Afghaneren «Hafiz» (22) er siktet for drapsforsøk etter skuddene mot en bil på Sandaker i Oslo fredag. I fjor ble han frifunnet under uklare omstendigheter i en grov voldssak i Oslo tingrett.

Hafiz (ikke hans virkelige navn), som ble pågrepet i går, ble i dag varetektsfengslet for to uker i full isolasjon, begrunnet med faren for bevisforspillelse. Han nekter straffskyld og begjærte seg løslatt.

Hafiz oppgir på sin Facebook-side at han er fra Kabul, Afghanistan.

– Tøft å sitte fengslet

Retten la «vekt på sakens alvorlige karakter og den klare bevisforspillelsesfaren. Verken det at [Hafiz] har synes det har vært tøft å sitte i varetekt, at det går utover jobben hans eller at mistanken ligger i nedre sjikt, endrer på dette.»

Politiet fikk flere meldinger om skudd på Sandaker fredag kveld og fikk kontroll på en bil det var skutt mot. Det var imidlertid ingen skadde på stedet.

Det ble også skutt mot en bil på Torshov tirsdag for en uke siden, og politiet undersøker om det er en sammenheng mellom sakene.

Det var først mandag at 22-åringen ble pågrepet for Sandaker-skytingen.

Frifunnet for grov vold

I fjor ble Hafiz, sammen med tre andre innvandrergutter/-menn blankt frifunnet for grov vold under temmelig uklare omstendigheter.

Ifølge tiltalen statsadvokatene i Oslo tok ut dro de fire tiltalte fornærmede inn i en bil på Høybråten på Stovner i Oslo, «hvor de slo han gjentatte ganger før de dro han ut av bilen og slo og sparket han gjentatte ganger i hodet og på kroppen, også etter at han falt i bakken, samt rispet han med kniv på halsen, eller medvirket til dette.» Tildragelsen skal ha funnet sted 14. august 2020.

Hovedforhandling ble holdt i Oslo tingrett 16. og 17. september i fjor. Samtlige tiltalte erkjente seg ikke skyldig.

Det ble ført ni vitner.

Deretter la aktor ned påstand om at de tiltalte frifinnes. Det gjorde, naturlig nok, også samtlige forsvarere.

«… mye blod og behov for ambulanse»

Retten kom til samme resultat. Fra dommen:

Fredag 14. august 2020 rundt kl. 18.00 ble politiet oppringt av en melder som informerte om slagsmål i Linjeveien på Stovner i Oslo. Det ble gitt beskjed om at det var mye blod og behov for ambulanse. Da politiet og ambulansen kom til stedet møtte de fornærmede, [N.N.], som var blodig og forslått. Han var først tilbakeholden med å motta helsehjelp og prate med politiet, men oppga etter hvert fornavnet på fire gutter fra Stovner som skal ha stått bak voldsutøvelsen.

Litt senere på kvelden pågrep politiet to av dem, mens en tredje, som på tidspunktet var under 18 år, ble avhørt på politistasjonen før han ble dimittert.

Ikke kapasitet til å pågripe

Dagen etter ble den fjerde navngitte, Hafiz, besluttet pågrepet, men «Som følge av kapasitet hos politiet ble pågripelsen likevel ikke gjennomført.»

De tre pågrepne benektet å ha noe med saken å gjøre og erkjente ikke straffskyld i politiavhør. Hafiz ønsket ikke å forklare seg for politiet.

I retten forklarte han imidlertid at han hadde sovet hele dagen og våknet rundt klokken 17. Han dro på Vinmonopolet for å kjøpe en flaske vin og tok deretter t-banen til byen alene, hvor han møtte noen kamerater.

I avhør oppgav fornærmede de samme fire fornavnene som han oppga på stedet 14. august, og forklarte på hvilken måte hver og en av dem hadde deltatt i voldsutøvelsen.

Helt annen historie i retten

I retten fortalte han imidlertid en helt annen historie.

Kjernen i fornærmedes forklaring for retten var at han hele tiden hadde vært usikker på hvem som stod bak voldsutøvelsen da gjerningspersonene hadde hatt på seg maske/hette, men at han ble presset av politiet til å oppgi noen navn, selv om han ikke ønsket dette. Han forklarte at det var en kamerat av fornærmede som mente det måtte være de fire tiltalte, og at fornærmede stolte på det og at det var derfor han oppga de fire navnene. Han forklarte imidlertid også at han hadde «en liten sak» med en av de tiltalte og at det var derfor han trodde det kunne være de fire tiltalte som stod bak. Han forklarte videre at han har funnet ut hvem som stod bak voldsutøvelsen, og at dette er noen andre enn de fire tiltalte. Han påpekte også at han med [Hafiz] ikke hadde ment [Hafiz [etternavn]], men en helt annen person ved navn [Hafiz]».

Retten: Lite troverdig

Retten mente den nye versjonen virket «usammenhengende og oppkonstruert».

Retten mener fornærmedes forklaring i retten fremstod som lite troverdig. Hans ulike forklaringer på hvorfor han på stedet og etterfølgende politiavhør oppga de fire navnene, fremstod som usammenhengende og oppkonstruert. Hans forklaring om at han ble presset og ikke ønsket å oppgi navn harmonerer dårlig med hans forklaring om at han ville ta hevn og få noen dømt der og da og at det var årsaken til at han ikke fortalte til politiet at gjerningspersonene hadde på seg hetter/masker. Det er også påfallende at ingen av vitnene til hendelsen har forklart seg om masker/hetter. Fornærmedes forklaring i retten er videre vanskelig å forene med brevet fornærmede sendte politiet 27. januar 2021 der det fremgår at fornærmede ønsker å trekke anmeldelsen sin fordi han og vedkommende har «fikset opp mellom hverandre», at de møttes for to måneder siden og at de nå er «gode venner».

«… årsaker som retten bare kan spekulere i»

Retten konkluderer med at fornærmede, av uklare grunner, ikke ønsket at de tiltalte ble dømt.

Mye kan etter rettens syn tyde på at fornærmedes endrede forklaring skyldes at han – av årsaker som retten bare kan spekulere i – likevel ikke ønsker å få de tiltalte dømt for voldshendelsen. At [N.N.], [N.N.] og [N.N.] ble påtruffet i området kort tid etter hendelsen, at [Hafiz] ikke har ønsket å avgi politiforklaring, og at [N.N.] har forklart seg til dels forbeholdent for politiet, kan til en viss grad sies å underbygge dette.

Retten hadde likevel intet valg.

Bevisførselen gir imidlertid ikke noe sikkert faktisk grunnlag å basere avgjørelsen på. Beviskravet i straffesaker er strengt, og tiltaltes skyld skal være bevist ut over enhver rimelig tvil. Problemstillingen er altså ikke hva som fremstår som mest sannsynlig, i det enhver rimelig tvil om faktiske forhold av betydning for skyldspørsmålet skal komme tiltalte til gode.

Retten mener påtalemyndigheten ikke har ført tilstrekkelig bevis for de tiltaltes skyld i saken. Det er ingen øvrige bevis som knytter de tiltalte til voldshendelsen. Fornærmedes politiavhør bærer videre preg av en del motstridende opplysninger, og han fremstod i retten så lite troverdig – også på punkter som ikke direkte er knyttet til den endrede forklaringen – at retten ikke kan utelukke at fornærmede kan ha oppgitt feil navn til politiet. Samlet sett er retten ikke overbevist om at det var de fire tiltalte som utøvet vold eller medvirket til dette, og de skal følgelig frifinnes.

Dommen var enstemmig.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!