Najeeb ur Rehman Naz, Norges første feltimam. Nå følger sykehusene opp og ansetter egne imamer. Foto: Wikimedia Commons

Norge fikk sin første sykehusimam i 2018, da Haukeland sykehus ga denne jobben til Muhammad Azeem. Nå skal Oslo følge etter, slik Vårt Land skrev i september 2020.

I dagens «woke»-klima gikk det ikke lenge før det åpenbare spørsmålet meldte seg: Kan sykehusimamen bli en kvinne?

Amina Sijecic Selimovic er stipendiat ved Universitet i Oslo og styre­leder Hikmah-huset, som ifølge hjemmesiden skal være «en inkluderende forsamling for muslimer og andre (felleskap); gjennomføring av muslimske/islamske ritualer(bønn); og kunnskapsformidling om islam og muslimske tradisjoner (lære)».

I et innlegg i Verdidebatt skriver hun:

Ikke minst er jeg nysgjerrig på om kvinner vil bli vurdert som mulige og attraktive søkere. Fram til nå har kun menn blitt ansatt. Da er det på sin plass å spørre i hvilken grad kjønn vil bli en avgjørende faktor i ansettelsen av en sykehusimam i Oslo, og i neste omgang flere feltimamer og fengselsimamer.

Klassekampen har snakket med Rania Al-Nahi, som full av forventning har søkt på stillingen som sykehusimam. Men som overskriften sier: Hun fikk drømmen sin knust.

For i annonsen står det som krav at søker må være «medlem av en senderorganisasjon (et muslimsk trossamfunn) som kan føre tilsyn med arbeidet til den ansatte».

Det er det Al-Nahi reagerer så sterkt på. I 2015 forlot hun trossamfunnet hun hadde vært en del av i 23 år, på grunn av en verdimessig konflikt. Hun vil ikke tvinges til å melde seg inn igjen. Kravet var ikke med i den første versjonen av stillingsutlysningen, men kom inn i en oppdatert versjon. Al-Nahi ble gjort oppmerksom på endringen via en e-post. Sykehuset kalte det «en glipp». For Al-Nahi var det et håp som brast.

Nå sier hun at hun føler seg dobbelt ekskludert.

– Jeg ble ekskludert fra moskeen, og nå er jeg redd for at jeg blir ekskludert fra det offentlige Norge, sier Al-Nahi.

Problemet er selvsagt at få muslimske trossamfunn aksepterer kvinnelige imamer, noe som ikke nevnes spesifikt av Klassekampen, men som ligger mellom linjene. Nevnte Selimovic sier det nesten i klartekst:

Amina Selimovic forteller at hun har fått flere telefoner fra muslimske kvinner som ikke tilhører et trossamfunn om denne stillingen.

– At de valgte stillingsbeskrivelsen «samtalepartner» og «veileder», og ikke «imam», gjorde at flere kvinner tenkte: Yes, nå har vi kommet et steg videre. Nå kan jeg søke. Men da de fikk e-posten fra sykehuset med kravet om «sendermenighet» ble de rett og slett knust, sier Selimovic.

Selimovic skrev en kronikk i Aftenposten nylig, sammen med blant annet assisterende generalsekretær i organisasjonen for skeive muslimer, Salam Norge, Thee-Yezen Al-Obaide, og presten Gyrid Gunnes. Sistnevnte er blant annet kjent for å mene at det kanskje er riktig å rive Nidarosdomen. Hun har dessuten vært utstilt på Høstutstillingen med en installasjon full av bønner til Allah.

Kronikkforfatterne skritiserer sykehuset for å prioritere moskeene framfor faglige kvalifikasjoner. De etterlyser mer mangfold og inkludering.

En kvinneaktivist som kjemper for kjønnsrettferdighet, kan bli møtt ved sykesengen av en representant for en institusjon som har frosset henne ut fordi hennes kjønnskamp kolliderer med det moskeen står for.

Vil skeive muslimske pasienter oppleve at deres skeivhet blir bekreftet og respektert, eller vil hen bli møtt med teologisk press om å oppgi en skeiv identitet? Vi oppfordrer sykehuset til å vurdere kandidatene basert på deres faglighet, ikke medlemskap i et trossamfunn.

Thee-Yezen Al-Obaide er godt marinert i identitetspolitikken, og er enig i at åndelig veiledning fra en person med samme legning/kjønn/osv. bør være tilgjengelig.

Hva sier samtalepartneren hvis hen blir tilkalt til en muslim som ligger for døden. Vedkommende forteller at hen har praktisert homofili i livet sitt og vil vite: Er jeg fullverdig muslim? Kommer jeg til paradiset?

Vil skeive få bekreftelse for sin identitet, eller bli avvist i henhold til hvordan den ansatte og moskeen tolker Koranen?

Men hovedfokuset ligger på teologistudenten Rania Al-Nahi, som er «dagens offer». Forøvrig: Hvis hennes nå «knuste drøm» besto i å få en 30 prosents stilling som sykehusimam, så kan man kanskje si at ambisjonsnivået ikke akkurat er skyhøyt.

Najeeb ur Rehman Naz ble forøvrig ansatt i Forsvaret som Norges første feltimam i 2017. Document skrev om den nyutnevnte feltimamen at han følte seg krenket fordi en offiser hadde spurt om han var sikkerhetsklarert. Det viste seg dessuten at Naz ikke akkurat var en liberal imam:

I tillegg til å være lettkrenket, viser det seg at den nye feltimamen støtter opp om tvangsekteskap. Vårt Land skriver tirsdag at Naz på nettsidene til World Islamic Mission i november i fjor under henvisning til koranvers hadde rådet en tvangsgiftet muslimsk kvinne til å respektere sitt ekteskaps plikter og ansvar, selv om tvangsekteskap er et «onde» og hun hadde full rett til ikke å akseptere det.

Så man kan jo lure: Er virkelig påstandene om at det foregår en islamisering av Norge en ren konspirasjonsteori?

Kjøp Klanen her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