BORGARTING LAGMANNSRETT: Gjengen hugget og stakk med halvmeter-lange macheter, også etter at offeret falt blødende på bakken. – En ren tilfeldighet at han overlevde, ifølge retten.

Rap-tekster funnet på en av de tiltaltes telefon inneholdt beskrivelser som «stemmer påfallende godt» med hendelsesforløpet, heter det i dommen fra Borgarting lagmannsrett.

Det usedvanlig brutale angrepet, som fant sted på Haugenstua i “Oslo” 29. august 2020, rammet feil mann: broren til han de egentlig var ute etter. Dette ble angriperne klar over underveis, men fortsatte likevel.

7 års fengsel – én frifunnet

Nå har lagmannsretten dømt Suleman M. (21), Daud A. (21), Sahad A. (21) og til fengsel i henholdsvis 7 år og to måneder, 7 år og tre måneder, og 7 år og ni måneder for drapsforsøk. En fjerde tiltalt, som i likhet med de tre øvrige ble dømt i tingretten, er frifunnet. Mellom 5 og 7 menn skal ha deltatt i angrepet.

Påtalemyndigheten er fornøyd med at lagmannsretten er enig med påtalemyndigheten hva gjelder bevisvurderingen for de tre tiltalte som ble domfelt, sier statsadvokat Carl Graff Hartmann til Document.

– Når det gjelder frifinnelsen av den ene tiltalte vil påtalemyndigheten benytte noe tid til å vurdere om det skal ankes, sier Hartmann, som var aktor i saken.

Alle de fire tiltalte er tidligere straffedømt for blant annet vold, ran og narkotika. Sahad og Suleman har to felles domfellelser, blant annet for sammen å ha ranet tre kvinner i mars 2019 ved bruk av batong og en pistol-replika.

I oktober pågrep politiet en femte mann (23) som er mistenkt for å ha deltatt i overfallet på Haugenstua. Også han er siktet for drapsforsøk. Saken mot ham er foreløpig ikke påtaleavgjort.

Politiet knytter overfallet til en langvarig voldelig konflikt mellom rivaliserende gjengmiljøer i henholdsvis Lørenskog og på Haugenstua.

– Særdeles skremmende

Angrepet var «særdeles skremmende» fordi de tiltalte var utstyrt med masker og store macheter, heter det i dommen.

Det ble stukket og hugget mot fornærmede en rekke ganger. Angrepet fortsatte da fornærmede forsøkte å komme seg unna og falt på bakken. Volden fremstår som meget brutal og hensynsløs og var uprovosert. Det må som nevnt legges til grunn at det egentlige målet for aksjonen var fornærmedes bror, men at de tiltalte likevel fortsatte voldsutøvelsen også etter at de var klar over at det ikke var ham de angrep. Slik lagmannsretten vurderer det, var det en ren tilfeldighet at fornærmede overlevde.

Offeret har fått alvorlige og varige skader.

Skadene i leggen og ryggen har ført til svekket motorikk og problemer med å gå lengre distanser. Han har nedsatt bevegelighet i venstre hånd og fingre samt vesentlig redusert kraft i armen. I tillegg til konstante smerter i hånden har han plager i ryggen som blant annet gjør det vanskelig å sitte over lengre tid.

Videre har han store psykiske plager etter voldshendelsen i form av søvnproblemer, depresjon og PTSD med hyppige gjenopplevelser (flashbacks).

Han tør ikke å gå ut alene, og har heller ikke vært i stand til å gå tilbake til sitt tidligere arbeid som vekter, og kan ikke arbeide som truckfører, som han opprinnelig hadde planlagt, heter det i dommen. De sakkyndige har satt den samlede skaderelaterte medisinske invaliditetsgraden til 43 prosent.

Avslørende rap-tekster

Politiet fant rap-tekster på Dauds mobiltelefon med skildringer som stemmer med hendelsen i Ole Brumms vei på Haugenstua, noe lagmannsretten merket seg.

Tekstene er opprettet på telefonen i første del av september 2020, kort tid etter hendelsen. Det er beskrevet «5 i en bil» som kjører til stedet med tre macheter. Dette stemmer med videoovervåkingen i Ole Brumms vei, som viser fem personer på stedet. Han sitter selv i baksetet – det er ingen telefoner, og bilen kjøres uten nøkkel («no key»). De har på masker, og han svinger sin «blade» og «putter den i hans back». Dette skjer «oppblock», det vil si på motstanderens territorium. Offeret omtales som en «turk», altså tyrker.

Fornærmede og hans bror har tyrkisk opprinnelse. Det er også beskrivelser om at offeret sklir og faller på bakken og blir stukket («chinged» eller «shanka») på nytt, og videre at han kaster macheten – «twenty inch» – i busken.

Tekstene inneholder konkrete beskrivelser som «stemmer påfallende godt» med hendelsesforløpet i Ole Brumms vei, skriver retten.

