Edvin Eriksen måtte sy fire sting etter at han ble skallet ned på 31-bussen mellom Rosenhoff og Carl Berners plass i Oslo. Overfallet var motivert av at fornærmede er homofil, mener statsadvokaten i Oslo. Privat foto.
Somalieren «Abdi» (28) var løslatt på prøve fra forvaringsdom for to svært voldelige voldtektsforsøk og tre overfall på unge kvinner da han skallet ned Edvin Eriksen (22).
Eriksen ble angrepet av flere personer på en buss i Oslo sentrum. Nå er Abdi tiltalt for overfall og grov vold «motivert av fornærmedes homofile orientering».
Document omtalte overfallet i august: Edvin ble banket opp på bussen i Oslo – etterforskes som hatkrim
Voldtektsforsøkene skjedde i august 2012 og var såpass voldelige at Abdi ble dømt til seks år og fire måneders forvaring i Borgarting lagmannsrett i januar 2014. Retten mente Abdis «psykiske situasjon, forholdet til rusmidler, manglende skolegang og ustabile nettverk er sentrale og betydelige risikofaktorer for gjentagelse av alvorlige straffbare handlinger», og kom til at det var «reell og nærliggende fare for nye lovbrudd».
Nedskallingen av Edvin Eriksen, som Abdi har innrømmet i avhør, skjedde mens han var løslatt på prøve fra forvaringsdommen, og statsadvokat Asbjørg Lykkjen ved Oslo statsadvokatembeter har i tiltalen varslet at det kan bli lagt ned påstand om gjeninnsettelse på forvaring.
Eriksen var sammen med en venninne på vei hjem etter å ha vært på et studentarrangement natt til torsdag 13. august. Eriksen hadde en regnbuefarget glorie på hodet. Det ble kommentert av en gjeng mens de ventet på bussen.
– De kommenterte legningen min og sa at det ikke var greit. At sånne som meg, homofile menn, ikke er «riktige i hodet». Jeg sto opp for meg selv og sa at vi er i 2020, har Eriksen fortalt til TV 2.
Da de gikk på bussen, fulgte gjengen etter og fortsatte trakasseringen. Kort etter ble Edvin skallet ned av Abdi. En overvåkingsvideo fra bussen viser voldhendelsen.
Abdi innrømmer straffskyld for nedskallingen av Edvin, men ikke at den var motivert av motvilje mot homofile, sier hans forsvarer Knut-Ole Bakke Hansen til Document.
– Han innrømmer at han skallet ned Eriksen, men sier det skjedde etter at Eriksen hadde sagt noe krenkende til min klients kjæreste.
– Han har absolutt ingenting imot homofile, og er oppgitt over den anklagen. Det var ikke derfor det skjedde, det var en overreaksjon på fornærmelser fra Eriksen, sier Bakke Hansen.
– Men han er altså somalisk statsborger, født i Somalia. Det er et land som ikke er kjent for veldig høy toleranse for homofile?
– Nei, men han tenker ikke sånn. Han er født der, men han har bodd i Norge i mange år.
Det var Dagbladet som først omtalte saken i august, og Oslo-politiet bekreftet da at de hadde iverksatt hatkrim-etterforskning.
Straffedømt flere ganger
Nå kan imidlertid Document avsløre at den 28-årige somaliske statsborgeren er straffedømt flere ganger tidligere. I august og september 2012 begikk han til sammen fem overfall på unge kvinner på Oslo vest: I november 2012 ble han dømt til ett års fengsel for tre overfall på unge kvinner, og i januar 2014 til forvaring for de to voldtektsforsøkene. Modusen var ganske lik, han tok kvelertak på samtlige. Flere av kvinnene fortalte i retten at de hadde kjent dødsangst. Fra Borgartings dom:
Kvelertakene på begge de fornærmede var kraftige og vedvarende. Mangel på oksygen kan lede til hjerneskade og død. Overfallene fremstår videre som særdeles skremmende.
(…)
Styrken og alvoret i voldsinnslaget må tillegges betydelig vekt i skjerpende retning. Lagmannsretten viser særlig til at siktede brukte et kraftig og vedvarende kvelertak på begge fornærmede. Begge fikk store pusteproblemer, opplevde at det svartnet for øynene, og trodde de kom til å dø.
Lagmannsretten mente det var skjerpende at den ene kvinnen ble overfalt i oppgangen til sitt eget hjem, i et område hvor hun burde kunne føle seg trygg. Den andre kvinnen ble angrepet ca. 50 m fra egen inngang. Begge valgte å flytte på grunn av overgrepet.
Voldtektsforsøkene ble avbrutt av rene tilfeldigheter, skriver retten.
Abdi erkjente ikke straffskyld etter tiltalen før under hovedforhandlingen i tingretten. Da forelå det DNA-bevis som knyttet siktede til overgrepet mot en av kvinnene.
– Reell risiko for død
Han ble kun tiltalt for forsøk på legemsbeskadigelse for de tre overfallene, og oppga ikke noe motiv i tingretten, men lagmannsretten påpeker at «modus er tilnærmet identisk med vår sak», altså voldtektsforsøkene.
