Sommeren 2022 lanserte Equinor planene om en flytende havvindpark på Troll-feltet i Nordsjøen, 65 kilometer vest for Bergen. Målet var byggestart i 2027, men i en pressemelding opplyser Equinor at de nå utsetter videre utvikling av prosjektet på ubestemt tid, fordi det ikke lenger er kommersielt gjennomførbart. Høye kostnader og en stram tidslinje er noen av faktorene som gjør at Equinor utsetter prosjektet.

Målet med Trollvind var at flytende vindturbiner på Trollfeltet skulle levere strøm til Kollsnes i Vestland. som så skulle elektrifisere flere oljeplattformer og gi lavere priser på strøm i Bergens-området. I tillegg skulle de naturligvis fremskynde den politisk bestemte havvindsatsingen i Norge, drevet av hastverk og enorme subsidier.

Det er Equinor og partnerne Petoro, TotalEnergies, Shell og ConocoPihillips i Troll- og Oseberg-feltene som er aktørene bak disse planene i Nordsjøen. Trollvind skulle ifølge Equinor kunne levere kraft til under 1 krone/kWt, og produksjonen bli på om lag 4,3 terawattimer – men slike tall fra vindkraftindustrien viser seg ofte å være overoptimistiske.

Målet for regjeringen er å gjøre Norge til en storaktør på havvind innen 2030, slik at den planlagte «elektrifiseringen» og avkarboniseringen av samfunnet kan fortsette og de selvpålagte klimamålene oppnås. Nå slår også den planen sprekker.

– Dessverre ser vi ikke lenger noen mulighet til å levere på vårt opprinnelige initiativ med å ha en flytende havvindpark i drift i god tid før 2030, sier leder for Fornybar Norge i Equinor, Siri Espedal Kindem, i pressemeldingen.

Selv om Equinor hevder at dette ikke er en fullstendig kansellering, er det lite som tyder på at Trollvind vil bli realisert. Dette er nok et «klimaprosjekt» som blir avlyst, og naturligvis skaper det skuffelse blant dem som tror på klimakrisen og de påståtte løsningene.

– De skylder på økte kostnader, men fortsetter planene for Sørlige Nordsjø 2 og Utsira nord. De tar ikke på alvor de konsekvensene kraft fra land har for fastlandsindustrien og vanlige folks strømregning, og prioriterer ikke mulighetene elektrifisering med flytende havvind har for norsk leverandørindustri. Det er alvorlig for Equinors troverdighet i det grønne skiftet, sier SVs nestleder, Torgeir Knag Fylkesnes. (NRK)

Dette utsagnet gir ingen mening, ettersom norske oljeplattformer alltid har vært elektriske og drevet av gasskraftverk med gass fra plattformens egen utvinning. Det er trygt, driftssikkert, billig og med høy redundans. Flytende havvind vil aldri kunne drive plattformene døgnet rundt, året rundt; de må uansett ha et backupsystem.

Et slikt «dobbelt kraftsystem» skaper naturligvis vanvittige og unødvendige kostnader, og med elektrifisering fra land vil gassen uansett bli eksportert til Tyskland og brent der. Dermed er det heller ikke én kilo CO2 å spare.

Prosjektet er altså meningsløs symbolpolitikk og bortkastede penger. Men administrerende direktør i Bergen Næringsråd, Monica Mæland, ser det ikke slik. Overfor NRK hevder hun at Vestlandet har et skrikende behov for havvind, til tross for at de alltid har klart seg helt fint uten:

– Det mest alvorlige er at vi har et kraftbehov i dag som vi ikke får dekket. Vi sier nei til nye, grønne arbeidsplasser i dag på Vestlandet fordi vi ikke har nok energi. Da var Trollvindprosjektet et kjærkomment prosjekt, for det ville faktisk dekke rundt 3 prosent av det behovet som Norge totalt sett har. (NRK)

Mæland kan åpenbart ikke ha satt seg inn i hva «det grønne skiftet» basert på sol og vindkraft innebærer:

Nedleggelse av EUs utallige kull- og gasskraftverk som leverer strøm 100 prosent av tiden, og bytte dem ut med sol- og vindkraftverk som leverer strøm maksimalt 30 prosent av tiden.

Det å gå fra 100 prosent kraftleveranse på kommando, til 30 prosent kraftleveranse tilfeldig, skaper åpenbart et gigantisk kraftunderskudd. Derfor kan aldri «energiomstillingen» lykkes. Når vanlige kraftverk har levetid på +50 år med lavt vedlikeholdsbehov, og vindkraftverk har levetid på 15–20 år med ekstremt vedlikeholdsbehov, så sier det seg selv at kostnadene for denne «omstillingen» også er hinsides og evigvarende.

Derfor kan skattebetalere trekke et lettelsens sukk hver gang et vindkraftverk ikke blir bygget. De famøse «klimamålene» ville aldri være mulig å nå uansett, og ingenting vil skje når de skrinlegges.

Equinor utsetter videre utvikling av Trollvind (Equinor)

Havvindparken Trollvind skrinlegges (NRK)

Les også:

Heller ikke biodiesel på Åmli var levedyktig

Kanskje på tide med et abonnement. Du trenger det, og vi trenger deg!

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Støtt Document ved å kjøpe bøker fra Document Forlag!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.