Under rettsforhandlingene påpekte aktor Carl Graff Hartmann at en Øyo-machete Daud hadde kjøpt var omtrent twenty inches, 20 tommer.

Daud hevder at han kjøpte macheten for å bruke den i en rap-video. Etter prøveinnspilling av en video skal han ha overlatt macheten og andre rekvisitter til en venn.

Veloverveid og planlagt

Det er etter bevisførselen ingen tvil om at machete-angrepet var veloverveid og planlagt, fastslår lagmannsretten.

Kort etter angrepet lette de tre etter nyheter om machete-angrepet de hadde vært med på.

Sulemans mobiltelefon ble brukt aktivt til en rekke søk på blant annet Oslo politidistrikts Twitter og nettsidene til VG. Angrepet fant sted mellom kl. 23.44 og 23.46. Allerede kl. 00.28 ble det åpnet en VG-artikkel om «knivstikking i Oslo». Også nettsidene til Dagbladet er besøkt flere ganger, og en artikkel om «knivstikking i Oslo» er åpnet.

Trodde det var videoinnspilling

Det var mørkt og gjerningsmennene var maskerte da de kom til Ole Brumms vei. Overfallet skjedde raskt og uten forvarsel.

Fornærmede gikk ut noe etter kl. 23.40 for å gå en tur med en kamerat. Kameraten forklarte i retten at han, på vei til fornærmede kort tid før, hadde passert en gruppe maskerte ungdommer. «Noen av dem hadde macheter. Han tenkte at dette ikke angikk ham, og at det kanskje dreide seg om en videoinnspilling.»

Angrepet startet med at fornærmede fikk et kraftig hugg i hånden med machete, mens de andre angriperne sto rett ved. Fornærmede begynte umiddelbart å blø kraftig. Det er ingen tvil om at de tiltalte fikk med seg dette. De løp likevel etter fornærmede og fortsatte angrepet da han forsøkte å komme seg unna. De fikk også med seg at det ble stukket og hugget gjentatte ganger mot fornærmede med macheter, og at han ble truffet flere ganger og etter hvert falt på bakken. Det var lett synlig at fornærmede var hardt skadet, blant annet ved at han blødde kraftig flere steder på kroppen. I rapporter og forklaringer fra politivitner er det beskrevet en stor blodpøl på bakken som måtte spyles bort etter hendelsen.

Ville «forsikre seg om at jobben var gjort»

Fornærmede og kameraten forklarte at angrepet startet ved at gruppen med maskerte menn kom mot dem på gangveien og stilte seg foran dem. En i gjengen spurte «om de hadde sett noen folk i området» eller lignende. Deretter trakk han uten forvarsel frem en machete og hugget fornærmede i venstre hånd.

[Fornærmede] og [kameraten] forsøkte å komme seg unna ved å løpe fra stedet. De løp i hver sin retning. De maskerte angriperne fulgte i samlet flokk etter [Fornærmede]. Han har forklart at én av dem ropte «det er broren til [N.N.]». Ingen fulgte etter [kameraten], som ikke ble skadet i hendelsen.

[Fornærmede] forklarte at han skjønte at han ikke ville klare å komme unna, og at han derfor sluttet å løpe. Idet han stanset, ble han hugget i ryggen med en machete. [Fornærmede] har forklart at alle i gjengen var ute etter å ta ham, og at flere av dem – kanskje tre personer – svingte macheter mot ham og forsøkte å treffe ham på nytt. Han klarte å dukke unna, men falt på bakken. Angriperne fortsatte å stikke mot ham med macheter, før de brått løp fra stedet. En av angriperne ble stående igjen en liten stund og møtte blikket hans før også denne personen løp fra stedet. [Fornærmede] oppfattet det som at han ville se resultatet av volden og forsikre seg om at jobben var gjort.

Hugget med stor kraft

Før fornærmede falt i bakken ble han hugget i ryggen.

Hugget var så dypt at det var nær ved å perforere høyre side av lungene. Hugget førte til to ribbensbrudd og må ha hatt stor kraft. Det vises til den rettsmedisinsk sakkyndiges rapport og forklaring om dette. På akuttmottaket ble det konstatert at små biter av ribbenene var borte. Sammen med andre skader, særlig de store og blødende sårskadene i hånden og leggen, ville angrepet med sikkerhet ha ført til døden ved forblødning om ikke fornærmede hadde fått helsehjelp, se også punkt 2 ovenfor. Den rettsmedisinske sakkyndige ga i sin forklaring for lagmannsretten uttrykk for at døden ville ha inntrådt raskt. Det var tale om en tidsmargin som kunne måles i minutter da han fikk livreddende hjelp fra familiemedlemmer og – kort tid etter – fra helsepersonell til å begrense blødningene. De objektive vilkårene for drapsforsøk er derfor oppfylt.

