Nytt

Ranet og voldtekten mot Lisa begynte i grillhytta ved Voldsløkka barnehage sent om kvelden 8. desember i fjor. Grillhytta er skjermet fra Uelandsgate med et høyt plankegjerde. Foto Øyvind Thuestad

OSLO TINGRETT: «Abid» er dømt til fire års fengsel, hvorav ett år ubetinget for ran og voldtekt av «Lisa» (14) i Oslo i desember i fjor. Han er også dømt til å betale Lisa en erstatning på 200.000 kroner.

Voldtekten «ligger svært nær en overfallsvoldtekt», skriver retten, som finner flere skjerpende omstendigheter – blant annet at Abid tok kontakt med Lisa på snapchat kvelden etter voldtekten og spurte om hun var «klar for runde 2».

Abid er en av tre somaliske brødre som forrige uke stod tiltalt for ran, voldtekt og medvirkning til voldtekt i Oslo tingrett.

Abid innrømte voldtekten i retten, men dette er bare i begrenset grad formildende mener retten ved tingrettsdommer Sven Olav Solberg og meddommerne Anna Sandaker Glomm og Matthew Henrik Roman.

Aktor og bistandsadvokat fornøyde

Den betingede delen av straffen har en prøvetid på fire år.

Straffeutmålingen er i tråd med aktor statsadvokat Torunn Grans påstand, og hun sier seg fornøyd med dommen.

Også Lisas bistandsadvokat Trine Rjukan er fornøyd med dommen, sier hun til Document:

– Det er en riktig dom. Alvorlighetsgraden er så stor at det ville vært feil med noe annet enn fengelsstraff. For min klient er det viktig å se at så alvorlige overgrep får konsekvenser.

Rjukan legger til at hennes klient er fornøyd med erstatningen på 200.000 kroner.

Voldsløkka barnehage i Oslo. Foto Øyvind Thuestad

– For streng

Abids advokat Alexander Rydberg Greaker sier til Document at straffeutmålingen er for streng og vil bli anket:

– Retten har ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til at min klient har vært plassert på barnevernsinstitusjon i elleve måneder etter voldtekten. Ifølge Høyesterett skal frihetsbegrensningen som ligger i det å være plassert på institusjon være formildende på straffeutmålingen.

Voldtekten skjedde etter at Lisa først ble ranet. Abid erkjente i retten straffskyld for å ha vært med på ranet, men var forbeholden i
sin forklaring om egen delaktighet under selve ranshendelsen, ifølge dommen:

«Basert på fornærmedes forklaring, som støttes av øvrige bevis som nevnt, legges følgende til grunn som bevist utover enhver rimelig tvil:

Det var kontakt mellom fornærmede og tiltalte på snapchat i forkant, hvor det ble avtalt at de skulle møtes på Sagene den aktuelle kvelden. Det skulle skje en overdragelse av en mindre mengde hasj fra tiltalte til fornærmede. De avtalte å møtes på Rema 1000 i Mogata
på Sagene. Da de møttes sa tiltalte at fornærmede skulle bli med til et annet sted, der hasjen var. Tiltalte og fornærmede gikk så til Voldsløkka barnehage i Uelands gate 78, gikk inn i barnehagen og satte seg i en halvåpen hytte, en såkalt «grillhytte», inne i barnehagen. Det var mørkt på området. Inne på barnehagens område ventet en kamerat av tiltalte. Kameraten hadde hette over hodet og maskert ansikt, beskrevet som finlandshette av fornærmede. Heretter omtales personen som «den maskerte». Det utviklet seg raskt til en ranssituasjon der den maskerte tok sin arm rundt halsen til fornærmede, slik at hun følte hun ble kvalt. Den maskerte sa gjentatte ganger til fornærmede «gi meg mobilen din». Fornærmede ville ikke, og den maskerte spurte da om han skulle ta frem kniven, og sa «vil du at jeg skal bruke kniven». Fornærmede ga da fra seg telefonen. Videre ba den maskerte om koden til telefonen. Fornærmede ville først ikke gi den, men den maskerte gjentok trusselen om bruk av kniv, og fornærmede oppga koden. Den maskerte spurte så hva fornærmede hadde i jakka og i bagen, og truet igjen med å bruke kniven. Den maskerte og tiltalte gjennomsøkte så jakka og bagen til fornærmede, og tok en genser hun hadde i bagen. Deretter gikk den maskerte fra stedet og sa han skulle hente en til. Under opptrinnet var alle tre; fornærmede, tiltalte og den maskerte, i umiddelbar nærhet av hverandre inne i grillhytta i barnehagen.

Tiltalte har erkjent straffeskyld, og erkjennelsen legges til grunn. Tiltalte har medvirket fysisk til ranet ved å være til stede sammen med den maskerte, som han kjente fra før, og dermed besørge overtall i forhold til fornærmede. Tiltalte har også medvirket psykisk ved at den maskerte da visste de var i overtall. Videre har tiltalte deltatt i ranet, utover medvirkning, ved å lete gjennom bagen og lommene til fornærmede etter verdisaker.

Det er anført fra aktors side at hele avtalen med fornærmede om overdragelse av hasj, var en avtale gjort for å lure fornærmede inn i en felle med det formål å rane henne. Retten finner ikke dette tilstrekkelig bevist, men finner bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte medvirket til ranshendelsen, og dessuten var delaktig i deler av det, da det først oppstod en ranssituasjon inne i barnehagen.»

Nektet å forklare seg

Lisa har politiavhør og tilrettelagt avhør forklart seg om voldtekten, og tiltalte har i retten uttalt at det fornærmede forklarer stemmer, men har ikke villet forklare seg nærmere om hendelsen, påpeker retten.

