Time magazine publiserte fredag en artikkel som i detalj forteller hvordan valget i USA ble rigget av «en mektig kabal av mektige mennesker som spant på tvers av bransjer og ideologier som arbeidet sammen i kulissene for å influere opinionen, forandre regler og lover, styre mediedekningen og kontrollere informasjonsflyten».

Motivet for denne sammensvergelsen var det beste: Det var for å styrke valget, ikke påvirke det, skriver Mary Ball. Aktørene er stolte av det de gjorde og vil at Amerika skal vite om innsatsen, slik at de forstår hvor sårbart demokratiet er.

«They were not rigging the election; they were fortifying it. And they believe the public needs to understand the system’s fragility in order to ensure that democracy in America endures.»

The Secret History of the Shadow Campaign That Saved the 2020 Election

Innrømmelsen av og blottstillingen av denne kabalen må sies å være det største selvmål i amerikansk historie. Det disse bakspillerne gjør, er å bekrefte det Trump og hans tilhengere har sagt hele tiden, og som 39 prosent av velgerne tror: Valget var rigget. Det hjelper ikke å kalle det noe annet og påberope seg edle motiv. Skjulte krefter stjal valget, og de er så fulle av seg selv at de tror de kan stå frem med det og bli hyllet.

Denne avsløringen, siden den står i Time, og ikke et Trump-vennlig medium, vil være umulig å ignorere. Den vil rulle i lang tid, og den vil påvirke oppfatningen av Bidens presidentskap og utvide kløften mellom den underlige alliansen mellom Corporate America og venstresiden.

Etter dette sitter Biden løst i salen, og hans drastiske vedtak vil gjøre at han sitter enda løsere. Det er ikke sikkert det blir noen Kamala-epoke.

Den som leser dette, vil uvegerlig se en sammenheng mellom kabalen og valgriggingen og den massive militære innsatsen og den varslede jakten på «hvite ekstremister».

Kabalen frykter folkets reaksjon, men overreagerer i den grad at den utløser den reaksjonen den forsøker å slå ned i fødselen.

Det er klassisk stupid oppførsel fra en elite uten kontakt med grasrota.

Hva kan skje? Alt kan skje. Med denne artikkelen har Time revet grunnen vekk under Biden. Han er en illegitim president. På engelsk kalles det usurper, en som sitter urettmessig på tronen. Paradoksalt/ironisk nok oppfører Biden seg som en monark. Det er påpekt før denne avsløringen. Nå kommer oppførselen i et annet lys: Biden og hans team har dårlig tid. De må endre USA før det går opp for velgerne hva som har skjedd.

Med denne avsløringen skal det bli langt vanskeligere for Biden å endre forfatningen, som å utvide høyesterett eller gi delstatsstatus til Washington D.C. og Puerto Rico. Det vil bli oppfattet som statskupp,

Biden burde trå varsomt. Men det gjør han ikke. Fredag fikk han spørsmål om Trump kom til å få etterretningsbriefinger, slik andre avgåtte presidenter har fått. – Jeg tror ikke dét er noen god ide. Man vet aldri hva han kan finne på å si, svarte mannen som denne uken forvekslet 300 millioner med 300. To ganger.

Biden har begynt å oppføre seg som en hersker som legger seg ut med undersåttene og viser dem forakt. Et eller annet sted finnes det en visshet om at han er en fraud, en bløffmaker, og at han sitter i Det hvite hus takket være svindel.

Kabal

Hvordan denne artikkelen er kommet på trykk, er et mysterium. Mary Ball skriver at på en måte hadde Trump rett når han sa valget var rigget. For det var en kabal bak scenen som rigget det hele, og de arbeidet systematisk over lang tid. Hun velger til og med å bruke ordet konspirasjon:

«In a way, Trump was right,» Ball wrote. «There was a conspiracy unfolding behind the scenes, one that both curtailed the protests and coordinated the resistance from CEOs. Both surprises were the result of an informal alliance between left-wing activists and business titans. The pact was formalized in a terse, little-noticed joint statement of the U.S. Chamber of Commerce and AFL-CIO published on Election Day. Both sides would come to see it as a sort of implicit bargain – inspired by the summer’s massive, sometimes destructive racial-justice protests – in which the forces of labor came together with the forces of capital to keep the peace and oppose Trump’s assault on democracy.»

Mediene er så blindet av sitt eget Trump-hat at de tror de kan skrive at «fagforeningstopper og kapitaleiere gikk sammen om å opprettholde fred og motsette seg Trumps angrep på demokratiet».

Hvem ga disse kreftene rett til å tilsidesette demokratiet?

