Kommentar

Kjøkkenkniven som ble brukt under knivstikkingen, for anledningen satt sammen igjen av politiet. Pilen viser hvor den brakk. Foto: Politiet

BORGARTING LAGMANNSRETT: Abdi stakk Azra 17 ganger i nakken, magen, brystet og ansiktet – midt blant medelevene på skolen hennes. Kraften var så stor at knivbladet knakk tvert av.

Jenta, som var 16 år gammel da drapsforsøket fant sted, har fått store, varige arr og har klare tegn til posttraumatisk stresslidelse.

Likevel stilte hun i Borgarting lagmannsrett under rettsforhandlingene. Der satt hun – hver dag – få meter fra han som var uhyggelig nær å bli hennes banemann.

Vi har kalt henne «Azra» og gjerningsmannen «Abdi». De har begge pakistansk bakgrunn.

Dommen kom onsdag denne uken: 20 år gamle Abdi ble dømt til ni års fengsel for drapsforsøk. Han knivstakk Azra på St. Hallvard videregående i Lier i 2017.

Knivskaftet og bladet ble funnet på to forskjellige steder i gangen på skolen.

Kjøkkenkniven med et knivblad på 13–14 centimeter brakk etter at tiltalte hadde stukket jenta 17 ganger i overkroppen og i ansiktet. Foto Politiet

4. september 2017 ble Azra i hui og hast fraktet til Drammen sykehus, kritisk skadet. Luftambulansen var på vei, men helsepersonell vurderte jentas skader som så akutte at det ikke var tid til å vente på helikopteret.

Kirurgen som opererte Azra da hun ankom sykehuset, fortalte i Drammen tingrett i fjor om omfattende, livstruende skader. Det var ikke mulig å måle blodtrykket på grunn voldsomt blodtap. Azra var i såkalt blødningssjokk.

På dette tidspunktet sto det om minutter for å berge livet hennes. Azra måtte rett på operasjonsbordet. Etter en rask undersøkelse ble hun operert uten bedøvelse.

– Grusomt og hensynsløst

Aktor, statsadvokat Vibeke Gjøslien Martins, kalte knivangrepet grusomt og hensynsløst:

– Det var bare tilfeldigheter at hun ikke ble drept. Det var en grufull og hensynsløs handling. Jenta hadde dødd hvis hun ikke hadde fått medisinsk hjelp raskt, antakelig dreide det seg bare om minutter, sa Martins til Drammens Tidende.

Abdi stakk Azra «gjentatte ganger i ansikt, overkropp og mage med en kniv, slik at hun ble påført 8 stikk i rygg/nakkeregionen, ett stikk på høyre side av brystet som kuttet en pulsåre, ett stikk i magen som punkterte magesekken samt flere stikk i ansikt og arm. Skadene medførte massive blødninger og var livstruende og ville ha medført døden dersom [Azra] ikke raskt hadde blitt undergitt omfattende medisinsk behandling.»

Narsissistisk og dyssosial

De psykiatrisk sakkyndige karakteriserte den 20-åringen som narsissistisk og dyssosial, og mente det er risiko for at han kan begå nye voldshandlinger.

20-åringen gjespet gjentatte ganger under Azras forklaring for tingretten.

I tingretten innrømte Abdi kun å ha skadet Azra, men ikke straffskyld for drapsforsøk.

Tingretten dømte Abdi til ni års forvaring med en minstetid på seks år, samt til å betale offeret 300.000 kroner i oppreisningserstatning.

Statsadvokat Vibeke Gjøslien Martins i Borgarting lagmannsrett. Foto Øyvind Thuestad

I lagmannsretten ba aktor Martins om at tingrettens dom på ni års forvaring måtte opprettholdes, men lagmannsretten kom under dissens til at det ikke er grunnlag for forvaringsdom. To av de fem meddommerne gikk inn for forvaring, mens tre av meddommerne samt lagdommeren mente vilkårene for forvaring ikke var oppfylt.

Abdi  hadde opprinnelig anket både skyldspørsmålet under tiltalepunktet for drapsforsøk og straffeutmålingen, men i lagmannsretten erkjente han straffskyld for drapsforsøk. Ankesaken dreide seg derfor kun om straffeutmålingen.

Ble truende da hun ville bryte

De to ble kjent på nettet, men gutten ble truende da jenta gjorde det klart at hun ikke lenger ønsket kontakt med ham.

Han ble anmeldt av Azras foreldre for trusler. Abdi forklarte at han trodde han var anmeldt for voldtektsforsøk.

22. august 2017 blir han innkalt til avhør i forbindelse med anmeldelsen. Dagen etter, 23. august avtaler han et møte med en klassekamerat.

