknologien siden 2009, og det prøveprosjektet danner grunnlaget for å starte opp dette gigantprosjektet: I følge Equinor leverer prøveturbinen mer strøm enn forventet, oftere enn forventet, og trass i at denne enorme kverna er utsatt for 6-veis stressbevegelser, forsikrer Equinor at møllene tåler det fint, og  bølgene påvirker den mindre enn fryktet. Alt er bare fryd og gammen…sier Equinor, som er på jakt etter milliardsubsidier.

Men er det sant?

Det Hywind Tampen gjør, er nemlig ikke å høste vind og omgjøre den til strøm. Prosjektet høster offentlige penger, og omgjør dem til profitt – for eiere som i realiteten ikke risikerer noe som helst, og kan melke ut milliarder frem til 2035 – såfremt de får vindparken klar til innen 2022. Og dette gjør ALLE vindkraft-prosjekter. Alle. På hav og land. Gjennom 40 år. Samtidig sørger svakhetene rundt vindkraft at et moderne samfunn aldri kan baseres på dette. Vindkraft virker ikke.

Equinor har protestert på mine påstander. 

Denne påstanden finner Equinor så provoserende at jeg fikk en mail fra en «vindkraftentusiast» ved navn Einar Johan Ruud, som er en «Corporate Graduate» ved Eqinor, og sikkert har en sjef eller fem som har sendt ham ut i felten. I denne mailen påpeker han i kortform at, sitat:

«Selv jobber jeg med offshore vind i Equinor, og skal derfor gi deg en kort leksjon i vindkraft sammen med dine egne meninger og sitater»

I mailen lanserer han også denne perlen:

«Å påstå at vindkraft ikke fungerer sier mer om ditt kunnskapsnivå enn hva realiteten er. Vindkraft fungerer akkurat slik vi som bestiller vindturbiner forventer at de skal fungere. Det kan godt være at du har helt andre forventninger, men da synes jeg du heller skulle trekke frem dem.»

Altså, selvfølgelig produserer vindturbiner strøm av og til, og leverer akkurat det de glansede brosjyrene lover. Det er irrelevant, for det er ikke derfor utlendinger plutselig får bygge vindmøller overalt i norsk natur. Vindkraft er en dyr, dårlig, kompliserende, mangelfull og usikker måte å lage strøm på. Det finnes mye enklere, sikrere, billigere, bedre og mer stabile metoder, som har virket perfekt i hundre år.

Nei, la meg heller trekke frem Stortingets og Regjeringens forventinger til vindkraft: Vindparker bygges ikke som et energipolitisk tiltak. Vindkraft er et klimapolitisk tiltak. Vindparker bygges for å gjennomføre et påstått «grønt skifte» fordi vindturbiner skal erstatte fossil energi og kutte CO2. Det er det som ikke virker.

Vindturbiner kan ikke erstatte fossil energi. Tvert om er de avhengige av fossil energi som backup-power. Det viser oppgaven til Tangerås og Sandvik Tveiten, og det viser også vindkraft-kollapsen i Tyskland og EU helt entydig. Men siden jeg først hadde Equinor på tråden, sendte jeg følgende oppfølgings-spørsmål til Einar Johan Ruud:

• Hva var vedlikeholdskostandene over ti år på på Hywind prøveprosjektet? Totalt og pr KWt. 
• Hva er beregnet levetid for Hywind Tampen turbinene ?
• Hva er beregnet kostnad for å demontere og fjerne dem når de er utslitt?
• Hva er beregnede kostnader for å hindre ising, og hvordan er dette planlagt å håndteres?
• Er turbinene som skal monteres på hywind tampen av samme slag og størrelse som prøveprosjektet? 
• Kan du bekrefte at hver av de elleve turbinene på Tampen, er ratet til 8GW? 
• Hva blir estimert strømpris pr KW fra disse turbinene – eks subsidier? Altså hva er de rene kostnadebne Pr KW?
Siden har jeg ikke hørt noe fra hverken «vindkraftentusiasten» eller Norsk Hest…jeg mener Equinor. Men det kan jo være at det tar tid å finne politisk korrekte svar, så jeg lever i håpet. De er hjertelig velkommen til å publisere et tilsvar i Document.no – men alle tall og påstander vil naturligvis bli grundig gjennomgått av meg og ekspertene jeg jobber med. For tallene vi sitter på viser entydig at vindkraft ikke virker, uansett hvor man plasserer turbinene.

Når statlige penger sitter løst, sitter grådigheten enda løsere.

Etter 40 år med kostbare vindkraft-bobler, har politikerne har laget nok en gullgruve for grådige klima-spekulanter, og da må man spørre seg: Kan det tenkes at disse spekulantene underslår problemer, mangler og kostnader, pynter på tallene og overdriver de positive sidene, mens de negative sidene blir underslått, underkommunisert og bagatellisert? Det har nemlig skjedd hver gang tidligere ved slike «satsinger».

Får Equinor fortsette med melkingen av offentlige penger til «havvind-eventyret», indikerer de altså at industrien vil skape 128.000 årsverk de neste 30 årene. Det de ikke sier et pip om, er at denne «industrien» vil det kreve subisider på rundt 36 milliarder kroner. Samtidig vil Hywind Tampen-prosjektet i beste fall bare kutte 0,4 prosent av Norges totale CO2-utslipp. Men som sagt til det kjedsommelige.

Når det kommer til klimapolitikk og tiltak, blir ALDRI kostnader for skattebetalerne og strømkundene nevnt. Aldri. Det renner ut penger fra staten, som er melket gjennom «nettleie» fra din strømregning,  fordi klimahysteriet har kortsluttet både energipolitikken og alt ansvar for Norge og nordmenns ve og vel.

Hywind Tampen skal dekke rundt 35 prosent av strømbehovet fem plattformene på to felt – som aldri har hatt noe behov for det, og har klart seg fint i årevis uten. Men det er nye tider nå, med nye grønne hoder i styre og stell som skal «redde kloden» med science fiction og teknologiske løsninger som ikke virker, i samarbeid med kapitalister på jakt etter offentlige penger.

Og what‘s in it for you? Absolutt ingenting. Untatt stadig høyere strømregning.

 

 

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!