Trump-hatende medier har forledet seg selv til å tro at det er Trump som tilsidesetter demokratiet. Men de pushet en Russland-konspirasjon i fire år som viste seg å være et falsum, skapt av Hillary og e-tjenestene. Trump sa han ble overvåket. De lo ham ut. Så viste det seg at han ble overvåket. De folkene som overvåket ham, er nå tilbake ved makten. Nå vil de overvåke ikke bare Trump, men også hans velgere.

Det er i et slikt perspektiv man må forstå den febrilske riksrettssaken. Demokratene er hysteriske ved tanken på at Trump kan stille til valg i 2024. De frykter folkets vrede. De vet at valget ble stjålet. De vet at de har bedratt velgerne.

Polariseringen i USA går nå over i en ny fase. Den ene siden har innrømmet å ha lurt den andre.

Time har nettopp gitt Trump en megabombe.

Russia collusion viste seg å bygge på en løgn, men den fikk ingen konsekvenser for dem som spredte den.

Nå har de stjålet valget og skryter av det. Det kommer ikke til å bli godtatt av velgerne.

Ball forsøker å ikle dem som hun med en dubiøs betegnelse kaller shadow campaigners edle motiver: Det var ikke en Trump-seier de ville forhindre, men et kaotisk valg. Etter all volden i gatene var det en frykt for hva som ville skje ved en Trump-seier. Det var derfor en Trump-seier de ville avverge når de ville avverge kaos.

«The scenario the shadow campaigners were desperate to stop was not a Trump victory,» Ball’s report later alleged. «It was an election so calamitous that no result could be discerned at all, a failure of the central act of democratic self-governance that has been a hallmark of America since its founding.

Dette trer enda tydeligere frem når detaljene kommer på bordet: Arbeidet med å påvirke valget begynte allerede i oktober 2019. Før George Floyd, før covid-19.

«Their work touched every aspect of the election. They got states to change voting systems and laws and helped secure hundreds of millions in public and private funding. They fended off voter-suppression lawsuits, recruited armies of poll workers and got millions of people to vote by mail for the first time. They successfully pressured social media companies to take a harder line against disinformation and used data-driven strategies to fight viral smears. They executed national public-awareness campaigns that helped Americans understand how the vote count would unfold over days or weeks, preventing Trump’s conspiracy theories and false claims of victory from getting more traction. After Election Day, they monitored every pressure point to ensure that Trump could not overturn the result.»

«Arbeidet deres berørte alle aspekter av valget. De fikk stater til å endre stemmesystemer og lover og bidro til å sikre hundrevis av millioner i offentlig og privat finansiering. De avverget rettssaker mot undertrykkelse av stemmer, rekrutterte hærer av avstemningsarbeidere og fikk millioner av mennesker til stemme via post for første gang. De presset med suksess sosialemedieselskaper til å innta en hardere linje mot desinformasjon og brukte datadrevne strategier for å bekjempe viral negativ omtale. De gjennomførte nasjonale kampanjer for offentlig bevissthet som hjalp amerikanerne til å forstå hvordan antall stemmer ville utspille seg over dager eller uker, og forhindret Trumps konspirasjonsteorier og falske påstander om seier i å få mer trekkraft. Etter valgdagen overvåket de hvert presspunkt for å sikre at Trump ikke kunne velte resultatet.»

Denne informasjonen stiller Twitter og Facebooks undertrykkelse av historien i New York Post om Hunter Bidens laptop i et annet lys: Sensuren kom ikke ut av det blå. Jack Dorsey og Mark Zuckerberg hadde en konspirasjon i ryggen. Laptop-storyen var likevel så alvorlig at et femtitalls tidligere e-sjefer forfattet et opprop hvor de påsto at det trolig var russisk desinformasjon. Så mye sto på spill at de var villig til å risikere sin profesjonelle prestisje. Den dype staten trådte frem på scenen. Der hører den ikke hjemme, og når den viser seg åpenlyst, mister den noe av sin makt.

Et eksempel på dette er alle soldatene i Washington, hysteriet i Kongressen og e-sjefer og journalister som roper på «jakt på hvite ekstremister» på samme måte som jihadister i Midtøsten.

Det var den politiske lederen for den amerikanske fagbevegelsen, AFL-CIO, Mike Podhorez, som tok initiativet til kabalen. Podhorez tror de reddet demokratiet og vil gjerne høste heder og ære.

Den konservative siden trodde ikke sine egne øyne: Trump har hatt rett hele tiden.

«Dear God, did they just validate what Trump was saying the whole time??» asked journalist Andray Domise.

«So the election wasn’t rigged. There was only a secret cabal of powerful elites and corporate interests that worked together to overhaul election laws, influence media coverage, and convince big tech to crush dissent,» The Daily Caller’s Greg Price concluded.

«Turns out many of Trump’s «conspiracy theories» about how the country’s most powerful forces conspired to remove him were…true,» GOP strategist Blair Brandt tweeted.

 

 

 

 

Les også

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.

Mest lest

Les også