«De møtes på Oslo S, og tiltalte skal ifølge [kameraten] ha spurt om hjelp til å ordne opp med en 30-åring fra Stovner. Tiltalte ba om at [kameraten] utøvde vold mot denne 30-åringen, og han ga klart uttrykk for at det ikke gjorde noe om 30-åringen døde som følge av voldsutøvelsen. [Kameraten] avslo anmodningen. Det er ny kontakt mellom guttene den 1. september 2017 hvor det fremgår at tiltalte ønsker et nytt møte. Den 3. september kontakter tiltalte [kameraten] på facebook og ber om hjelp til kjøring. Det fremgår ikke hvor han skulle kjøres. Kommunikasjonen fortsetter etter midnatt den 4. september, hvor [kameraten] sender melding om tiltalte er sikker «på dette» og «fordi du kan ødelegge hele livet ditt på dette». [Kameraten] kjørte ikke tiltalte noe sted den 4. september 2017.»

Denne dagen, 4. september, forklarte tiltalte at han bestemte seg for å oppsøke Azra på skolen for å snakke med henne og for å forsikre seg om at hun ikke gjorde alvor av sine «trusler».

«Han tok med seg en kniv som han fant på kjøkkenet hjemme hos foreldrene sine. Han la kniven i sekken som han hadde med seg. I sekken hadde han også et klesskift samt et par hansker. Han har forklart at han tok med seg kniven for å skremme henne og for å få makt over henne. Tiltalte tok toget til Asker og buss til Lier. Han har forklart at han var stresset og presset og at han tenkte på seg selv og sin familie, den situasjonen de hadde vært i og at han kanskje måtte flytte. For å finne fornærmede, gikk han til lærerværelset for å spørre etter henne. Han henvendte seg på engelsk og presenterte seg som broren hennes. Han fortalte at han hadde mistet nøklene til leiligheten. Læreren fant ut hvilket klasserom hun skulle være på og fulgte tiltalte til klasserommet. Fornærmede var imidlertid ikke i klassen. Læreren ville ringe fornærmede, men dette avslo tiltalte. Læreren forlot deretter tiltalte.

Tiltalte ventet rundt 1 time og fikk etter hvert kontakt med fornærmede. Fornærmede avviste tiltalte og ønsket ikke kontakt med ham. Tiltalte fikk presset fornærmede inn mot en vegg i skolens aula. Han dyttet henne gjentatte ganger mot veggen. Fornærmede ba [NN], en tilfeldig eldre jente som kom forbi, om hjelp. Det kom etter hvert også noen gutter til. Tiltalte gikk ikke frivillig og de to guttene fikk dratt tiltalte unna fornærmede og lagt han i bakken. Fornærmede og [NN] gikk ned i underetasjen for å komme unna tiltalte. Tiltalte gikk mot utgangsdøren og guttene trodde han forlot skolen. I stedet for å gå ut av skolen, tok tiltalte seg ned i underetasjen og møtte fornærmede og jenta der nede. Han ba [NN] om å bli værende. [NN] oppfattet ham som kald og følelsesløs.

Fornærmede forsøkte å komme seg unna med å løpe inn på et nærliggende klasserom. Han får tak i henne, drar henne ut av klasserommet, holder henne fast enten i sekken eller håret og tar frem kniven fra sekken. Jenta som hadde hjulpet fornærmede blir redd, løper inn i klasserommet og roper at han har kniv. Tiltalte har forklart at fornærmede skal ha sagt at hun ikke var redd for ham og at verken han eller familien hans skulle komme unna med dette. [NN] og andre elever ser deretter tiltalte ta kniven mot fornærmedes hals, og at han deretter knivstakk henne i magen. [NN] hørte fornærmede skrek. [NN] mener hun så 3-4 knivstikk. Han stakk raskt og målrettet. [NN] og de andre elevene i klasserommet fikk panikk og tok seg ut gjennom vinduene i klasserommet og løp rundt skolebygget og mot lærerværelset for å hente hjelp.

En lærer som hadde undervisning i et annet klasserom i kjelleren, reagerte på bråket og tittet ut. Hun har forklart at hun så tiltalte gjentatte ganger hugge kniven inn i overkroppen på fornærmede. Hun skrek «hva gjør du?» og løp mot tiltalte. Hun ser at tiltalte fortsetter huggingen mot overkroppen til fornærmede. Han reagerer ikke på tilrop. Hun velger å gå opp i kroppen på tiltalte, og først da slutter han å stikke fornærmede. Hun forklarer det som om luften da gikk ut av ham. Han slipper taket i fornærmede som siger sammen på gulvet. Læreren starter deretter livreddende førstehjelp og forsøker å stanse blødningen. Hun ber elevene ringe 113. Hun forstår at fornærmede er livstruende skadet og forsøker å holde henne bevisst. Tiltalte blir stående bak henne og se på. Læreren har vært klar på at hun oppfattet tiltalte slik at han hadde til hensikt å holde på til han var ferdig, at han hadde til hensikt å fullføre det han kom for. Hun oppfattet ham som målbevisst og kraftfull i stikkene. Han var helt følelsesløs i ansiktet.