Ved straffeutmålingen uttalte tingretten at alle de tre overfallene skjedde uprovosert, uten noen form for foranledning.
Det vises videre til karakteren av handlingene, måten det er skjedd på, at det er skjedd overfor kvinner på et tidspunkt da de ofte er beruset og som ofte vil være fysisk underlegne og ha problemer med å forsvare seg. Videre er det tale om grove handlinger med et stort skadepotensiale. En gjerningsperson som tar kvelertak på et annet menneske har lite kontroll over det som skjer. Dette gjelder særlig for tiltalte i den foreliggende sak, som har fortalt at han var full. Gjerningspersonen vet ikke hvor hardt han trykker og hans handlinger kan fort påvirke et vitalt organ. Det kan f.eks. påvirke sirkulasjonen til hjernen som igjen kan føre til en hjerneskade. Det er en uopprettelig skade. Det er også en reell risiko for død.
Klart mønster: Enslige, unge kvinner
I likhet med voldtektsforsøkene kunne de tre overfallene «lett fått langt mer alvorlige utfall enn de gjorde», skriver lagmannsretten, og påpeker at overfallene viser et klart mønster:
[Abdi] har valgt ut unge kvinner som har gått alene. Han har operert i nærheten av egen bopel hvor han er kjent. Alle overgrepene har skjedd natt til søndag, på et tidspunkt hvor det er stor sjanse for at ofrene er på vei hjem fra byen, beruset og mindre i stand til å sette seg til motverge. Fremgangsmåten har vært tilnærmet identisk med angrep bakfra og bruk av harde kvelertak. Ingen av overfallene ble avsluttet frivillig. Lagmannsretten er enig med tingretten i at handlingsmønsteret indikerer at overfallene var planlagte, og underbygger et sterkt forsett og en reell gjentakelsesfare.
Abdi begikk voldtektsforsøkene kun to uker etter at han ble pågrepet og avhørt for et av overfallene, som skjedde 5. august 2012 i Pilestredet Park 36.
Advarselen som lå i denne pågripelsen var ikke nok til å avholde ham fra å overfalle unge, sårbare kvinner på nytt. Også dette underbygger et sterkt forsett og en reell gjentakelsesfare, skriver retten.
Ansvarsfraskrivelse
Abdi erkjenner ikke det reelle formålet med noen av de fem overgrepene, og hevder han ikke mente å skade de fornærmede, påpekes det i dommen.
Dette viser liten forståelse for det fysiske skadepotensialet i handlingene og de psykiske virkningene av slike overfall. [Abdi] har fraskrevet seg mye av ansvaret for overfallene ved å vise til at han var ruset, og til at han hadde dårlige venner. Ansvarsfraskrivelsen, og manglende evne til å beskrive eller erkjenne motiver for handlingene, underbygger at det foreligger en gjentakelsesfare. Han fremstår videre tvetydig i forhold til å endre sitt drikkemønster. Han har forklart at han liker å drikke, og at han drikker når han er sammen med dårlige venner. For lagmannsretten har [Abdi] gitt uttrykk for han kan ha et alkoholproblem, og at han ønsker å ta tak i dette. Under personundersøkelsen uttalte han derimot at han har kontroll på alkoholbruken. Lagmannsretten kan ikke se at han har vist vilje til å ta tak i dette problemet eller at han vil klare å løse det på egenhånd.
Lagmannsretten mener Abdi har «begrenset innsikt i sitt forhold til rusmidler og hvilken effekt de har på ham», og mener han har behov for omfattende veiledning om rus.
13 søsken
På basis av bevisførselen konstaterer retten i sin dom av 7. januar 2014 at Abdi har et meget begrenset nettverk.
Han har i dag begrenset kontakt med sine foreldre og 13 søsken, alle bosatt i Norge. Etter det opplyste har moren og en søster kun besøkt ham én gang siden han ble fengslet i oktober 2012. Faren har ikke besøkt ham.
Abdi har ikke noe nettverk utenom familien, mener retten.
Han har i personundersøkelsen fortalt om 4–5 venner fra henholdsvis Pakistan og Somalia. For lagmannsretten har han forklart at dette er de dårlige vennene han drikker med. [Abdi] ønsker å komme i arbeid, men har lite skolegang. Han har begrensede norskkunnskaper og er ikke kvalifisert for å begynne på videregående skole.
Psykiske plager etter oppvekst i Somalia
I retten forklarte Abdi at han sliter med psykiske plager etter oppveksten i Somalia.
Han opplevde krigen på nært hold i Mogadishu. Dette er i samsvar med opplysninger gitt i personundersøkelsen. Der gir han også uttrykk for at han trenger hjelp til å takle disse minnene. Etter lagmannsrettens syn fremstår [Abdi] som en umoden og sårbar person som har behov for profesjonell hjelp til å takle sine psykiske plager. Han fremstår videre som en person som har få sperrer mot å angripe kvinner når han er ruset, og med liten evne til å reflektere over konsekvensene av sine handlinger.
Abdi er i tillegg tiltalt for diverse brudd på vegtrafikkloven, blant annet kjøring i ruspåvirket tilstand. Saken er berammet til 18. februar.
