Norske medier gjør alt de kan for å dekke over kriminalitet begått av innvandrere. Torsdagens historie om kvinnen som er dømt for steinkasting mot politiet, er illustrerende.

Dette var hva NTB meldte torsdag:

En 33 år gammel motdemonstrant er dømt til 25 dagers fengsel for å ha kastet stein mot politiet på en Sian-demonstrasjon på Furuset i Oslo i fjor.

NTB siterer Rett24, som rapporterer om dommen mot kvinnen. Nettstedet refererer det ene tiltalepunktet kvinnen ble dømt for (straffeloven § 155), men lar behendig være å nevne det andre (straffeloven § 156). Kvinnen ble dømt for å ha kastet stein mot politiet, men også for å ha forulempet en politimann ved å gå helt opp i ansiktet hans, vise finger og skrike: «Jævla rasist! Fuck you!».

Rett24 er et nettsted som spesialiserer seg på nyheter som angår lov og rett. Slik beskriver de seg selv:

Rett24 har som formål å publisere uavhengig journalistikk og debatt om nasjonale og internasjonale rettsavgjørelser, lovforslag, uttalelser og bransjenytt for jurister.

«Uavhengig journalistikk» høres flott ut, men hvorfor er ikke et nettsted som Rett24 i stand til å gjengi en dom ordentlig?

Pekepinn om etnisitet

Det skulle vel ikke  være fordi «Jævla rasist! Fuck you!»-sitatet ville gi en pekepinn om den dømtes etnisitet – at den ikke var norsk?

Medier kan slomse og gjengi dommer litt unøyaktig, eller ihvertfall gjøre utvalg som kan synes tilfeldige. Men man forventer ikke det av et nettsted som spesialiserer seg på jus. Et nisjenettsted for jurister.

Rett24 sin nyhetsmelding er på fem korte avsnitt. Et av dem lyder slik:

En video avspilt i retten viser at kvinnen holder en stein i hver hånd, og gir en stein til en ung gutt. Gutten kaster deretter steinen mot en politibil. Politiet forklarte at også kvinnen kastet stein.

Hvor relevant er det at «Politiet forklarte at også kvinnen kastet stein» etter at dom har falt? For dette er jo ikke lenger bare politiets påstand, kvinnen er nå dømt for å ha kastet stein mot politiet. Rett24 omtaler det som om det er en påstand, mens det faktisk er slått fast av retten at det var det som skjedde.

I NTBs versjon heter det: «Ifølge politiet kastet kvinnen også stein.» Kanskje byrået skulle tatt seg bryet med å sjekke dommen? Det hadde tatt ca to minutter, redaksjoner har tilgang til dommene på domstol.no.

Så hvem var det som kastet stein mot politiet og politiets biler, og skrålte rasistbeskyldninger i trynet på politimannen? Jo, det var «En 33 år gammel motdemonstrant», ifølge NTB. Og Rett24.

Alisha fra Lørenskog

Document har lest dommen. Det er «Alisha» som er dømt til 25 dagers fengsel for å ha kastet stein mot politiet. Heller ikke etternavnet hennes er av typen «Hansen» eller «Olsen».

Den 33 år gamle kvinnen, bosatt i Lørenskog, deltok i demonstrasjonen mot Sian på Furuset 15. august i fjor – sammen med sin 14-årige datter. Hvor klokt er det å ta med sin mindreårige datter til en Sian-demo?

Øyenvitner fortalte i etterkant at det var mange mindreårige til stede på markeringen. Og at flere av de voksne bidro til å hisse dem opp. Er det dette man kaller voksne forbilder?

Kvinnen forklarte i Oslo tingrett at hun ble opprørt over at datteren ble pågrepet, skriver Rett24. Og NTB.

Hun som hadde plassert ammunisjon – stein – i hendene på en ung gutt, som i sin tur kastet steinen mot en politibil. Hva hun la i hendene på sin 14-årige datter vites ikke.

Hva skal man si?

Forserer sperringen sammen med to barn

Under Stopp Islamiseringen i Norge sin lovlige demonstrasjon på Furuset torg i Oslo 15. august i fjor hadde politiet satt opp gjerde ca. 50 meter fra der SIAN skulle demonstrere. Politibetjent [N.N.] er hundefører i fullt verneutstyr med en svart schäferhund. Hundeførerne er siste skanse for å verne SIAN mot voldelige angrep, og blir stilt opp i en rekke mellom motdemonstranter og SIAN, heter det i dommen.