Fornærmede husker det meste av hendelsesforløpet. Hun har forklart at hun var sikker på at hun kom til å dø. Da han endelig var ferdig og hun lå på bakken, tenkte hun at han sto der for å se henne dø. Hun har forklart at hun kjempet for å holde seg bevisst, men at hun ble svakere og svakere. Hun mener hun mistet bevisstheten først i ambulansen. Hun var våken ved innkomst Drammen sykehus.

Tiltalte forlater på et tidspunkt skolen og gjemmer seg noen hunder meter unna. Han blir raskt funnet av en hundepatrulje etter at skoleelever hadde påvist skjulestedet for politiet og forevist bilder som de hadde tatt av gjerningsmannen da han flyktet.

Bilder elever ved St. Hallvard videregående tok av Abdi etter at han forlot skolen.

Fornærmede ble vurdert som så livstruende skadet at det ikke var tid til transport til Oslo. Hun ble derfor kjørt direkte til Drammen sykehus, hvor hun etter rask undersøkelse ble operert, uten forutgående bedøvelse. Det var ved innkomst ikke mulig å måle blodtrykket til fornærmede på grunn av det enorme blodtapet. Hun var sirkulatorisk ustabil og i såkalt blødningssjokk. Hun var ifølge legen som tok imot henne på sykehuset, så å si utblødd. Det er på det rene at det på det tidspunktet i realiteten sto om minutter for å berge livet hennes.

Fornærmede ble etter operasjonen dårligere igjen, og det ble besluttet at hun skulle overføres til Ullevål sykehus for spesialrøntgen da man mistenkte ytterligere skader som ikke var avdekket. Undersøkelsen avdekket ytterligere skader i bukspyttkjertelen. Fornærmede var innlagt på sykehus frem til 11. oktober 2017. Hun ble reinnlagt akutt i Drammen den 6. november 2017 og var da mer eller mindre sammenhengende innlagt på sykehus frem til 18. januar 2018. I tillegg til medisinsk behandling, har fornærmede fått oppfølging av psykiater under sykehusoppholdene.

Fornærmede ble påført til sammen 17 stikkskader i overkroppen på rygg, bryst, i buken, høyre skulder og overarm, ansikt samt venstre håndledd og hånd. Skadene på venstre hånd er vurdert som avverge skader. Noen av stikkene var dype, opptil 12-15 cm. Som følge av knivstikkene fikk fornærmede kuttet en pulsåre, kuttet opp magesekken og fikk en flenge i bukspyttkjertelen. I tillegg til massivt blodtap, samlet det seg blod- og luft i brysthulen noe som medførte forskyvning av brystkilleveggen. Skadene var hver for seg og samlet livstruende ifølge rettsoppnevnt sakkyndig Cathrine Olufsen. I tillegg fikk hun en knivskade i nesen og kjeven. Hun har fått delvis overskåret en nerve i venstre hånd, noe som har medført følelsesløshet. Skadene ville medført døden i løpet av meget kort tid, dersom hun ikke kom under rask og adekvat legebehandling.»

Retten var ikke i tvil om at Abdi «holdt det for sikkert eller overveiende sannsynlig at hun kom til å dø av skadene. Det foreligger åpenbart et sannsynlighetsforsett i saken.» Dermed dømmes han for drapsforsøk.

Retten mente at tiltalte i tillegg handlet i såkalt drapshensikt:

«Tiltalte fortalte i retten at han var overrasket over hvor lett det var å stikke kniven i henne og hvor lett det var å dra kniven ut igjen. Han har vært seg bevisst hvor han har stukket, at kniven går inn i fornærmedes kropp og at han har stukket gjentatte ganger. En opptelling av knivstikk på fornærmedes kropp samt skolesekken hun hadde på seg, viser at han må ha stukket henne minst 20 ganger. Mange av stikkene var dype. I følge vitnene var stikkene målrettede og kraftfulle. Han stanset ikke av fornærmedes skrik, vitnenes skrik eller lærerens tilrop. Vitner har beskrevet det slik at han åpenbart ønsket å fullføre. Han har fortalt hva han tenkte ved stikk nr. 2 og 3 – nemlig det som var bakgrunnen for at han hadde oppsøkt henne på skolen. Han tenkte på seg selv, sin familie, de vanskeligheter de hadde hatt og frykten for at han igjen måtte flytte dersom hun gjorde alvor av «truslene» om å spre den såkalte familiehemmeligheten. Ut fra dette beskrevne hendelsesforløpet, er retten ikke i tvil om at tiltalte har handlet med drapshensikt.»

