Rebecca Mistereggen 
Opp mot halvparten av søkerne på stillingen som Oslo universitetssykehus muslimsk samtalepartner og veileder var kvinner. Ingen av dem ble innkalt til intervju. Illustrasjonsfoto av Rikshospitalet i Oslo. Foto: Fredrik Hagen / NTB
Ingen kvinner ble innkalt til intervju for stilling som muslimsk veileder ved Oslo universitetssykehus (OUS), til tross for at opp mot halvparten var kvinnelige søkere. Kvinnene oppfylte ikke kvalifikasjonskravene, ifølge sykehuset.
Tirsdag 9.mars ble det kjent at Oslo universitetssykehus ansatte norsk-somaliske Abdifataah Mohamed Mahamud i en nyopprettet stilling som muslimsk samtalepartner og veileder.
Stillingen hadde totalt 49 søkere: 28 menn og 21 kvinner, skriver Klassekampen, som intervjuet Rania Al-Nahi i forbindelse med rekrutteringen. Al-Nahi var blant de 21 kvinnene som søkte seg til stillingen, men drømmen hennes om å jobbe som muslimsk samtalepartner og veileder ved OUS, eller sykehusimam, gikk i brast før søknadsfristen gikk ut.
Da stillingen ble utlyst tidligere i år var det et krav at søker var «medlem av en senderorganisasjon (et muslimsk trossamfunn) som kan føre tilsyn med arbeidet til den ansatte». Kravet var ikke med i den første versjonen av stillingsutlysningen, men kom inn i en oppdatert versjon, etter at Al-Nahi hadde søkt stillingen. Hun ble gjort oppmerksom på endringen på en e-post. Sykehuset kalte det «en glipp».
Det hindret likevel ikke 20 andre kvinner å søke stillingen, men ingen av dem ble innkalt til intervju.
– Vi hadde en stillingsutlysning med kvalifikasjonskrav. Det var ikke så mange som oppfylte kriteriene. Etter en helhetsvurdering landet vi på Mahamud, sier Ingrid Vassli Flateby, rådgiver i Avdeling for samhandling, helsekompetanse og likeverdige helsetjenester ved Oslo universitetssykehus til Klassekampen.
Kvalifikasjonskravene OUS vektla var teologisk formalkompetanse og tilhørighet til senderorganisasjon. Flateby insisterer på at OUS var opptatt av å formulere utlysningsteksten slik at kvinner kunne søke. Det gjorde de ved å kalle stillingen for «muslimsk samtalepartner og veileder» isteden for imam, men praksisen i stillingen vil likevel være den samme.
Det OUS ikke har vektlagt er at kvinnelige imamer nærmest er ikke-eksisterende. Det finnes ingen tradisjon i islam for godkjente kvinnelige imamer. Verdigrunnlaget i islam baseres ikke på likestilling mellom kjønnene, tvert imot. Likevel er Al-Nahi overrasket.
– Jeg er overrasket. Mange kvinner som søkte, var kvalifisert. Å være samtalepartner handler ikke om teologi, men åndelig og eksistensiell samtale, sier Al-Nahi.
Hun legger til at sykehuset vektlegger moskeenes interesser fremfor offentlighetens premisser. Det avviser Flateby, som sier at de har basert kriteriene på etterspørsel fra brukerne av sykehuset.
– Du kan skrive at jeg er rasende. Jeg er skikkelig skuffa. Jeg syns det er rart at en offentlig arbeidsplass ikke innkaller noen kvinner.
Hun forteller deretter at hun og en annen kvinnelig søker vil klage inn sykehuset for Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Det er ikke første gang Al-Nahi uttrykker misnøye med mannsdominansen i islam.
– Det å sitte i styret i en moske går ofte i arv, og mange mener at kvinner ikke har noe i styret å gjøre. Det er en patriarkalsk kultur som fører til at styrene ofte blir bestående av eldre menn, og ikke et representativt utvalg fra moskeen, sa hun til NRK i 2019.
Al-Nahi har lenge ønsket et oppgjør med mannsdominansen i moskeene. Hennes personlige ambisjon var den gangen å bli den første kvinnelige lederen av en norsk moske. I 2019 hadde 71.64 prosent av norske moskeer kun menn i styrene.
– Jeg tror unge norske muslimer er klar for at kvinner også skal ha lederverv og roller i moskeen, det er et viktig steg i kampen mot sosial kontroll og patriarkalsk ukultur. Den eldre generasjonen vil nok se på dette som en trussel, sa al-Nahi.
– Derfor er det så viktig at vi har det norske storsamfunnet på lag, så vi ikke trenger å kjempe denne kampen alene.
Oslo får sin første sykehusimam, men det blir neppe en kvinne