«Det var mye sinne», heter det videre. Alisha «åpner gjerdet, og tar seg inn sammen med 2 barn» (min uth.). Politiet opplever «et voldsomt sinne» fra kvinnen:

Det møtte mange motdemonstranter tidlig. [N.N.] oppgav at det ikke tok lang tid før det oppstod en hissig stemning. Det var mye sinne. En politimann blir slått i hodet med jernrør. Det startet med at gjerdene politiet hadde løsnet ble revet ned. [N.N.] ser blant annet at tiltalte åpner gjerdet, og tar seg inn sammen med 2 barn. [N.N.] ber dem om å trekke seg ut. Han gir dem flere pålegg. [N.N.] opplever et voldsomt sinne fra tiltalte, og de hører ikke på det han sier. Han må derfor bort å få dem ut så han får lukket gjerdet. Tiltalte skriker «jævla politi, fuck the police». Tiltalte rekker finger mot [N.N.]. Han tar bilde av dette noe han oppgir at han normalt ikke gjør.

– Det kastes med en voldsom kraft. Det hagler stein

Intensiteten og volden øker på. Gjerdet er ikke tilstrekkelig for å holde motdemonstrantene ute, og innsatsleder beslutter å evakuere folkene fra Sian. Politiet kan ikke lenger kan garantere deres sikkerhet.

Motdemonstrantene flytter seg i et forsøk på å hindre evakueringen, men klokken 14.39 er Sians folk evakuert.

Kastingen av stein fra motdemonstrantene øker på. Det kastes stein på stein – noen på størrelse med en bowlingkule. Steinene treffer for det meste i uniformene til politiet, og på biler hvor ruter blir knust. Det kastes med en voldsom kraft. Det hagler stein.

Politiet prøver å presse motdemonstrantene vekk, men må gi seg. Politiet er i mindretall og klarer ikke å få demonstrantene tilbake med håndholdt gass. Politiet fikk derfor tillatelse til å bruke gassgranat som beredskapstroppen fikk lagt ut. Da klarte politiet å
trekke seg tilbake.

Dette bygger på politibetjent [N.N.] sin forklaring, som retten finner troverdig, og legger til grunn. Hans forklaring støttes også av forklaringen til et annet politivitne som nevnes i dommen.

– Pågrepet på en stygg måte

Tiltaltes forklaring avviker en smule fra politifolkenes:

Det er på det rene at tiltalte var tilstede under demonstrasjonen som en av mange motdemonstranter. Hun var der sammen med sin datter, en venninne av datteren, og flere andre ungdommer. Tiltalte oppgav i retten at hun aldri tidligere har deltatt på en demonstrasjon. Hun deltok på denne demonstrasjonen fordi datteren skulle dit med venner og hun ville ikke la datteren være alene på et slikt sted. Datteren hadde det vanskelig i denne perioden.

Tiltalte forklarte videre at venninnen til hennes datter ble pågrepet på en stygg måte. Det var etter dette at hun kastet stein på politibilen. Senere under demonstrasjonen ble datteren lagt i bakken uten at hun hadde gjort noe. Tiltalte så 5 politibetjenter over datteren. En satte kneet i ryggen hennes, tok på håndjern, og deretter låste henne inn i bilen. Tiltalte skrek gi meg barnet mitt, og sa at hun ikke gikk noe sted uten datteren. Politiet hørte ikke på henne, og begynte å spraye pepperspray og tåregass. Tiltalte oppgav at hun var i sjokk og har aldri sett noe lignende. Politiet behandlet ifølge tiltalte barn og ungdom på en voldsom måte. Hun handlet som hun gjorde på grunn av politiets behandling av barn og unge.

I følge politivitnet [N.N.] var datteren til tiltalte svært aktiv i demonstrasjonen, og aggressiv. En politioverbetjent var med på pågripelsen av tiltaltes datter:

Han oppgav i retten at han observerte datteren flere ganger under demonstrasjonen. Hun kastet både stein og annet mot politiet. På et tidspunkt var det flere demonstranter som løp rundt Furuset senter. Politiet ble da angrepet med stein fra 2 hold. [Politioverbetjenten] oppgir at han snur seg ved en tilfeldighet. Han ser da at datteren til tiltalte kommer målrettet gående mot politirekken som står og blir kastet stein på. Hun har en stein på størrelse med en appelsin i den ene hånden.

Datteren blir lagt i bakken av politiet, og påsatt håndjern siden hun er aggressiv. Det er mye steinkasting så for at hun ikke skal skade seg blir hun løftet bort. [Politioverbetjenten] oppgir at måten datteren blir påsatt håndjern er standard prosedyre fra politihøgskolen.