Lisas forklaring «støttes av bevis i form av funn av sæd på fornærmedes lepper hvor dna-undersøkelse knytter tiltalte til funnet», fastslår tingretten:

«Basert på fornærmedes forklaring, som støttes av øvrige bevis som nevnt, legges følgende til grunn som bevist utover enhver rimelig tvil:

Der beskrivelsen av forholdet i post II slutter, ba fornærmede tiltalte om å få gå derifra. Etter litt fikk hun lov av tiltalte til å gå. Fornærmede begynte å gå vekk, men tiltalte gikk etter henne, og før fornærmede hadde kommet bort fra barnehageområdet tok tiltalte grep rundt nakken til fornærmede og la henne i bakken. Deretter truet tiltalte med å drepe fornærmede, og uttalte blant annet «nevn en god grunn til at jeg ikke skal stabbe deg eller drepe deg her og nå.» Videre at «hvis du er død kan du ikke si noe». Fornærmede ba om, og argumenterte for, at tiltalte ikke skulle drepe henne og at hun skulle få gå. Dette mens hun ble holdt nede av tiltalte. Tiltalte sa etter litt «gå opp på knærne», og videre «du kan gå hvis du suger meg». Fornærmede sugde så tiltalte sin penis til tiltalte fikk sædavgang.

Dette kom i munnen til fornærmede, som spyttet det ut. Deretter fikk fornærmede gå. Retten finner etter dette bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalen post I, og at han handlet forsettlig.»

Retten påpeker at straffen for en voldtekt av dette slaget ville gitt en voksen gjerningsperson «fengsel i området 5,5 til 6 år».

Straffen for et simpelt ran i øvre sjikt vil i utgangspunktet være fengsel i om lag ett år og seks måneder, skriver retten, og kommer dermed til at samlet straff for voldtekten og ranet dermed «i utgangspunktet etter rettens syn» vil være fengsel i 6 år og 6 måneder.

For grovt for ungdomsstraff

Retten vurderte ungdomsstraff, men konkluderte at saken var for alvorlig for den type straff:

«Omstendighetene er etter dette så grove at det av allmennpreventive hensyn og hensynet til opprettholdelse av den sosiale ro etter rettens syn er nødvendig å reagere med fengsel fremfor ungdomsstraff.»

Retten finner flere skjerpende omstendigheter:

«Fornærmede er for det første mindreårig, nærmere bestemt 14 år og 8 måneder på gjerningstidspunktet. Hun hadde rett forut for voldtekten vært utsatt for et ran hvor tiltalte var delaktig. Hun fikk flere drapstrusler både under ranet og den etterfølgende voldtekten, og voldtekten ligger svært nær en overfallsvoldtekt. Retten legger og til grunn som bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte tok kontakt med fornærmede på snapchat kvelden etter og spurte om fornærmede var «klar for runde 2» eller lignende.»

Lav alder formildende

I formildende retning kommer først og fremst tiltaltes lave alder, heter det i dommen. Tiltalte var 15 år og 9 måneder på gjerningstidspunktet:

«I praksis kompenseres tiltaltes lave alder dels ved at selve straffen reduseres noe, men i det vesentlige ved at en betydelig del av straffen gjøres betinget, i kombinasjon med en forlenget prøvetid. Se for eksempel nevnte HR-2016-1364 avsnitt 43-44.

Tiltalte har erkjent straffeskyld for begge forhold. En erkjennelse av skyld i slike saker vil ha betydning for fornærmede, ved at belastningen for fornærmede blir noe mindre ved at fornærmedes forklaring ikke bestrides. Videre har tiltalte under hovedforhandlingen beklaget hendelsen overfor fornærmede. Det som reduserer betydningen av erkjennelsen, er at den først kom under tingrettens behandling av saken, og dermed sent. Videre var det sikret biologiske spor som knyttet tiltalte til den omtalte voldtekten, og han var også tidlig under etterforskningen identifisert som en av to delaktige under ranet. Bevisene mot ham var således sterke. Videre har tiltalte forklart seg svært forbeholdent om egen rolle under ranet, og tiltalte har ikke ønsket å forklare seg nærmere om voldtekten. På spørsmål fra retten har tiltalte bekreftet at fornærmedes forklaring stemmer, men at han ikke truet med kniv. På spørsmål fra forsvarer bekreftet tiltalte at fornærmedes forklaring stemmer, uten å gjenta forbeholdet med trusler om bruk av kniv. Retten mener etter dette at det ikke foreligger en uforbeholden tilståelse, men det foreligger en tilståelse som likevel skal tillegges vekt i formildende retning.

Tiltalte har vært plassert på institusjon i regi av barnevernet etter barnevernloven § 4-24 (tvangsmessig plassering) i perioden 20. desember 2017 til 5. oktober 2018, med unntak av enkelte kortere perioder hvor han var rømt. Forsvarer har anført at dette må tas i betraktning i formildende retning jf. Rt. 2000 s. 822. Situasjonen var der at tiltalte en periode etter de straffbare handlingene var begått, hadde vært tvangsplassert på barneverninstitusjon (omtalt som X) etter barnevernloven § 4-24.»

Nektet å oppgi adresse

Det ble knappe to uker etter voldtekten fattet akuttvedtak om å plassere Abid på barnevernsinstitusjon. I Barnevernets/fylkesnemndas vedtak het det:

«…akuttplassering på institusjon er nødvendig for å hindre at [tiltalte] blir vesentlig skadelidende, idet heller ikke foreldrene vurderes å være i stand til å ivareta gutten på en forsvarlig måte.»

Abid opplyste under rettssaken at han bodde på Torshov i Oslo, men nektet å oppgi adresse eller hvem han bodde hos. Han nektet også å si hvordan han skaffer seg penger til livets opphold.

 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!

Les også