Minst to macheter ble brukt under angrepet. Dette er «meget farlige våpen», fastslår retten. De to machetene gjerningsmennene kastet fra seg, var henholdsvis 53 cm og 45 cm lange, med knivblader på henholdsvis 37 cm og 32 cm. Den største macheten veide over 600 gram.

En machete tilsvarende denne av merke Øyo ble brukt under angrepet. Bladet er 37 centimeter langt, og vekten er over 600 gram.

Det skal lite til før hugg og stikk med slike våpen får et dødelig utfall. Dette var de tiltalte utvilsomt innforstått med. Lagmannsretten er overbevist om at de tiltalte forsto at den omfattende volden med machete som de så at fornærmede ble utsatt for, ved kraftige hugg mot flere deler av kroppen, var potensielt dødelig – og ville føre til døden om han ikke raskt fikk hjelp. Om de ikke tenkte aktivt på at dette under selve angrepet, hadde de i det minste passiv kunnskap om det, jf. HR-2022-1323-A avsnitt 27. De tiltalte gjorde ingen ting for å hjelpe fornærmede, men etterlot ham alene og blødende på bakken. Det er ingen holdepunkter i bevisførselen for at de regnet med at han ville få rask helsehjelp. Det var sent på kvelden og få mennesker ute.

Mennene kastet fra seg to macheter da de løp fra stedet, en av merke Øyo som ble funnet i nærheten av åstedet. Daud hadde bestilt en slik machete på internett 29. juli 2020 og fikk den levert hjemme samme dag. Dauds DNA ble funnet på Øyo-machetens knivskaft, og DNA fra fornærmede på knivbladet.

Senere besøkte Daud også nettbutikken jula.no og klikket på en Kayoba-machete. Også en slik ble funnet i nærheten av åstedet.

Avslørende digitale spor

Digitale spor har vært viktige for å kartlegge hvor de involverte har beveget seg den aktuelle kvelden og natten. De tre dømte er tydeligvis klar over risikoen, men forstår åpenbart ikke hvor mange spor de etterlater seg. De setter telefonen på flymodus, eller legger den hjemme når de drar til Ole Brumms vei. Det hjelper ikke mye.

Bilen de hadde leid startes med en app, som ikke bare registrerer hvor bilen til enhver tid befinner seg, men også når motoren startes og stoppes. I tillegg hadde den et «infortainment»-anlegg mobiler kobler seg til over Bluetooth. All informasjon om dette ble hentet ut av politiet.

Daud hadde også en helse-app på sin telefon, den registrerer både hvor langt han går og når: «856 meter/977 skritt mellom kl. 21.36 og 21.54».

Mangel på teledata var trolig noe av grunnen til at den fjerde tiltalte ble frifunnet. Hans telefon ble ikke beslaglagt før drøyt halvannen måned etter drapsforsøket. Da var teledata for august 2020 ikke lenger tilgjengelig fra teleselskapet.

For tiltalte [N.N.] var disse opplysningene slettet av teleselskapet på grunn av tidsbegrensninger for lagring da etterforskningen mot ham startet. For [N.N.] har politiet derfor bare hatt tilgang til tekniske opplysninger på selve telefonen. Bevisbildet for [N.N.] er derfor ikke like omfattende som for de øvrige tiltalte.

Gjengkonflikt

Gjengmiljøet i Lørenskog knyttes til både narkotika- og voldskriminalitet. Dette miljøet har vært i konflikt med et gjengmiljø på Haugenstua, og i det sistnevnte miljøet er fornærmedes bror en sentral person. Det har vært en rekke alvorlige hendelser mellom disse gjengene der både stikk- og skytevåpen har vært brukt.

Det var flere skyteepisoder mellom gjengmiljøene våren 2020, blant annet på Åsen skole og ved Høybråten kirke. Machete-angrepet  skjedde få dager etter at hovedforhandlingen i tingretten i saken om Åsen skole var avsluttet 24. august 2020. «Det er neppe tilfeldig», kommenterer retten lakonisk.

Det er ingen holdepunkter for at [fornærmede] er tilknyttet de omtalte gjengmiljøene. Høyst sannsynlig var angriperne ute etter hans bror, [N.N.].

Ingen formildende omstendigheter

Borgarting Lagmannsrett gjør et fradrag i straffen på én måned for hver av de tiltalte for lang saksbehandlingstid, men konstaterer at det ikke er noen formildende omstendigheter ved de tiltalte eller den straffbare handlingen som får betydning for straffutmålingen.

Suleman M. er dømt til syv år og to måneder, Daud A. syv år og tre måneder, og Sahad A. syv år og ni måneders fengsel. De er også ilagt besøksforbud for fornærmede i fem år.

Fornærmede ble i tingretten tilkjent til sammen 1.073.700 kroner i oppreisningserstatning, tapserstatning og ménerstatning fra de tiltalte i fellesskap. Beløpet opprettholdes av lagmannsretten.

 

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!

 

Kjøp julegavene fra Document!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.