Azra var sikker på at hun skulle dø. At hun overlevde er rene tilfeldigheter, selv under rask og kyndig hjelp, slår retten fast: «Det er således helt tilfeldig at tiltaltes handling ikke er et fullbyrdet drap i denne saken.»

Det er skjerpende at drapsforsøket skjer på en videregående skole, i skoletiden og med en rekke medelever som vitner, heter det i dommen:

«Medelever som forsøkte å hjelpe, men som opplevde at de ikke strakk til. Selv om det ikke på noen måte skal være tvil om at det er fornærmede og hennes familie som har fått de største belastningene i denne saken, må retten også trekke frem den følelse av hjelpeløshet, utilstrekkelighet og ikke minst frykt som tiltalte har fremkalt hos en rekke unge mennesker. Elever har fortalt at de etter hendelsen fikk problemer med å gå ned i kjelleren for å ha undervisning, de sliter ennå med det som skjedde. Han påførte lærere ved skolen frykt og utrygghet.

Drapsforsøket er fullstendig umotivert og uten noen forutgående provokasjoner fra fornærmede. At hun hadde brutt hans forventninger om en fremtid sammen er uten betydning i så måte. Tilsvarende gjelder de meldinger og uttalelser tiltalte oppfattet som trusler fra hennes side. Den type avvisning tiltalte opplevde fra fornærmedes side, er en del av livets realiteter, ikke minst for denne aldersgruppen.

Det er skjerpende at tiltalte i lang tid forut for knivstikkingen, hadde truet og trakassert fornærmede. Truslene er av alvorlig karakter. Han hadde oppsøkte henne på skolen tidligere, han hadde oppsøkt henne hjemme og han hadde gjennom andre forsøkt å få kontakt med henne når hun avviste ham. Han sendte truende meldinger til lillesøsteren hennes.

Det skal også legges vekt på skadeomfanget for fornærmede. Selv om det legges til grunn at hun på sikt ikke vil få permanente skader, vil hun for alltid ha store arr som vil minne henne om hendelsen, hun har fortsatt store smerter, hun sliter i hverdagen, hun har ikke klart å gå tilbake til en normal skolehverdag og vil bli forsinket i sin utdannelse. Hun har klare tegn til post traumatisk stresslidelse, som er en alvorlig psykisk skade.»

Azra har følt en ubeskrivelig frykt, og hun var sikker på at hun kom til å dø, ifølge dommen. Hun ble påført massive livstruende skader. For å bøte på disse skadene har hun måttet gjennomgå en rekke operasjoner og vært mer eller mindre sammenhengende innlagt på sykehus i 5 måneder.

«Hun har vært redd og hatt det forferdelig vondt. Overlege Kiil forklarte at hun mest sannsynlig vil bli fysisk frisk igjen. Hun vil imidlertid for alltid ha store og skjemmende arr, som vil minne henne om det som har skjedd.»

De psykiatrisk sakkyndige har konkludert med at tiltalte har personlighetstrekk av narsissistisk og dyssosial karakter, men at det er usikkert om han oppfyller kriteriene for personlighetsforstyrrelse.

«De har i denne sammenheng trukket frem at tiltalte har problemer med samhandling med andre mennesker, problemer med å forstå sosialt samspill, høy grad av impulsivitet, samt manglende sinnemestring. Han er krenkbar, føler seg lett sviktet av andre, kjenner seg om et offer og en sosial taper. Disse trekkene er forsterket etter tiltaltes forklaring i retten, hvor han særlig har vært opptatt av å få frem sin egen og familiens sosiale vanskeligheter.

De sakkyndige har også trukket frem at tiltalte i samtaler har vist en manglende empati med fornærmede. Heller ikke under hovedforhandlingen har tiltalte vist empati for fornærmede. Med unntak for forklaringene til foreldrene samt en familievenn, har tiltalte fremstått følelsesløs. De sakkyndige trakk frem at tiltalte gjespet en rekke ganger under fornærmedes forklaring. De sakkyndige har i sin forklaring for retten uttalt at konklusjonen er styrket etter bevisførselen under hovedforhandlingen.»

Tiltalte har også vært vurdert med tanke på en autismeforstyrrelse, men det er heller ikke funnet sikre holdepunkter for dette, skriver retten:

«I sin forklaring for retten trakk de sakkyndige frem tiltaltes rasjonalisering av sin handling som et moment som særlig øker risikoen for gjentakelse av alvorlige voldshandlinger. At han får støtte i sin rasjonalisering av sin nærmeste familie, øker risikoen ytterligere.»

 

Les også