Retten finner politioverbetjentens forklaring troverdig, og har «ingen holdepunkter for at politiet har opptrådt i strid med standard prosedyre i den situasjonen politiet stod oppi.»

Tror ikke på tiltalte

Tiltalte erkjente straffeskyld for «å ha kastet potet og / eller tomat mot politiet, og 1 eller 2 steiner mot politibilene. Hun har imidlertid ikke
erkjent å ha kastet stein mot politibetjenter.»

Retten tror ikke på tiltaltes forklaring om at hun ikke kastet stein mot politiet.

Vitne [N.N.] oppgav i retten at han så tiltalte kaste stein hvertfall en gang så hardt hun kunne mot politiet. Han oppgav å være helt sikker på det. Han tror imidlertid at hun kastet flere steiner. [N.N.] så ikke hvor steinen havnet siden det kom stein fra alle kanter. SIAN var da ikke i nærheten av kastingen.

[N.N.]s forklaring underbygges av video og stillbilder fra video som er lagt frem i saken. Videoen viser at tiltalte holder en stein i hver hånd, og gir en stein til en ung gutt. Gutten kaster steinen mot en politibil.

Politivitnet [N.N.]s forklaring støttes av forklaringen til en annen politibetjent som oppgav at «tiltalte utmerket seg ved å være veldig delaktig i å kaste gjenstander mot politiet.»

Ifølge betjenten kastet hun blant annet mot politibiler hvor det stod flere politibetjenter. Mange steiner var nære på å treffe politi som stod ved bilene. Han oppgav at det i hovedsak var steiner som ble kastet, og det fremstod for ham som at Alisha prøvde å dra meg seg flere.

– Handlet i affekt

Retten fant det bevist at tiltalte kastet en stein og enten potet eller tomat mot politibetjenter og stein mot politibiler.

Tiltalte har forklart at hun handlet i affekt basert på måten politiet behandlet barn på. Retten har ingen holdepunkter som tilsier at politiet gikk utover standard prosedyrer, men gjorde det de kunne for å opprettholde ro og orden.

Alisha erkjente straffskyld etter tiltalen, inkludert for å ha vist fingeren til politibetjenten, og for å ha skreket «Jævla rasist! Fuck you!» til ham.

Tiltalte har forklart at hun har ansvar alene for datteren på 14 år. Faren er gift på nytt og ser datteren kun 1 til 2 ganger i året. Når det gjelder besteforeldre er det kun tiltaltes mor som bor i Norge. Moren sliter med hjerteproblemer og høyt blodtrykk. Hun kan ta vare på datteren, men sliter mye. Hun har derfor ifølge tiltalte begrenset mulighet til å ivareta datterens omsorgsbehov.

Datteren har over tid hatt det tøft, men har nå en positiv utvikling. Hun har ikke lenger kontakt med sin tidligere vennekrets. Tiltalte er redd for at en fengselsstraff for henne vil ødelegge for datterens positive utvikling.

Tiltalte angrer på det hun har gjort, og vil aldri mer delta på den type arrangementer. Hun skal begynne å studere til å bli sykepleier i august, og er redd for at livet skal bli ødelagt på grunn av denne saken.

– Kastet stein i påsyn av barn og ungdom

Retten vil likevel ikke gi samfunnsstraff som hennes forsvarer Erik Riis Dogger ba om: «Hensynet til straffens formål i denne saken taler mot en reaksjon i frihet. Retten har kommet til at det skal utmåles en ubetinget fengselsstraff.»

I skjerpende retning har retten vektlagt at tiltalte kastet stein i påsyn av barn og ungdom. Det har ikke fremkommet noen opplysninger i saken som tilsier at tiltalte forsøkte å få sin datter ut av situasjonen. Tvert i mot støtter forklaringene at tiltalte selv hadde en svært delaktig rolle i demonstrasjonen, og retten har blant annet sett på video at tiltalte gav en ung gutt en stein som han skulle kaste.

Det er formildende at tiltalte har erkjent forholdene, selv om hun ikke innrømmer å ha kastet stein mot politiet, skriver dommer Linn Eckhoff Dolva og hennes meddommere Morten Wilhelm Lund og Bara Abdullahi Jama.

Aktor krevde 30 dagers fengsel, men retten tar hensyn til at saksbehandlingstiden har vært «noe lang», og setter straffen til 25 dager.

Alisha oppgav i retten en netto månedsinntekt på 7.200, og slipper derfor å betale saksomkostninger.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.